Rundt 20 f.Kr. skrev den romerske poeten Virgil i den 4. boken med sine didaktiske dikt "Georgica": "De legger tågedugg av narcissen og barkens lim For bikakene som den første bakken". Limet på barken er harpiks, som biene lager av de harpiksholdige komponentene i trærne. Som menneskelige håndverkere bruker de den til å forsegle skjøter og sprekker. Hver avlskam er også dekket med en tynn film av propolis for å forhindre bakterier fra å ødelegge brødet. De enkelte stoffene i propolis er interessante for medisin. Det sies å ha en effekt som kan sammenlignes med antibiotika.
Definisjon: propolis
Ordet propolis kommer fra gresk (pro - foran, for; polis - by) og betyr noe sånt som "foran byen" eller også "for byen". Harpiksen produsert av biene selv beholder virus, sopp og bakterie ut av bikuben. Bier samler harpiks fra bartrær eller treknopper og stuver harpiksvoksen i pollenkurvene. I bikuben blander de det med voks og blomsterpollen. De bruker den til å desinfisere det indre av bikupen og forsegle mindre sprekker.
Effekt av propolis
Propolis har en uttalt antibiotika og også antiviral og soppdrepende effekt. Det regnes som det sterkeste naturlige antibiotika. Noen ganger er birøktere overrasket over å finne en mus mumifisert med propolis i bikuben: Inntrengeren har blitt stukket i hjel, men biene kan ikke fjerne den. For å forhindre at den råtner og forurenser bikuben med bakterie, dekker det med en film av propolis. Denne teknikken ble også brukt av egypterne - de mumifiserte likene sine med henholdsvis harpiks og propolis.
Påføring som et antibakterielt middel
For flere tusen år siden var de antivirale, soppdrepende og antibakterielle effektene av propolis hos mennesker allerede kjent. De greske hippokratesene (460 - 377 f.Kr.) refererte allerede til effekten av propolis for magesår på hud og mage-tarmkanalen i eldgamle tider.
Aristoteles (384 - 322 f.Kr.) satte pris på de helbredende egenskapene til propolis spesielt for blåmerker, hud sykdommer og purulent sår. Roman Gaius Plinius Secundus (23 - 79 e.Kr.) skrev om effekten av propolis fra biekolonien. Inkaene brukte propolis for feberinfeksjoner. De romerske militærlegene trengte det som et sår desinfeksjonsmiddel, og til og med i andre verdenskrig ble den brukt til dette formålet i Russland.
I dag studerer forskere over hele verden de medisinske egenskapene til dette bygningsmaterialet til bier: Propolis styrker faktisk immunsystem, handler mot betennelse av slimhinner og hud sykdommer.
Propolis: applikasjon i kreft?
Dyrestudier som testet isolerte ingredienser fra propolis på tumorceller har pågått i flere tiår. Fokus her er på den aktive ingrediensen koffeinsyre fenetyl ester, som kan hemme gen-regulert kjemoterapi motstand i cellekulturer.
I kliniske studier er det imidlertid ikke det ester verken andre stoffer fra propolis har så langt klart å hevde seg som en form for terapi mot kreft.
Ofte også fra en støttende effekt av Propolis for pasienter med strålebetinget Mukositis er talen. Imidlertid er det behov for videre forskning også her, siden dataene ikke er avgjørende.
