Hvordan tas pillen? | P-pillen

Hvordan tas pillen?

Pillen er tilgjengelig i en pakke med 21, 22 eller 28 tabletter. Du begynner å ta pillen med den første tabletten i en pakke den første dagen av menstruasjonsblødningen. En tablett tas deretter hver påfølgende dag frem til 21. eller 22. dag.

Dette følges av en pause på syv eller seks dager der ingen tabletter tas. Så begynner å ta den første tabletten i en ny pakke igjen. For pakken med 28 tabletter tas en tablett hver dag.

Hvis de 28 tablettene i en pakke er ferdig oppbrukt etter 28 dager, begynner du å ta den første tabletten i en ny pakke umiddelbart uten pause. De siste 8 tablettene i pakken med 28 tabletter er placebo, slik at det totalt bare tas ett hormon de første 22 dagene. I perioden da nei hormoner tas, er det vanligvis en tilbaketrekningsblødning som ligner på menstruasjonsblødning, da kjønnshormonene trekkes ut av kroppen i løpet av denne tiden.

I tillegg til makro- og mikropillen er det også minipillen. Det spesielle ved minipillen er at den bare inneholder progestiner. De gestagenholdige tablettene må tas alle 28 dager av syklusen.

Det er derfor ingen dager uten å ta dem. Det er også viktig når du tar minipillen at det alltid må tas nøyaktig samtidig, ellers vil det ikke fungere trygt. Maksimal tidsforskjell er to timer.

Effekten av minipillen ligner på makro- eller mikropillen, men utløses bare av ett kjønnshormon (progestin). LH og FSH sekresjon undertrykkes i minipillen og i makro- og mikropillen. Derimot, eggløsning er bare forhindret hos ca 45% av kvinnene.

Videre er det en forstyrrelse i modning av egget (follikkelmodning), hemming av veksten av slimhinnen i livmor og forebygging av implantasjon av et egg (spredning og nidasjonsinhibering av endometrium), fortykning av cervical mucus (cervical mucus) og endringer i mobiliteten til eggledere (tubae uterinae). Minipillen ble utviklet for risikopasienter. De østrogenrelaterte bivirkningene forekommer derfor ikke hos disse pasientene. Minipillen øker derfor ikke deres eksisterende risikofaktorer, for eksempel risikoen for trombose, og er et godt og trygt prevensjonsmiddel for disse høyrisikopasientene.