KISS syndrom er et klinisk bilde innen pediatri (barnemedisin) og beskriver en serie lidelser relatert til barnets øvre cervikale ledd eller cervical ryggrad. Uttrykket “KISS” er et akronym for kinetisk ubalanse på grunn av suboccipital belastning. Syndromet ble definert av kirurgen og manuellterapeuten Heiner Biedermann. En symptomatologi som tilsvarer KISS syndrom men forekommer hos skolebarn kalles øvre cervikal dyspaksi og dysgnosia (KIDD syndrom). Disse barna er iøynefallende for Mangel på konsentrasjon og ytelse og læring vanskeligheter. Grunnlaget for oppstarten av KISS syndrom er antagelsen om at forstyrret holdning så vel som atferdsforstyrrelser i spedbarn og småbarn skyldes et symptomkompleks som er relatert til fødselsprosessen og visse risikofaktorer. Disse risikofaktorene inkluderer:
- Traumatisme i livmorhalsen (skade på livmorhalsen) under fødsel - f.eks. Fra ekstraksjonsanordninger (fødetang)
- Intrauterine posisjonsavvik (barnets ugunstige stilling i livmor) - f.eks. Bekkenendepresentasjon.
- Langvarige trykkontraksjoner
- Flere graviditeter (f.eks. Tvillinger).
- Fall i tidlig barndom
- Rask fødsel
- Sectio caesarea (keisersnitt)
Ifølge Biedermann er berørte KISS-barn merkbare av en asymmetrisk holdning, en fast ensidig soveposisjon og følsomhet for berøring i området av hals. I følge Biedermann er det ofte en sidepreferanse med hensyn til motorfunksjon. En forvrengning (belastning) og subluksasjon (ufullstendig ledddislokasjon) i det atlantoaksiale leddet (ledd mellom den første nakkevirvel (atlas) og det andre nakkevirvel (akser); “hode ledd ”) postuleres som årsaksfaktor. Følgende symptomer, også referert til som posturale asymmetrier, er forenet i diagnosen KISS syndrom:
- Ansiktsasymmetri
- Gluteal fold asymmetri (asparges asymmetri).
- Temporomandibular leddasymmetri
- Ophistotonic holdning (økt tone i extensor muskler i ryggen, spesielt den cervical ryggraden, noe som resulterer i en stilling som er sterkt vippet bakover).
- Infant skoliose (ikke-fysiologisk bøyning av ryggraden til siden).
- Misdannelser i hodeskallen
- Torticollis (skjevhet i hodet)
Videre er følgende symptomer assosiert med KISS syndrom:
- Arm plexus lammelse (lammelse av plexus brachialis).
- Fever
- Fotfeilposisjoner - f.eks. Sigdefot
- Dysplasi i hoften (hoftemodenhetsforstyrrelse).
- Kolikk (krampete magesmerter)
- Muskuløs hyper- eller hypotoni (økt eller redusert muskelspenning).
- Strabismus (myse)
Ifølge Biedermann fremstår symptomene som beskrevet opprinnelig som en funksjonell lidelse, men kan manifestere seg morfologisk hvis de ikke behandles. Konsekvenser som hovedsakelig påvirker barnets atferd og fører til lidelser er:
- Motorisk utviklingsforsinkelse
- Skrikende tendens
- søvn~~POS=TRUNC forstyrrelser~~POS=HEADCOMP
- Drikkevansker eller ammevansker
KISS syndrom fremstår som et mangesidig klinisk bilde. Ovennevnte symptomer forekommer ofte, slik at mange spedbarn med bare mindre abnormiteter kan tilskrives denne diagnosen. Videre går asymmetrier tilbake spontant de første månedene av livet og krever derfor ikke behandling. Bevisene for denne sykdommen eller behovet for behandling anerkjennes ikke av konvensjonell medisin. I følge Biedermann kan KISS syndrom hovedsakelig behandles med manuell terapi metoder. En rekke metoder er nevnt, som er oppsummert i det følgende. Målet med terapi metoder er å gi barnet en korrigerende impuls.
Terapimetoder
- Atlasterapi ifølge Arlen - Atlasterapi ifølge Arlen er en skånsom, manuell prosedyre, som er tilordnet manuell medisin. Det innebærer en refleks og regulatorisk innflytelse på det autonome og perifere nervesystemet gjennom en skånsom manuell impulsteknikk på tverrprosessene til den første nakkevirvel (synonymer: atlas; C1).
- Dorn terapi - Dorn-terapi er en komplementær medisinsk manuell metode, som er relatert til kiropraktikk og inkluderer også elementer av Tradisjonell kinesisk medisin (TCM).
- Kraniosakral terapi - Kraniosakral terapi (synonymer: craniosacral terapi; craniosacral terapi; CST) er en behandlingsform avledet fra WG Sutherlands craniosacral osteopati (1930) og tilhører feltet manuell medisin. Grunnlaget for kraniosakral terapi er det kraniosakrale systemet, som er preget av den funksjonelle enheten til kraniet (benete skull) Og sacrum (sakrum).
- Manuell terapi - Manuell terapi (latinsk manus: “hånd”) er en form for terapi der terapeuten arbeider utelukkende med hendene (manuell terapi; manuell terapi). Det behandler hovedsakelig smerte i ryggen, skjøter eller muskler. Det er basert på antagelsen om at forskyvning av ryggvirvler fra deres fysiologiske (normale) posisjon kan føre til irritasjon av nervesystemet. I tilfelle slik irritasjon av nervesystemet, det kalles også blokkering av ryggraden. Med hjelp av manuell terapi, disse blokkeringene er løst og symptomet behandlet på denne måten.
- Myoreflex terapi - Myoreflex-terapi er en terapeutisk prosedyre for behandling av økt grunnleggende spenning i skjelettmuskulaturen, som er forbundet med belastning på både den omkringliggende bløtvevsstrukturen og skjøter. Ved å skape såkalte konverteringsstimuli beveges kroppen gjennom en balansere produksjon for å regenerere muskuloskeletalsystemet.
- Osteopati - Osteopati er et overveiende manuelt diagnostisk og terapeutisk konsept som går tilbake til den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828-1917). Det refererer til diagnosen og terapi av dysfunksjoner av noe slag, i henhold til Still, lidelser og bevegelsesbegrensninger i fascia og skjøter kan også utløse symptomer i andre organer og kroppsregioner.
- Terapi i henhold til Vojta - Vojta-konseptet ble utviklet på 50-tallet av nevrologen og nevropediatrikeren Dr. Vaclav Vojta (1907-2000) og brukes i nevrologiske, nevropediatriske så vel som nevroortopediske kliniske bilder. Prinsippet består av den såkalte refleksbevegelsen (refleksbevegelse), og derved blir elementære bevegelsesmønstre i skadet sentralnervesystem og muskuloskeletale systemet gjort tilgjengelig igjen for pasienten.
- Terapi i henhold til Castillo-Morales - Terapien ifølge Castillo-Morales er et helhetlig terapikonsept, hvis grunnlag er kunnskapen om nevromotorisk utvikling. Både barn og voksne som lider av nevrologiske lidelser blir behandlet. Videre er den såkalte orofacial reguleringsterapien et behandlingsfokus for dette konseptet: Her er en forbedring i kommunikasjon og matinntak målet for intervensjonen.
- Terapi i følge Bobath - The Bobath-konseptet (synonym: Neurodevelopmental Treatment - NDT) er et begrep som brukes både i fysioterapi og i yrkes- og snakketerapi for behandling av pasienter med hjernebevegelsesforstyrrelse (CP, f.eks. etter hjerneslag) uavhengig av alder.
- Terapi i henhold til Feldenkrais - Metoden ifølge Feldenkrais er en bevegelseterapi som fokuserer på en endring i persepsjon angående ubevisste bevegelsessekvenser. Ved å gjøre bevisste automatiserte, ubevisste bevegelsessekvenser, blir disse gjort tilgjengelige for terapien og dermed foranderlige.
