Kroppshulrom

Introduksjon

Kroppshulrom er hule mellomrom som forekommer i forskjellige områder av kroppen. Et kroppshulrom kan bare beskrives som sådan når det er helt lukket av torsoveggen. Dette resulterer i en topografisk, dvs. en posisjonsavhengig inndeling av kroppshulen.

Topografisk klassifisering: Brysthulen (Cavitas thoracis) Bukhulen (Cavitas abdominalis) Bekkenhulen (Cavitas bekkenet) Et tydelig skille mellom disse hulrommene eksisterer bare mellom brysthulen og bukhulen. Her, den diafragma, som er så viktig for puste, danner en klar anatomisk grensestruktur mellom disse to hulrommene. En slik anatomisk grense mangler i bukhulen og bekkenhulen. Man snakker her om en kontinuerlig overgang av hulrommene.

• Brysthulen (Cavitas thoracis)
• Bukhulen (Cavitas abdominalis)
• Bekkenhule (Cavitas bekken)

Alvorlige huler

Serøse huler er sprekkerom som ligger innenfor de nettopp beskrevne topografiske kroppshulen. De er foret med en to-lags tunica serosa, som bidrar betydelig til forskyvbarheten til Indre organer. Dette gjøres av en væskefilm som ligger på toppen av den. Serøse hulrom kan også klassifiseres som følger: Pleural hulrom (Cavitas pleuralis) Perikardial hulrom (Cavitas pericardiaca) For ikke å forveksle bukhulen (Cavitas abdominalis) med bukhulen i buken (Cavitas peritonealis abdominis), er sistnevnte også kalt bukhulen.

• Pleural hulrom (Cavitas pleuralis)
• Perikardial hulrom (Cavitas pericardiaca)
• Peritoneal hulrom (Cavitas peritonealis) Peritoneal hulrom i underlivet (Cavitas peritonealis abdominis) Peritoneal hulrom i bekkenet (Cavitas peritonealis bekken)
• Peritoneal hulrom i underlivet (Cavitas peritonealis abdominis)
• Bekkenhulen i bekkenet (Cavitas peritonealis bekken)
• Peritoneal hulrom i underlivet (Cavitas peritonealis abdominis)
• Bekkenhulen i bekkenet (Cavitas peritonealis bekken)

Bygging av serøse huler

Som nevnt ovenfor dannes serøse huler fra tunica serosa. Denne består av to deler eller "blader". Strukturen til serøse hulrom er alltid den samme.

Det viscerale bladet (Serosa visceralis) omgir organene parietalbladet (Serosa parietalis) danner den ytre grensen. Den strekker også veggen i det serøse hulrommet. Navngivningen av "bladene" krever igjen en oppdeling i de forskjellige serøse hulrommene.

I bukhulen (Cavitas peritonealis) snakker man om bukhinnen viscerale som visceral leaf og peritoneum parietale som parietal leaf Fleurhulen (Cavitas pleuralis) har på den ene siden en vil gråte visceralis som visceral leaf og en pleura parietalis som parietal leaf Perikardialhulen har en perikard serosum Begrepet "serosum" brukes som en ekstra betegnelse, siden det også er perikardium fibrosum for den ytre delen av hjertesekken. De fungerer ofte som kanaler for fartøy og nerver. For å gjøre dette mulig er de helt lukket av serosaen.

• Det viscerale bladet (Serosa visceralis) omgir organene
• Parietalbladet (Serosa parietalis) danner den ytre grensen. Den strekker også veggen i det serøse hulrommet.
• I bukhulen (Cavitas peritonealis) snakker man om visceralt bukhinne som visceralt blad og om parietalt bukhinne som parietalt blad
• Fleurahulen (Cavitas pleuralis) har på den ene siden en visceral pleura som visceral leaf og en parietal pleura som parietal leaf
• Hjertehulen har en perikard serosum. Begrepet "serosum" brukes som en tilleggsbetegnelse, ettersom det også er perikardfibrosum for den ytre delen av perikardiet

Området der de indre og parietale bladene som er diskutert ovenfor, smelter sammen kalles meso.

De har en veldig spesiell funksjon. Det er derfor en duplisering av serosaen. Festingen av denne dupliseringen til koffertveggen kalles en radix.

Ledningsveier som går inn bindevev tråder og dermed også koble organer kalles også leddbånd (ligamenta). Dette begrepet er også kjent fra anatomi til bevegelsesapparatet og støtteapparatet. Styrken til disse leddbåndene kan imidlertid ikke sammenlignes med leddbåndene til ligamentapparatet til ankel or håndledd. Serøs væske mellom de to bladene har også en viktig fysiologisk betydning. For eksempel har det kapillær vedheft, som forårsaker en glidende kohesjon av kontaktflatene. Per definisjon er serøs væske et transudat, dvs. et filtrat av blod plasma uten mobilinnhold.