Postpartum depresjon

Ord

babyblues, postpartum depresjon (PPD), fødselsdepresjon

Definisjon

I de fleste tilfeller er begrepene “postpartum depresjon“, Babyblues og postpartum depresjon brukes likt. Strengt tatt refererer imidlertid "babyblues" bare til en emosjonell, litt depressiv ustabilitet hos moren (også kjent som gråtedager) i de første to ukene etter fødselen, som bare varer kort tid. Dette har ingen sykdomsverdi og trenger ikke behandles.

På den annen side er det fødsel depresjonpostpartum depresjon eller til og med postpartum psykose, som er mye mer alvorlig, varer lenger og krever behandling. Dette kan også skje flere måneder (opptil et år) etter levering. For mange kvinner er den sterke forventningen til den nye generasjonen, som eksisterer i løpet av de ni månedene graviditet, blir til lavt humør etter levering.

I stedet for stolthet, lykke og stor hengivenhet, opplever kvinner som er rammet ofte dyp frykt for svikt og overdreven krav. I de fleste tilfeller løfter stemningen til de "nyfødte" mødrene på en til to uker uten behandling. Imidlertid, hvis den depressive grunnleggende stemningen vedvarer over lengre tid, er det nødvendig med en terapi i form av psykologiske diskusjoner til og med medisinbehandling.

I de fleste tilfeller postpartum depresjon begynner innen 2 uker etter fødselen. Per definisjon regnes imidlertid forekomsten av depressive symptomer opp til 2 år etter fødselen som fødselsdepresjon. Tegn på postpartum depresjon kan være deprimert humør, mangel på glede eller økt irritabilitet.

Ambivalente følelser overfor barnet kan også forekomme. I tillegg kan depresjon etter fødsel føre til symptomer som konsentrasjonsforstyrrelser, søvnforstyrrelser, mangel på energi og drivkraft, hodepine og svimmelhet, håpløshet, økt angst og jevnhet panikk anfall. Hvilke symptomer som vises som de første tegnene, varierer veldig fra kvinne til kvinne.

I begynnelsen kan for eksempel økt irritabilitet eller følelsen av å føle seg følelsesmessig lite sett på som indikasjoner. Den mulige forekomsten av selvmordstanker i sammenheng med depresjon etter fødselen bør ikke undervurderes. Det kan også forekomme at den aktuelle kvinnen tenker på å ta sitt eget liv og sitt barns liv (utvidet selvmord). Derfor, hvis selvmordstanker oppstår, bør legen alltid konsulteres veldig raskt, og pårørende bør også informeres slik at de kan tilby sikkerhet og garantere presentasjonen til legen.