Skin transplantasjon er fullstendig kirurgisk fjerning eller løsgjøring av friske hudområder fra hvilken som helst del av kroppen (vanligvis den indre siden av lår/overarm, rumpe, rygg) med påfølgende gjeninnføring av denne fjernede huden på et annet sted. Det er nå en av de mest brukte grunnleggende teknikkene innen plastisk kirurgi. Målet med huden transplantasjon er å dekke større, defekte hudområder som ikke lenger kan lukkes med konservativ terapi eller en enkel kirurgisk sutur.
Skin transplantasjon brukes også til å behandle sår hvis naturlige helingsprosess vil være svært langvarig og risikabelt. Dette kan for eksempel være tilfelle etter brannskader, brannskadeulykker og kroniske, terapiresistente sår. Viktige forutsetninger for å lykkes med transplantasjonen er et infeksjonsfritt, godt perfusert mottakersår og helt sunt donorvev. I følge observasjoner, jo nærmere donorstedet er såret som skal dekkes, jo bedre blir de estetiske resultatene.
Årsaker til hudtransplantasjon
Blant de vanligste årsakene som fører til åpne sår som ikke kan leges eller lukkes ved konservativ eller standard kirurgisk terapi er store skader etter ulykker og arterielle eller venøse karsykdommer (åpne huddefekter ofte på bena, f.eks. bein sår, "åpne ben"). Større områder med brannskader eller brannskader og store huddefekter forårsaket av sår (f. trykksår = "magesår forårsaket av liggende”, diabetiske sår osv.) kan også nødvendiggjøre en hudtransplantasjon.
Det er derfor ønskelig å dekke slike sår så raskt som mulig, siden store, åpne sårflater danner inngangsporter for bakterie og har dermed en liten tendens til infeksjon. I tillegg skiller kroppen kontinuerlig ut proteinrik væske inn i/over de ikke-helende sårene, noe som avhengig av størrelsen på defekten kan føre til økt eller til og med livstruende væsketap. Likeledes går hudens naturlige funksjon som beskyttende barriere tapt i disse områdene, slik at vevet rett under er i fare og lettere kan skades.
Det er to forskjellige typer vanlige transplantasjoner som ofte brukes i plastisk kirurgi: helhudstransplantasjon og delt hudtransplantasjon. For begge prosedyrene kan enten såkalte "autologe transplantater" (autologe transplantater/hudområder: giveren og mottakeren er samme person) eller "fremmed hudtransplantater" (allogene transplantater: giveren og mottakeren er ikke samme person) bli brukt. Sistnevnte metode må alltid brukes hvis mer enn 70 % av den berørte personens hud er skadet og pasientens egen hud ikke er tilstrekkelig til å dekke dette store sårområdet.
Ved helhudstransplantasjon fjernes hudområder som består av de to øverste hudlagene (epidermis/epidermis og hele dermis/dermis) og hudvedhengene (hår follikler, svettekjertler, etc.). Disse graftene er veldig tykke (0.8-1.1 mm) sammenlignet med delte hudtransplantater. Såret som følge av fjerningen må lukkes med en primær sårsutur, og derfor kan kun mindre transplantater fjernes.
I løpet av prosedyren vil det dannes arr i fjerningsområdet, noe som betyr at det ikke kan brukes til videre fjerning. Til tross for langsommere vekst, er det kosmetiske og funksjonelle resultatet betydelig bedre enn ved delte hudtransplantater. Denne typen graft foretrekkes for dypere, mindre, ikke-smittsomme sår.
I sammenheng med hudtransplantasjon i full tykkelse, er teknikken med å produsere en forskyvning eller svingende hudflik også mulig, forutsatt at intakt, sunn hud er tilgjengelig i umiddelbar nærhet av såret som skal behandles. I denne teknikken skjæres en hudflik ut på tre sider og svinges over sårområdet og festes senere på plass. Fordelen her er at det svingbare transplantatet opprettholder kontakt med det opprinnelige hudområdet på ett punkt, og dermed letter blod sirkulasjon og vekst.
Delte hudtransplantater bevarer vanligvis bare overhuden og deler av dermis og er tynnere (0.25-0.75 mm) enn hudtransplantater i full tykkelse. Fordelen som følger av dette er at sårområdene som dannes ved fjerningen, vanligvis gror spontant innen 2- 3 uker og donorområdet kan til og med brukes flere ganger (i motsetning til full hudfjerning er det ingen arrdannelse). For fjerning av delt hud, spesialkniver (dermatom, Humby-kniv) kreves, men såkalte "mesh-grafts" kan også produseres ved hjelp av en annen spesiell enhet ved å lage mesh-lignende snitt i den fjernede huden. Disse graftene er 1.5-8 ganger overflatearealet av det opprinnelig fjernede hudområdet, og muliggjør dermed dekning av spesielt store sårområder. Ytterligere fordeler med delte hudtransplantater er at sår med dårlig blod forsyning og ikke smittefri kan dekkes. En ytterligere metode for å oppnå hudtransplantasjoner er dyrking av autolog hud med utgangspunkt i individuelle, fjernede hudceller, som vokser på kunstige næringsmedier i laboratoriet i løpet av 2-3 uker for å bli transplanterbare preparater.
Alle artiklene i denne serien:
