Kort overblikk
- Beskrivelse: Forbindelse mellom et hulrom fylt med puss, f.eks. forårsaket av en betent tannrot, og munnhulen.
- Symptomer: Til å begynne med utvikles mild hevelse og rødhet i tannkjøttet, samt en følelse av trykk på tannen; over tid øker smertene til puss tømmes ut i munnhulen via tannfistelen.
- Årsaker: Årsaken til tannfistler er vanligvis betennelse i tannen, tannroten eller tannrotspissen.
- Prognose: Ved behandling i tide er sjansene for bedring gode. Hvis den ikke behandles, kan tannfistel føre til tap av tenner og skade på kjevebenet i det lange løp.
- Behandling: Så tidlig som mulig; behandling med antibiotika; fjerning av den betente rotspissen, uttrekking av den berørte tannen om nødvendig; åpning av fistelen ved et mindre kirurgisk inngrep.
- Diagnose: Samtale med legen (anamnese), fysisk undersøkelse (f.eks. inspeksjon av tenner og munnhule, kuldeprøve på affisert tann, røntgen).
Hva er en tannfistel?
Tannfistler er unaturlige, rørlignende passasjer eller forbindelser mellom et hulrom fylt med puss og slimhinnene i munnhulen (for eksempel tannkjøtt). Fistler tjener til å la væsker som puss, som har samlet seg i hulrommene i vevet på grunn av betennelsen, strømme gjennom eller ut. Prinsippet kan sammenlignes med en dreneringskanal.
Fistler på tann eller tannkjøtt oppstår vanligvis på grunn av infeksjon med bakterier ved roten eller tuppen av tannen. I de fleste tilfeller er tannen forhåndsskadet av karies, noe som gjør at bakterier og andre patogener trenger inn i tannroten og formerer seg.
Dette forårsaker betennelse i vevet. I det videre kurset dannes det en lomme med puss. Ved økt trykk åpner tannfistelen seg og det purulente sekretet dreneres deretter fra infeksjonskilden (basen av fistelen) via fistelkanalen inn i munnhulen.
Hvordan skiller tannfistler, tannabscesser og afte seg fra hverandre?
Tannfistler, abscesser og afteer skiller seg fra hverandre i årsak og struktur. Afte er smertefulle, men vanligvis ufarlige lesjoner i munnslimhinnen. De utvikler seg som et resultat av en sterk reaksjon fra immunsystemet, som får vev til å dø. Triggere er for eksempel sykdommer, skader eller stress. Afte heler vanligvis av seg selv i løpet av få uker.
Fistler og abscesser utløses vanligvis av bakterier som invaderer vevet i munnhulen, formerer seg der og forårsaker betennelse. Mens det resulterende puss i en fistel ofte tømmer seg under overdreven trykk, er fokuset for betennelse i en abscess innkapslet av det omkringliggende vevet. En abscess må alltid åpnes kirurgisk.
Mens abscesser og afte vanligvis dannes i hele munnhulen, for eksempel på ganen eller tungen, utvikles tannfistler vanligvis bare på tannkjøttet over individuelle tenner.
Hvordan gjenkjenner du en fistel i munnen?
En tannfistel utvikler seg vanligvis på bare én tann i under- eller overkjeven. Symptomene er svært svake i begynnelsen. Ofte føler de som er berørt i utgangspunktet bare en hevelse i tannkjøttet og en følelse av trykk eller spenning på tannen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, dannes en liten, blemmelignende forhøyning over tannen på munnslimhinnen og fylles med puss. Det betente området er unaturlig rødt og noen ganger følsomt for berøring.
Hvis det samler seg for mye puss og trykket i tannfistelen blir for stort, sprekker det til slutt og puss tømmes gjennom fistelkanalen inn i munnhulen. I de fleste tilfeller avtar smertene kort på denne måten. Selve fistelen forsvinner imidlertid ikke og fylles med puss igjen etter kort tid.
Siden symptomene vanligvis avtar igjen når fistelen sprekker, oppsøker pasienter ofte ikke tannlegen på flere uker eller måneder. Noen lider har en tannfistel i årevis før de oppsøker tannlegen.
For å fremskynde helbredelsen og unngå sekundær skade, bør du oppsøke tannlege så snart som mulig hvis symptomene vedvarer.
Hvorfor får du en tannfistel?
Den vanligste årsaken til en tannfistel i munnhulen er en bakteriell betennelse i tannroten, eller nærmere bestemt tannrotspissen. Vanligvis kommer bakteriene (hovedsakelig streptokokker og stafylokokker) til tannroten når tannen allerede er forhåndsskadet av for eksempel karies. Hvis betennelsen forblir ubehandlet over lengre tid, dannes det til slutt en tannfistel over den betente tannen.
Røyking, dårlig kosthold (for eksempel mye sukker) og dårlig tannhygiene øker også risikoen for tannfistler og bremser samtidig tilhelingen. Andre risikofaktorer er: Betennelse i munnslimhinnen, tannbetennelse, svekket immunforsvar og skader i munn og svelg.
Hvem er berørt?
Tannfistler, som skyldes infeksjoner i tenner, tannrøtter og periodontium, rammer først og fremst personer mellom 20 og 40 år. Tannfistler forekommer imidlertid i alle aldre, inkludert barn og ungdom.
I tillegg er personer med allerede eksisterende tilstander (som diabetes mellitus, bronkial astma) eller immunkompromitterte personer (for eksempel etter en stamcelletransplantasjon eller kjemoterapi), samt storrøykere og alkoholikere, oftere påvirket av infeksjoner i munnhulen.
Hvor farlige er fistler i munnen?
Hvis pasienter ikke oppsøker medisinsk behandling, kan betennelsen utvikle seg. I prosessen blir det åpne såret gjentatte ganger infisert med bakterier. Betennelsen sprer seg og kan også skade kjevebenet.
I sjeldne tilfeller blir en fistel blokkert, kapsler seg inn og blir en abscess. Det er da en risiko for at bakteriene fra samlingen av puss i abscessen sprer seg gjennom blodbanen og forårsaker blodforgiftning (sepsis). Dette gjelder spesielt for abscesser som ikke behandles eller ikke behandles i tide.
Sepsis er livstruende for de som er rammet, da det i alvorlige tilfeller fører til svikt i vitale organer som hjerte eller nyrer. Pasienter skal få medisinsk behandling så raskt som mulig på sykehus, vanligvis på intensivavdeling.
Tannfistler kommer noen ganger tilbake til tross for behandling. I dette tilfellet er fornyet behandling av tannlege nødvendig.
Hvordan behandler du en tannfistel?
Tannlegen behandler vanligvis en tannfistel med antibiotika for å begrense spredningen av bakterier. Den berørte personen tar disse som en tablett hver dag. Legen bestemmer dosering og bruk avhengig av hvor langt betennelsen har kommet.
For å spesifikt bekjempe betennelsen og unngå antibiotikaresistens, er det noen ganger nødvendig å få patogenet bestemt i et laboratorium (antibiogram).
Hvis årsaken til tannfistelen er en betent tannrot, fjerner legen den berørte delen av rotspissen (rotspissreseksjon). I noen tilfeller er det nødvendig å fjerne tannen helt for å stoppe betennelsen.
Dette fører til at puss renner ut i munnhulen, og om nødvendig suger legen av eventuelt gjenværende puss i såret med en liten sugekopp. Selv etter denne prosedyren, foreskriver legen vanligvis antibiotika for å fremskynde helbredelsen og redusere risikoen for fornyet betennelse.
Hvis betennelsen er lokalisert, årsaken til betennelsen er eliminert, og det ikke er andre risikofaktorer (f.eks. immunsvikt), bruker legen noen ganger ikke antibiotika.
Ofte er disse tiltakene tilstrekkelige for at en tannfistel skal gro. I noen tilfeller kommer imidlertid tannfistler tilbake til tross for behandling (for eksempel på en rotbehandlet tann eller etter at en tann er trukket ut). Da er et nytt besøk til tannlegen nødvendig.
Under ingen omstendigheter bør du lansere eller klemme en tannfistel selv. Dette kan føre til at betennelsen forverres og forsinker tilheling.
Effekten av disse hjemmemidlene er ikke tilstrekkelig bevist vitenskapelig. Spør tannlegen om råd før du bruker dem.
Etter behandling av tannfistel er det nødvendig for de berørte å få tilhelingsprosessen sjekket regelmessig av tannlegen inntil symptomene har gitt seg. På denne måten reduserer berørte personer risikoen for komplikasjoner og forhindrer fornyet betennelse.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Ved tannpine og symptomer i munnområdet er tannlegen første kontaktpunkt. Tannlegen gjennomfører først en detaljert konsultasjon med pasienten (anamnese). Legen vil for eksempel spørre hvor lenge symptomene har vært tilstede og om pasienten opplever smerter eller andre symptomer (som feber).
Deretter undersøker han tennene og munnen. For å gjøre dette undersøker han tennene og munnen for visuelle iøynefall som hevelse, unaturlig rødhet, misfarging eller skader.
Tannlegen tar deretter røntgenbilder av kjeven. Disse viser hvor langt betennelsen har kommet og om kjevebenet allerede er påvirket.
Ved komplikasjoner, som for eksempel betennelse i kjevebenet, vil tannlegen henvise pasienten til munn- eller kjevekirurg. Ved behov vil sistnevnte utføre ytterligere undersøkelser som ultralydundersøkelse (sonografi), computertomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MR) for å vurdere spredning av betennelsen og mulig skade på kjevebenet.
Hvordan forebygge tannfistel?
For å forebygge tannfistel anbefaler tannleger at en begynnende betennelse i tann eller tannrot behandles så raskt som mulig. Det er best for de berørte å kontakte tannlege så snart de opplever de første symptomene, som trykkfølelse, hevelse og/eller lett smerte.
- Sørg for grundig, daglig munn- og tannhygiene.
- Rengjør vanskelig tilgjengelige områder og mellomrom med tanntråd.
- Få tennene dine kontrollert av tannlegen minst én gang, helst to ganger i året.
- Få tennene profesjonelt renset av tannlegen minst en gang i året.
- Styrk immunforsvaret ditt: spis et balansert kosthold, tren regelmessig, unngå stress og oppretthold dine sosiale kontakter.
