Hva er respirasjon?
Respirasjon er den livsviktige prosessen der oksygen absorberes fra luften (ekstern respirasjon) og transporteres til alle kroppsceller, hvor det brukes til å generere energi (intern respirasjon). Dette produserer vann og karbondioksid. Sistnevnte slippes ut i luften for å pustes ut i lungene og fjernes dermed fra kroppen. Men hvordan fungerer menneskelig åndedrett i detalj?
Ekstern åndedrett
Ekstern respirasjon (lungeånding) foregår i lungene. Det refererer til inntaket av oksygen fra luften vi puster inn og frigjøring av karbondioksid til luften vi puster inn. Hele prosessen styres av respirasjonssenteret i hjernen. I detalj foregår ekstern respirasjon som følger:
Oksygenrik pusteluft strømmer inn i luftrøret via munn, nese og svelg, hvor den varmes, fuktes og renses på sin vei. Fra luftrøret fortsetter den inn i bronkiene og deres mindre grener, bronkiolene. Ved enden av bronkiolene kommer luften vi puster inn i de rundt 300 millioner luftsekkene (alveolene). Disse har svært tynne vegger og er omgitt av et nettverk av veldig fine blodkar (kapillærer). Det er her gassutveksling finner sted:
Hemoglobin transporterer det bundne oksygenet med blodet til alle organer og celler som trenger det for å generere energi.
For øvrig dekker overflatearealet til alveolene, som gassutvekslingen skjer gjennom, et totalt areal på 50 til 100 kvadratmeter. Det er omtrent femti ganger mer enn kroppens overflate.
Intern respirasjon
Intern respirasjon er også kjent som vevsånding eller cellulær respirasjon. Den beskriver den biokjemiske prosessen der organiske stoffer endres (oksideres) ved hjelp av oksygen for å frigjøre energien som er lagret i stoffene og gjøre den brukbar i form av ATP (adenosintrifosfat). ATP er den viktigste formen for energilagring i cellene.
I løpet av intern respirasjon produseres karbondioksid som et avfallsprodukt. Det transporteres fra blodet inn i lungene og pustes ut der (som en del av ytre respirasjon).
Åndedrettsmusklene
Kroppen trenger åndedrettsmusklene for å puste inn og puste ut luft. Under hvilepust, som vanligvis er brystpust, er mellomgulvet den viktigste muskelen for innånding. De tre ribbenløftende musklene, som fester seg til nakkevirvlene, hjelper også. Interkostalmusklene tjener kun til å stabilisere brystveggen under hvilende pust.
Hemoglobin transporterer det bundne oksygenet med blodet til alle organer og celler som trenger det for å generere energi.
For øvrig dekker overflatearealet til alveolene, som gassutvekslingen skjer gjennom, et totalt areal på 50 til 100 kvadratmeter. Det er omtrent femti ganger mer enn kroppens overflate.
Intern respirasjon
Intern respirasjon er også kjent som vevsånding eller cellulær respirasjon. Den beskriver den biokjemiske prosessen der organiske stoffer endres (oksideres) ved hjelp av oksygen for å frigjøre energien som er lagret i stoffene og gjøre den brukbar i form av ATP (adenosintrifosfat). ATP er den viktigste formen for energilagring i cellene.
I løpet av intern respirasjon produseres karbondioksid som et avfallsprodukt. Det transporteres fra blodet inn i lungene og pustes ut der (som en del av ytre respirasjon).
Åndedrettsmusklene
Kroppen trenger åndedrettsmusklene for å puste inn og puste ut luft. Under hvilepust, som vanligvis er brystpust, er mellomgulvet den viktigste muskelen for innånding. De tre ribbenløftende musklene, som fester seg til nakkevirvlene, hjelper også. Interkostalmusklene tjener kun til å stabilisere brystveggen under hvilende pust.
Hvis noen føler at de ikke får nok luft, omtales dette som åndenød eller dyspné. De berørte prøver ofte å dekke oksygenbehovet sitt ved å puste raskt og grunt (hyperventilasjon) eller ved å puste dypere.
Det er mange mulige årsaker til dyspné. Noen ganger er det forårsaket av en lungesykdom som astma, KOLS, lungebetennelse eller lungeemboli. Hjertesykdommer som hjertesvikt eller hjerteinfarkt kan også forårsake kortpustethet. I andre tilfeller er brystskader (som ribbeinsbrudd), cystisk fibrose, allergiske reaksjoner eller luftveisinfeksjoner (som difteri) årsaken. Til slutt er det også psykogen dyspné: Her utløses kortpustethet av for eksempel stress, depresjon eller angstlidelser.
Dersom oksygeninnholdet i blodet reduseres som følge av en forstyrrelse i luftveiene, kalles dette hypoksi. Det blir raskt livstruende når pusten stopper helt (apné): Etter omtrent fire minutter uten oksygen begynner hjernecellene å dø, noe som fører til hjerneskade og til slutt død.
