Oppfatning er kjent som persepsjonstrinn, inkludert innholdet i persepsjon. Oppfatning inkluderer altså ubevisste prosesser som filtrering og evaluering av stimuli og bevisste prosesser som klassifisering og tolkning av persepsjon. Perseptuelle lidelser kan ha psykologiske eller fysiske årsaker.
Hva er persepsjon?
Oppfatning er kjent som persepsjonstrinn, inkludert innholdet i persepsjon. Oppfatning inkluderer altså ubevisste prosesser som filtrering og evaluering av stimuli og bevisste prosesser som klassifisering og tolkning av persepsjon. Menneskelig oppfatning er preget av mange delprosesser. Sansecellene er den første forekomsten av persepsjon. Stimuli fra den ytre verden eller fra vår egen kropp når disse reseptorene, omdannes til handlingspotensialer og reiser via afferente nerveveier til det sentrale nervesystemet. Ikke alle stimuli behandles i det hele tatt. Perception fungerer med filtersystemer som fungerer som beskyttelse mot overbelastning av stimulus. Bare relevante stimuli kan i det hele tatt nå den menneskelige bevisstheten. I det sentrale nervesystemetstimuli integreres, legges sammen, ordnes og tolkes i siste trinn. Prosessen med persepsjon inkluderer alle deltrinn i den menneskelige perseptuelle prosessen. I den bredere definisjonen refererer persepsjon også til innholdet i persepsjonen, som alltid er subjektiv på grunn av evaluerings- og filtreringsprosessene. En oppfatning av en bestemt situasjon tilsvarer aldri et objektivt inntrykk, men bare et subjektivt delaspekt av virkeligheten. Oppfatningen skisserer derved de individuelle trinnene som gir opphav til dette delvise aspektet av virkeligheten i menneskets bevissthet.
Funksjon og oppgave
Oppfatninger består av ubevisste prosesser med individuell oppfatning eller informasjonsbehandling. I individets bevissthet gir disse prosessene opphav til imaginære bilder av de oppfattede partielle aspektene. Oppfatning fører altså til en ufrivillig og ubevisst måte å velge, strukturere og klassifisere oppfatninger på. Dermed tilsvarer persepsjon en selektiv-subjektiv oversikt over situasjoner i det ytre miljøet. Sammen med det subjektive innholdet i persepsjon refererer begrepet til det nevrofysiologiske grunnlaget for sensorisk persepsjon. Den mentale prosessering av persepsjon tilsvarer en oppmerksom dirigering, gjenkjenning, bedømmelse og nedsettelse i betydningen erkjennelse. Oppfatning inkluderer imidlertid også de ubevisste og emosjonelle prosessene under prosessbehandlingen, som kan oppsummeres under begrepet sensasjon. Som et begrep ble oppfatning først brukt i Stoa for å betegne klar og feilbar oppfatning. René Descartes adopterte begrepet som perceptio ab fantasye et a sensibus, som betyr grep ved hjelp av fantasi og sanser. Begrepet påvirket empiri og sensualisme og tilsvarte i vid forstand sensorisk oppfatning. George Berkeley skapte forestillingen "å være er å oppfatte", og bundet dermed livet til begrepet persepsjon. Gottfried Wilhelm Leibniz brukte først konseptet med en liten oppfatning som oppstår under bevissthetens terskel. For Immanuel Kant var persepsjon en underform av fantasien som endrer individets subjektive tilstand. Med Johann Friedrich Herbart gjennomgikk begrepet persepsjon en sving, da han brukte det for å referere til mottakelsen av det som sensuelt oppfattes. I dagens forståelse inkluderer persepsjon på den ene siden den perseptuelle kjeden og består dermed av en innkommende stimulans, transduksjon, prosessering, persepsjon, gjenkjenning og en handling. På den annen side inkluderer dagens begrep også erkjennelse av hva som oppfattes og omfavner dermed filtereffekter, kontekstavhengighet og opplevelsesmessig innflytelse. I biologisk forstand tilsvarer persepsjon både mottakelse og prosessering av sensorisk informasjon og stimuli, og prosessering og tolkning av disse stimuli. Sensoriske stimuli er ikke oppfatninger før de gjennomgår kognitiv subjektiv prosessering.
Sykdommer og klager
Oppfatning har kun klinisk relevans når den endres patologisk. En slik endring kan skyldes fysiologiske årsaker, men det kan også være rent psykologisk. Psykologiske årsaker refererer til forvrengt oppfatning. Sykdomsmønstre som paranoia og depresjon er preget av slike. Siden persepsjon er preget av subjektive filtre, kan en psykologisk årsak til patologiske oppfatninger for eksempel svare til en traumatisk opplevelse. Stimuli blir filtrert og tolket på grunnlag av tidligere erfaringer. En forvrengning av persepsjonen kan således for eksempel tilsvare et ekstremt pessimistisk syn på verden, som først og fremst lar dårlige inntrykk fra virkeligheten komme inn i den berørte persons bevissthet og dermed fremme depresjon. En forvrengning av persepsjonen sies å forekomme så snart den subjektive oppfatningen av individet skiller seg ekstremt fra den objektive virkeligheten. En forvrengning av persepsjonen kjennetegner for eksempel kliniske bilder som anoreksi. Fysiologiske årsaker til forstyrret oppfatning er derimot primært nevrologiske lidelser eller sykdommer. Som den første forekomsten av persepsjon, er sensoriske celler koblet til det sentrale nervesystemet via afferent nerver. Hvis disse avferente nervebanene blir skadet i løpet av traumer, svulstsykdom, betennelse, eller degenerasjon, kan følsomhet oppstå. På hudfor eksempel kan en slik følelse av ubehag tilsvare en forstyrret forkjølelse-varm følelse eller nummenhet. I tillegg til lesjoner i de afferente banene, kan lesjoner i hjerne kan også forstyrre behandlingen av stimuli. Slike lesjoner kan for eksempel skyldes sykdommer som multippel sklerose. Hjerneslag eller svulster i sentralnervesystemet kan også endre oppfatningen eller til og med gjøre det umulig. Fysiologiske perseptuelle lidelser presenterer seg noen ganger også etter bruk av narkotika. For eksempel noen narkotika inneholder stoffer som kan bli aktive som nevrotransmittere. Hallusinasjoner av forskjellige sensoriske systemer kan derfor følge medikamentbruk. Følgelig kan årsakene til nedsatt oppfatning være mangfoldige og krever alltid medisinsk avklaring. Under denne avklaringen blir det først bestemt om den forstyrrede oppfatningen skyldes en fysisk eller psykologisk årsak.
