Oppkast under graviditet (Hyperemesis Gravidarum)

Hyperemesis gravidarum (synonymer: ekstrem morgenkvalme, ICD-10-GM O21: overdreven oppkast under graviditet) er ekstrem oppkast under graviditet (graviditet).

Følgende former for hyperemesis gravidarum skiller seg ut i henhold til ICD-10-GM:

  • ICD-10-GM O21.0 Mild hyperemesis gravidarum Inkluderer: Hyperemesis gravidarum, mild eller uspesifisert, utbrudd før fullførelse av 20. uke med svangerskapet.
  • ICD-10-GM O21.1 Hyperemesis gravidarum med metabolsk forstyrrelse Inkl .: Hyperemesis gravidarum, inntreden før slutten av 20. uke av svangerskapet, med metabolsk forstyrrelse, for eksempel:
    • Dehydrering (mangel på væske).
    • Hypoglykemi (lavt blodsukker)
    • Forstyrrelse av elektrolyttbalansen (saltbalanse)
  • ICD-10-GM O21.2 sent oppkast under graviditet Inkl: Overdreven oppkast, begynner etter 20 fullførte uker med svangerskapet.

Klinisk kan det skilles mellom to alvorlighetsgrader:

  • Grad 1: Hyperemese med følelse av sykdom uten metabolsk avsporing.
  • Grad 2: Hyperemese med uttalt følelse av sykdom og metabolsk avsporing.

Prevalens (sykdomsfrekvens): emesis gravidarum (morgenkvalme) forekommer hos opptil 50% av kvinnene i begynnelsen av graviditeten (graviditet). Det løser seg vanligvis senest den 16. (-20.) Svangerskapsuken, men i opptil 20% av tilfellene kan symptomene vedvare gjennom hele graviditeten. Førstegangs mødre og gravide med flere graviditeter er spesielt ofte berørt. Hyperemesis gravidarum refererer til den overdrevne formen for morgenkvalme, dvs. vedvarende oppkast med en frekvens på mer enn fem ganger per dag, vekttap på mer enn 5% av kroppsvekten eller> 3 kg, en uttalt følelse av sykdom og nedsatt inntak av mat og væske. Dette forekommer hos opptil 2% av gravide kvinner. I omtrent 0.5-1% av gravide kvinner, er tilstand tar truende former for både mor og ufødte barn.

Forløp og prognose: Emesis gravidarum krever vanligvis ikke noe spesielt terapi. Kostholdstiltak er tilstrekkelig. Hyperemesis gravidarum krever døgnbehandling, da det kan være betydelig væske- og elektrolyttap. Parenteral ernæring (form for kunstig ernæring som omgår mage-tarmkanalen) kan være nødvendig.