Psykodynamisk fantasifull Traumeterapi (PITT), ifølge den tyske psykoanalytikeren Luise Reddemann, er primært designet for å behandle mennesker med komplekse traumefølger. Den er basert på psykoanalytiske begreper. Siden 1985 har PITT dukket opp som en prosedyre der terapeuter tar en medfølgende rolle, først og fremst for å utvikle og fremme pasientens evner til selvaksept, selvlindrende og selvtrøstende.
Hva er psykodynamisk fantasifull traumeterapi?
Psykodynamisk fantasifull Traumeterapi (PITT) er en kortvarig psykologisk psykodynamisk dybde psykoterapi. Det er en metode som ofte brukes i dag i tyskspråklige land for pasienter med komplekse posttraumatiske forstyrrelsesmønstre i innelig behandling. PITT har utviklet seg ut fra praksisrelaterte behov og har blitt påvirket av andre prosedyrer. Psykoterapeutiske prosedyrer kan således gis traumetilpassede applikasjonsmuligheter. Det sentrale i PITT er først og fremst å forbedre pasientens selvregulering.
Funksjon, effekt og mål
Psykodynamisk fantasifull Traumeterapi (PITT) er en ganske skånsom terapimetode som er spesielt designet for mennesker som har blitt dypt skadet og dermed traumatisert av fysisk eller psykisk vold. Traumer forblir i minne, som får pasienter til å lide av kronisk traumatisk stresset. Siden disse er forbundet med veldig sterke følelser, blir de ofte delt av (dissosiasjon). På denne måten skal ens ego være beskyttet mot å bli overveldet av for mange negative følelser. Imidlertid er traumet ikke løst i prosessen. PITT kan forbedre ens egen følelse av sikkerhet og psykologisk stabilitet. Pasienter bør få bedre kontroll og integrere forekommende påvirkninger i stedet for å forårsake ytterligere splittelser. Dermed kan ytterligere omraumatisering unngås. En stor andel av personlighetsforstyrrede pasienter er opptatt av relasjonelle traumer. Dette betyr mer enn en traumatisk hendelse. Snarere er det vanligvis et forstyrret forhold til sentrale signifikante personer i pasientens miljø over lang tid. Forholdsmønstre fra tidligere tider gjenoppleves i nåværende forhold. Spesielt traumatiserende tilknytningsopplevelser utvikler ofte forstyrrede selvreguleringsmekanismer. Forsvarsmekanismer mot visse følelser utvikler seg, noe som igjen påvirker oppfatningen av miljøet og selvoppfatningen. Egne ønsker og lengsler undertrykkes. I dag antas det at selv usikre eller uorganiserte vedleggsstiler senere kan utvikles til et sikkert vedlegg. Dette krever et tillitsfullt og styrkende terapeutisk forhold, samt å fremme pasientens selvregulerende krefter. Terapeuten følger denne prosessen og påtar seg rollen som assisterende regissør. Pasienter bør aktivt samarbeide om å gjenoppdage skjulte krefter. I PITT bør ego-styrkende tilnærminger gå foran selve drømmearbeidet. Oppdelingen av visse følelser hos den traumatiserte pasienten brukes som en stabiliserende faktor. Pasienten skal læres opp ved hjelp av fantasi, dvs. fantasiens kraft, at splittelsesfølelsen er nyttig og nyttig, og at han skal komme i kontakt med den igjen. Delte deler kalles indre barn i terapi, som også kalles pasientens barnslige eller sårede deler. Disse delene krever, som det er tilfelle med et ekte barn, sikkerhet, beskyttelse, oppmerksomhet og støtte. Bare på denne måten kan de utvikle seg til sunne deler, og det er mulig å bevisst distansere seg fra dem i fantasifulle øvelser. Fantasi er egnet til å koble sammen sinn og følelser og også å ta i betraktning kroppen i det terapeutiske arbeidet uten å berøre den. Det legges vekt på oppmerksom bevissthet og anerkjennelse av kroppslige behov. Dette hjelper pasienten til å engasjere seg i mer helbredende følelser og ideer. Denne fasen av terapi kalles også stabiliseringsfasen eller egoforsterkende fase. Først etter dette følger den faktiske konfrontasjonen med traumet, der det behandles. Pasienten bør handle fra sikker avstand. For dette formålet forestiller han seg for eksempel at han ser hendelsene fra luften eller som en filmgjenger på en skjerm. På denne måten er det mulig å konfrontere traumet uten å vekke de stressende følelsene igjen. Endelig handler den tredje integrasjonsfasen om å møte stresset-provosere følelser som skam eller skyld, tilgi seg selv i prosessen og slutte fred med dem. Igjen brukes fantasier, bilder og ritualer. Senere forventes det at pasienten bruker de lærte øvelsene på egenhånd og ideelt sett vil det føre til en oppfylt deltakelse i livet igjen. Metodene for psykodynamisk fantasifull traume Terapi brukes i psykotraumatologi for posttraumatisk stresset lidelse, kompleks posttraumatisk stresslidelse og borderline personlighetsforstyrrelse og kan kombineres med forskjellige andre former for terapi. PITT ble utviklet spesielt for kort behandlingstid, for eksempel poliklinisk behandling på sykehus. Barne- og ungdomsterapeut Andreas Krüger tilpasset PITT for behandling av traumatiserte barn og ungdom (PITT-KID).
Risiko, bivirkninger og farer
Hittil har det blitt utført lite forskning om effektiviteten av psykodynamisk fantasifull traumeterapi. Bevis for PITTs effektivitet ble funnet i en studie. Den behandlede pasientgruppen viste signifikant høyere motstandskraft enn en pasientgruppe som fikk psykoterapeutisk og psykiatrisk behandling. Høyere effekt ble vist spesielt hos kronisk traumatiserte pasienter. På grunn av mangel på studier har effektiviteten av PITT og dens spesifikke helbredelsesindikasjon i behandlingen av alvorlig traumatiserte pasienter hittil ikke vært basert på empirisk bevis. Likevel har denne terapeutiske metoden bevist seg i praksis. De spesielle egenskapene til PITT er styrking av ressurser, den høye verdien av det terapeutiske forholdet, og individuell behandlingsplanlegging og implementering. Det er ingen bevis for risiko, bivirkninger eller farer.