Nyrens funksjoner

Introduksjon

Nyrene er bønneformede, sammenkoblede organer som er involvert i en rekke funksjoner i den menneskelige organismen. Organets mest kjente funksjon er urinproduksjon. De nyre tjener hovedsakelig til å regulere elektrolytt og vann balansere, men samtidig utfører den også viktige funksjoner i syre-base balanse og eliminering av giftstoffer. De nyre spiller også en viktig rolle i reguleringen av blod plasmavolum og dermed blodtrykk. I tillegg, hormoner slik som kalsitriol (kalsium balansere) eller erytropoietin (blod cellesyntese) syntetiseres i nyre.

Generelle oppgaver

Nyrene tjener primært til å regulere elektrolytter: Ulike ioner som natrium (Na +), klorid (Cl-), kalsium (Ca2 +) og magnesium (Mg2 +) blir enten utskilt / utskilt eller beholdt / resorbert. Dermed sikrer nyrene at ioner som er viktige for kroppen blir gjort tilgjengelig i tilstrekkelige mengder eller at overflødige ioner elimineres. Nyrene er også ansvarlige for utskillelsen av medikamenter, giftstoffer og metabolske avfallsprodukter som ammoniakk eller urinsyre.

Med utskillelse eller absorpsjon av ioner (spesielt natrium), blir vann også utskilt eller absorbert. Dermed volumet av det ekstracellulære rommet og blod volum kan påvirkes direkte og dermed indirekte påvirke blodtrykk. Av denne grunn, medisiner som øker urinproduksjonen, for eksempel sløyfe diuretika, tiazider eller aldosteronreseptorantagonister, kan brukes til å behandle høyt blodtrykk (hypertensjon).

Ved å eliminere protoner (H +) og hydrogenkarbonat (HCO3-), syrebasen balansere av kroppen er regulert. Denne mekanismen spiller en viktig rolle i kompensasjonen av syre-base ubalanser, som kan oppstå, for eksempel i sammenheng med luftveiene acidose (respirasjonsrelatert forsuring av blodet). Slik acidose kan for eksempel utløses av økt respirasjon i sammenheng med en stresssituasjon.

Ved å påvirke fosfatet og kalsium nivåer, kontrollerer nyrene beinmineralisering, kvasi inkorporering av kalsium og fosfat i beinet. Hormonet kalsitriol produseres også i nyrene og spiller også en sentral rolle i dannelsen av bein. I tillegg kalsitriol, andre hormoner slik som erytropoietin blir også syntetisert i nyrene.

Erytropoietin påvirker produksjonen av røde blodlegemer. Kininer, urodilatin, prostaglandiner og renin produseres også i nyrene. Kininer er viktige for regulering av bakenes bredde og permeabilitet i inflammatoriske prosesser og for sensibiliserende smerte reseptorer.

Urodilatin brukes til å øke nyreblodstrømmen, urinproduksjonen og utstøtingskapasiteten til hjerte. Hormonet renin muliggjør omdannelse av angiotensinogen til angiotensin og er dermed involvert i reguleringen av blodtrykk. prostaglandiner har viktige funksjoner i utviklingen av smerte, inflammatoriske prosesser, feber og som meglere.

Oppgave av nyrebarken

Nyrebarken er plassert mellom nyrekapsel og nyremedulla. Nyrebarken er ca 10 mm tykk. I nyrebarken er de vaskulære klyngene (glomeruli), som er den første fasen av urinproduksjonen.

Glomeruli består av et afferent kar (vas afferens) og et ledningskar. Stoffer i blodet (elektrolytter, narkotika osv.) kan rømme fra fartøy og gå inn i kapsellommet mellom membranene på podocyttene (stjerneformede celler rundt kapillær).

Den filtrerte plasmavæsken (ca. 150 liter / dag) kalles ultrafiltrat. Ultrafiltratet flyter først gjennom den første delen av den proksimale tubuli (pars convoluta) hvor sammensetningen er modulert. Elektrolytter slik som natrium, klorid, bikarbonat, kalium og kalsium kan fjernes fra ultrafiltratet via forskjellige transportører og kanaler.

Omtrent to tredjedeler av det filtrerte vannsaltet og over 90% av bikarbonatet blir returnert til blodet i dette avsnittet. Når prosessen fortsetter, proteiner, peptider og aminosyrer absorberes på nytt. Glukose, galaktose og annet sukker ekstraheres også fra filtratet i den første seksjonen.

Pars convoluta av den distale tubuli er også lokalisert i cortex, der elektrolyttkonsentrasjonen i urinen er finjustert. Nyremedaljen ligger mellom nyrebarken og nyrebekken. Nyremedulla består av omtrent ti til tolv vevspyramider, også kjent som nyrepyramider.

Disse vevspyramidene har en bred overflate som peker utover, mens spissene stikker ut i nyrene. Nyrepyramidene fortsetter inn i nyrebarken som medullære stråler (Radii medullares). Flere samlerør løper gjennom nyrepyramidene.

I oppsamlingsrørene er urinsammensetningen finregulert og ekstra vann blir absorbert. På toppen av nyrepyramidene er urinporene som den sekundære urinen drypper ned i nyrekalikene. I medullærområdet er det også inn- og utgangspunkter for blodet fartøy, som er essensielle for transport av elektrolytter og stoffer til og fra nyrene.