Kusmavaksinasjon: Når anbefales det?
Den stående vaksinasjonskommisjonen (STIKO) ved Robert Koch Institute anbefaler kusmavaksinasjon for alle barn fra elleve måneders alder. To vaksinasjoner er nødvendig for grunnleggende immunisering – dvs. fullstendig, pålitelig beskyttelse mot kusmavirus. Disse bør administreres i løpet av de to første leveårene.
For eldre barn og ungdom som kun er vaksinert mot kusma én gang eller ikke i det hele tatt, bør kusmavaksinasjonen gjøres opp for eller fullføres så snart som mulig.
Kusmavaksinasjon anbefales også for ansatte i medisinske eller samfunnsmessige omgivelser (f.eks. sykehus, legekontorer, barnehager, skoler, feriehjem, flyktninghjem osv.) hvis personen er født etter 1970, aldri har hatt kusma, og har aldri vært vaksinert mot kusma eller har vært vaksinert kun én gang.
Kusmavaksinen
Det finnes foreløpig ingen enkeltvaksine mot kusma, men bare kombinasjonsvaksiner, som i tillegg beskytter mot visse andre patogener:
- MMR-vaksinen forhindrer infeksjon med meslinger, kusma og røde hunder.
- MMRV-vaksinen beskytter i tillegg mot varicella (vannkopper).
Aktiv immunisering gjennom vaksine mot levende kusma
Vaksinen mot kusma som finnes i MMR- og MMRV-vaksinene består av svekkede, levende patogener (attenuerte kusmavirus), dvs. at det er en levende vaksine (akkurat som de andre inkluderte vaksinene mot meslinger, røde hunder og varicella).
De svekkede patogenene gir ingen eller høyst milde symptomer, men stimulerer likevel immunsystemet til å produsere spesifikke antistoffer mot det aktuelle patogenet. Det tar vanligvis rundt ti til 14 dager fra injeksjonen av vaksinen før en slik respons oppstår. Dette er derfor en aktiv vaksinasjon – i motsetning til passiv immunisering, der ferdige antistoffer administreres og beskyttelsen av dem forsvinner etter kort tid.
Kusmavaksinasjon: Hvordan utføres det?
STIKO-ekspertene anbefaler at spedbarn får kusma-vaksinasjon (mer presist: MMR- eller MMRV-vaksinasjon) i henhold til følgende tidsplan:
- Den første vaksinasjonsdosen mellom elleve og 14 måneder av livet.
- Den andre vaksinasjonsdosen mellom fullført 15. og 23. levemåned.
- Det bør gå minst fire uker mellom de to vaksinasjonsdatoene.
Eldre barn og ungdom som kun har fått én kusmavaksinasjon (dvs. MMR- eller MMRV-vaksinasjon) bør få den manglende andre vaksinasjonsdosen så snart som mulig.
Helsepersonell i utdanningsinstitusjoner eller samfunnsmiljøer (inkludert praktikanter) født etter 1970 som ikke har (tilstrekkelig) immunitet mot kusma, anbefales av ekspertene til å:
- De som aldri er vaksinert mot kusma eller har uklar vaksinasjonsstatus bør få MMR-vaksinasjon to ganger med minst fire ukers mellomrom.
- De som har blitt vaksinert mot kusma minst én gang tidligere, bør få den manglende andre dosen av MMR-vaksine.
Hvis noen allerede er immun mot en av sykdommene meslinger, kusma, røde hunder eller varicella (MMRV) (f.eks. på grunn av å ha gjennomlevd sykdommen), kan MMR-vaksinasjonen eller MMRV-vaksinasjonen fortsatt gis. Risikoen for bivirkninger øker ikke.
Hvor lenge varer kusmavaksinasjonen?
Når en person har mottatt den fullstendige grunnleggende immuniseringen – det vil si to MMR(V)-skudd – varer vaksinebeskyttelsen vanligvis hele livet. Selv svakt synkende vaksinasjonstitere (kusmaantistoffer måles) påvirker ikke vaksinasjonsbeskyttelsen i følge dagens kunnskap. En kusma-booster-vaksinasjon er derfor ikke nødvendig.
Hvor injiseres vaksinen?
Vaksinen (MMR- eller MMRV-vaksine) injiseres vanligvis på siden av låret, noen ganger også i overarmen.
Vaksinasjon etter eksponering
Dersom personer som ikke er vaksinert eller kun er vaksinert én gang mot kusma eller ikke kjenner sin vaksinasjonsstatus har hatt kontakt med smittede personer, kan post-eksponeringsvaksinasjon gis raskt. Dette kalles posteksponeringsvaksinasjon eller posteksponeringsprofylakse (eksponering = å bli utsatt for sykdomsfremkallende faktorer som kusmavirus). Her bruker leger vanligvis MMR-vaksinen.
Det bør gis tre dager, maksimalt fem dager, etter (mistenkt) kontakt, hvis mulig. Det kan beskytte mot et utbrudd av sykdommen og lindre symptomer. I tillegg bidrar det til å hindre at sykdommen sprer seg videre etter et utbrudd, for eksempel i en lokal setting (uten vaksinasjon).
Kusmavaksinasjon: Når bør det ikke gis?
I noen tilfeller kan det hende at leger ikke administrerer kusmavaksinen:
- Under graviditet (se også merknader nedenfor).
- Ved akutt febersykdom (> 38.5 grader Celsius) (forkjølelse er derimot ikke en kontraindikasjon)
- Ved kjent overfølsomhet overfor komponenter i vaksinen
Kusmavaksinasjon: graviditet og amming
Kusmavaksinen er en levende vaksine og må derfor ikke gis under graviditet. De svekkede patogenene til levende vaksiner kan muligens sette det ufødte barnet i fare.
Etter kusmavaksinasjon bør ikke kvinner bli gravide på en måned!
Men hvis en utilsiktet vaksinasjon ble gitt, er det ikke nødvendig å avbryte svangerskapet. Tallrike studier av kusmavaksinasjon under eller kort før graviditet har ikke vist økt risiko for fostermisdannelser.
Ammende mødre kan få vaksine mot meslinger-kusma-røde hunder. Studier har vist at mødre kan skille ut og overføre svekkede vaksinevirus gjennom morsmelk. Det er imidlertid ennå ikke fastslått at spedbarn blir syke som følge av dette.
Kusma til tross for vaksinasjon
Vaksinasjon mot kusma gir en svært høy, men ikke 100 prosent beskyttelse mot infeksjon. Derfor kan det under visse omstendigheter skje at noen blir syke av kusma til tross for de to vaksinasjonsdosene. Imidlertid er sykdomsforløpet da vanligvis mildere enn hos ikke-vaksinerte personer.
Svikt med primærvaksinasjon
Sekundær vaksinasjonssvikt
I tillegg er det også mulighet for sekundær vaksinasjonssvikt: I dette tilfellet produserer kroppen i utgangspunktet tilstrekkelig med antistoffer mot kusma, men denne vaksinasjonsbeskyttelsen avtar for mye over tid. På et tidspunkt kan immuniteten være så lav at kontakt med patogenene fører til kusmasykdom til tross for vaksinasjon.
På grunn av ganske høye vaksinasjonsrater opplever vaksinasjonsbeskyttelsen heller ikke en naturlig "oppfriskning" via "ville" kusmavirus. I tillegg er det undertyper av disse naturlig forekommende kusmapatogenene som vaksinasjonen ikke er effektiv mot, mistenker eksperter.
Kusmavaksinasjon: bivirkninger
Kusmavaksinasjonen – eller MMR- eller MMRV-vaksinasjonen – tolereres generelt godt. Bivirkninger forekommer bare sjelden.
Lokale reaksjoner på injeksjonsstedet (rødhet, hevelse, smerte) utvikles hos omtrent fem av hver 100 vaksinerte personer i løpet av de tre første dagene. Noen ganger observeres også hevelse av nabolymfeknuter.
Også mulige er milde generelle symptomer som besvimelse, økt temperatur eller feber (hos små barn muligens med feberkramper), hodepine eller gastrointestinale plager. Alle disse reaksjonene på vaksinasjonen avtar vanligvis etter kort tid uten konsekvenser.
I sjeldne tilfeller oppstår en lett hevelse i testiklene eller leddplager midlertidig som en reaksjon på vaksinasjonen. Sistnevnte er mest sannsynlig observert hos ungdom og voksne. Svært sjelden forekommer allergiske reaksjoner eller langvarig leddbetennelse.
I noen få isolerte tilfeller over hele verden har det også blitt observert hjernebetennelse. Så langt har det imidlertid ikke vært mulig å bevise at den ble utløst av vaksinasjonen.
Hvis kroppen reagerer med feber på kusmavaksinasjonen, kan det utvikles feberkramper hos mindre enn én av tusen vaksinerte spedbarn og små barn. Det har vanligvis ingen videre konsekvenser.
Ingen autisme på grunn av MMR-vaksinasjon!
For noen år siden uroet en britisk studie med tolv deltakere befolkningen. I studien, publisert i 1998, ble det mistenkt en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinasjonen og autisme.
I mellomtiden har det imidlertid vist seg at bevisst feil resultater ble publisert – ansvarlig lege og forsker fikk ikke lenger praktisere og den publiserte studien ble fullstendig opphevet.
Ingen diabetes på grunn av kusmavaksinasjon
I sjeldne tilfeller kan kusmavirus forårsake betennelse i bukspyttkjertelen – organet som produserer budbringerstoffet insulin. Hvis kjertelen da produserer for lite insulin, utvikles diabetes.
På grunn av dette fryktet noen at de svekkede vaksinevirusene også kunne betenne organet og dermed forårsake diabetes. Til dags dato har imidlertid forskere ikke vært i stand til å etablere en sammenheng mellom kusmavaksinasjon og diabetes i flere studier. Selv at selve sykdommen fører til diabetes er ennå ikke bevist.
