Ord
Posttraumatisk stresslidelse, PTSD, traumer
Definisjon
Selve begrepet posttraumatisk stresslidelse har sin opprinnelse i militæret. Soldater som ble uegnet til tjeneste under Vietnamkrigen på grunn av forskjellige krigshendelser, fordi de ble utsatt for det sterkeste fysiske eller mentale stresset, fikk denne diagnosen. I tidligere kriger fikk uorden andre navn.
I første verdenskrig, for eksempel, det veldig treffende begrepet “Shell Shock" var brukt. Dette refererer til sjokk av den innerste psykiske kjernen (skallet). I dag brukes diagnosen også i sivile områder.
Hver gang en person blir utsatt for en hendelse med ekstraordinær fysisk eller mental trussel, er det en risiko for å utvikle PTSD. Kvinner blir vanligvis rammet betydelig oftere enn menn. Noen studier antar et forhold på 2: 1.
Mulige årsaker til dette er for eksempel høy sannsynlighet for å utvikle PTSD (posttraumatisk stresslidelse) etter voldtekt (sannsynlighet ca. 50%), samt sannsynlighet for ca. 20% for ofre for voldelig kriminalitet.
Risikoen for kvinner å bli voldtektsofre en gang i livet er omtrent 8% i Tyskland. Samlet sett er sannsynligheten for å lide PTSD (posttraumatisk stresslidelse) en gang i livet mellom 10-12% for kvinner og 5-6% for menn. Andre traumer med høy risiko for PTSD er å kjempe i krig, barnemishandling, tortur, fangenskap, men også bilulykker, eller å være et øyenvitne til en ulykke.
Diagnostikk
Diagnostiske kriterier i henhold til ICD-10 Symptomatiske symptomer Symptomer oppstår vanligvis innen 6 måneder etter den stressende hendelsen. En senere start kan også være mulig. Diagnosen bør stilles av en lege eller psykolog med erfaring i psykoterapi.
To instrumenter som vanligvis brukes i diagnostikk er "Impact of Event Scale" - R (IES-R) Horowitz et al. 2, tysk versjon: Maercker 79 98 Faktorstruktur: Spørreskjemaet er kort og enkelt. Spørreskjema om tanker etter traumatiske erfaringer (PTCI) Foa, Ehlers 4 selvinformasjonsinstrument for å identifisere problematiske tolkninger av traumet og dets konsekvenser, sju-nivå Likert skala, 2000 faktorer.
Årsaker til utvikling av posttraumatisk stresslidelse: Forstyrrelseskonsept ifølge Ehlers og Clark: Angst er en følelse som vanligvis refererer til en nåværende eller fremtidig situasjon. Ved PTSD (posttraumatisk stresslidelse) oppstår imidlertid en massiv følelse av frykt med de ovennevnte symptomene på grunn av en tidligere hendelse. I Ehlers og Clark-modellen av forstyrrelsen antas det nå at traumet har blitt feilhåndtert hos den berørte personen på en slik måte at minner fra hendelsen oppfattes som en nåværende, nåværende trussel.
For oppfatning generelt antas det at to prosesser kan holdes ansvarlige for at en person oppfatter tidligere hendelser som en aktuell trussel.
- De berørte ble utsatt for en hendelse eller forekomst av ekstraordinær trussel eller katastrofale proporsjoner som ville utløse nesten enhver dyp fortvilelse.
- Vedvarende minner eller gjenopplevelse av stresset gjennom påtrengende etterklang (tilbakeslag), levende minner, tilbakevendende drømmer eller gjennom indre nød i situasjoner som ligner på eller er relatert til stresset. (Muligens kan det også oppstå en slags følelsesmessig sløvhet eller apati og likegyldighet)
- Lignende omstendigheter unngås faktisk eller om mulig. Denne oppførselen eksisterte ikke før hendelsen
- Et av punktene nevnt nedenfor: Manglende evne til å huske noen viktige aspekter ved traumet Vedvarende symptomer på økt psykologisk følsomhet og opphisselse (ikke før du drømte) med to av følgende egenskaper: vanskeligheter med å sovne og sovne (søvnforstyrrelse) irritabilitet eller sinneutbrudd konsentrasjonsvansker overvåkning (tilstand av økt opphisselse) økt nervøsitet
- Manglende evne til å huske noen viktige aspekter ved traumet
- Vedvarende symptomer på økt mental følsomhet og opphisselse (ikke før du drømmer) med to av følgende kjennetegn: vanskeligheter med å sovne og sovne (søvnforstyrrelse) irritabilitet eller utbrudd av sinne konsentrasjonsvansker hypervåkenhet (tilstand av økt spenning) økt nervøsitet
- Søvnløshet (søvnforstyrrelse)
- Irritabilitet eller sinneutbrudd
- Konsentrasjonsvansker
- Hypervigilance (tilstand av økt opphisselse)
- Økt rykkighet
- Manglende evne til å huske noen viktige aspekter ved traumet
- Vedvarende symptomer på økt mental følsomhet og opphisselse (ikke før du drømmer) med to av følgende kjennetegn: vanskeligheter med å sovne og sovne (søvnforstyrrelse) irritabilitet eller utbrudd av sinne konsentrasjonsvansker hypervåkenhet (tilstand av økt spenning) økt nervøsitet
- Søvnløshet (søvnforstyrrelse)
- Irritabilitet eller sinneutbrudd
- Konsentrasjonsvansker
- Hypervigilance (tilstand av økt opphisselse)
- Økt rykkighet
- Søvnløshet (søvnforstyrrelse)
- Irritabilitet eller sinneutbrudd
- Konsentrasjonsvansker
- Hypervigilance (tilstand av økt opphisselse)
- Økt rykkighet
- “Intrusion” (etterklangsminner)
- “Unngåelse”.
- “Overspenning”
- "Nummen" (følelsesløs nummenhet)
- Negative erkjennelser om deg selv
- Negative erkjennelser om verden
- Selvbeskyldning
- Den individuelle tolkningen (tolkningen) av hendelsen og dens konsekvenser: Det antas at pasienter med PTSD ikke kan se på den dårlige hendelsen som en tidsbegrenset hendelse som ikke nødvendigvis vil ha negative effekter på deres liv.
Det antas videre at pasienter med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) så ofte vurderer og tolker hendelsen og dens konsekvenser negativt at de oppfatter den som en veldig reell trussel.
- Det såkalte “traumet minne“: Pasienter med PTSD har ofte store problemer med å huske hendelsen helt med vilje. Ofte dannes bare fragmentariske minner. På den annen side er det uønskede minner som tvinger seg på pasienten.
I disse øyeblikkene opplever pasienten dem som om hendelsen skjedde igjen i øyeblikket. Traumet kan ikke settes inn i selve strukturen til minne. Normalt setter vi minner i en tidsmessig sammenheng (f.eks. “Det var 1999.
Det var vanskelig, men det er over ... “). Dette er ikke mulig med PTSD. På grunn av relativt lave stimuli kan følelsen av å være truet når som helst (f.eks. Å smelle en bildør minner oss om bilulykken osv.
).
Disse stimuli minner pasienter om stimuli de oppfattet kort tid før eller under traumet (lyder, lukter osv.). Stimulus og traumer er dermed koblet sammen, for å si det sånn. Hver gang pasienten senere oppfatter slike eller lignende stimuli, kan traumet bli til stede igjen i ett slag uten at pasienten kan forklare det for seg selv.
I tillegg ser det ut til at pasienter med PTSD er mer bevisste på dårlige, dvs. traumespesifikke stimuli (den såkalte priming). (For eksempel ser en kvinne som er blitt angrepet av en skjeggete mann ofte menn med skjegg umiddelbart fra en mengde.) Som en konsekvens resulterer slike forstyrrelser i oppfatningen vanligvis i endring av atferd og tanker.
Pasienter har ofte en tendens til å unngå situasjoner som de tror kan forårsake forstyrrelser. Også, noen tanker om hendelsen blir ofte undertrykt. Dessverre har denne unngående atferden en motsatt (paradoksal) effekt, dvs. tanker og følelser av trussel er hyppigere.
