Skabb (Krätze): Symptomer, overføring, terapi

Kort overblikk

• Symptomer: Små pustler/blemmer, små, rødbrune middkanaler på varme deler av kroppen (mellom fingre og tær, indre fotkanter, armhuleområdet, rundt brystvortene, penisskaftet, analregionen), sterk kløe, svie. (forsterket om natten) allergilignende hudutslett
• Behandling: eksternt påførte insektmidler (helkroppsbehandling), tabletter ved behov
• Årsaker og risikofaktorer: Spredning av visse midd i huden og en påfølgende immunreaksjon; immunsvikt og immunkompromitterende sykdommer øker risikoen for sykdom; infeksjon via langvarig, intensiv fysisk kontakt
• Undersøkelser og diagnose: Mikroskopisk undersøkelse av huden, lim og sjelden blekktest
• Prognose: Vanligvis svært rask og pålitelig behandlingssuksess, hudirritasjoner kan vedvare lenger; ingen immunitet, gjentatte infeksjoner mulig
• Forebygging: Ingen forebyggende tiltak mulig; samtidig behandling av alle kontaktpersoner til den smittede reduserer risikoen for smitte

Hva er scabies?

Skabb er en hudsykdom som har plaget menneskeheten i uminnelige tider. Begrepet betyr "å klø" og beskriver dermed allerede problemet: de berørte opplever en nesten uutholdelig kløe og klør seg derfor konstant.

Hunnskabbmidden når en størrelse på 0.3 til 0.5 millimeter og kan derfor bare sees som en prikk med det blotte øye. Hannene er derimot mindre og ikke lenger synlige. En hunn når en alder på fire til seks uker og legger opptil fire egg om dagen fra den andre uken av livet.

Utenfor verten, for eksempel på møbler, overlever middene i maksimalt to dager. Under ugunstige forhold (varme temperaturer, lav luftfuktighet) dør de etter bare noen få timer.

Hvordan viser scabies seg?

Selv om symptomene på skabb er typiske, gjenkjenner de som er rammet dem ofte ikke og forveksler dem med allergier eller andre sykdommer. Dette skyldes blant annet at skabb har vært ganske sjelden de siste årene. Imidlertid er det nå også på vei oppover igjen i de industrialiserte landene i verden.

Symptomer på huden

Responsen til det menneskelige immunsystemet på skabbmiddene er vanligvis utløseren for hovedsymptomene. Kløe er det klassiske skabbsymptomet, og kløing har gitt sykdommen sitt navn. Følgende symptomer påvirker hovedsakelig huden:

• Alvorlig kløe (pruritus) og/eller lett svie i huden
• Blemmer og pustler, muligens også knuter. Blærene er fylt med væske eller puss, men inneholder ikke midd. De forekommer enkeltvis eller i grupper.
• Skorper (etter sprengning av de væskefylte vesiklene)

Som med noen andre hudsykdommer, er kløen forbundet med skabb vanligvis mye verre om natten i en varm seng enn om dagen.

Middtunneler

Parasittene graver små tunneler inn i det øvre laget av huden, som fremstår som brunrøde eller gråhvite, uregelmessig buede ("kommaformede") linjer på opptil to til tre centimeter lange - de såkalte middkanalene. De er vanligvis synlige for det blotte øye.

Noen ganger, til tross for en infeksjon, kan ingen kanaler sees med det blotte øye. For eksempel hvis de er dekket av andre hudsymptomer eller hudfargen er veldig mørk.

Antall middkanaler varierer avhengig av sykdomsstadiet. En ellers frisk person har normalt ikke mer enn elleve til tolv middkanaler, mens huden til immunkompromitterte pasienter noen ganger inneholder titusenvis eller til og med millioner (Scabies crustosa).

Selv hos personer med et sunt immunsystem er det noen ganger flere hundre middgallerier, vanligvis rundt tre til fire måneder etter infeksjon. Etter kort tid går imidlertid antallet middgallerier kraftig ned.

Personlig hygiene har kun en liten innvirkning på antall midd. Dårlig preparerte personer kan ha noen flere midd på huden.

Hvor vises symptomene på skabb?

• Områdene mellom fingrene og tærne (interdigitale folder) og de indre kantene av føttene
• Håndleddene
• Armhuleregionene
• Areolas og navlen
• Skaftet på penis og området rundt anus

Ryggen er sjelden påvirket, hodet og nakken er vanligvis skånet. Hos babyer og små barn forekommer imidlertid middpåslaget noen ganger også i ansiktet, det hårete hodet og hånd- og fotsålene.

De typiske skabbsymptomene ses hovedsakelig der middene befinner seg. Imidlertid går de noen ganger utover dette og påvirker til og med hele kroppen. Det siste gjelder fremfor alt for hudutslett (eksantem).

Spesielle former for skabb og deres symptomer

Avhengig av alvorlighetsgraden og typen av symptomer, kan skabb deles inn i visse spesielle former:

• Skabb hos nyfødte og spedbarn
• Kultivert skabb
• Nodulær skabb
• Bulløs skabb
• Skabb norvegica (crustosa), også kjent som barkskabb

Ved noen spesielle former av sykdommen varierer de nevnte scabiessymptomene eller andre kommer i tillegg.

Kultivert skabb

Hos de berørte som praktiserer intensiv personlig hygiene, inkludert bruk av kosmetikk, er hudforandringene beskrevet ovenfor ofte bare svært subtile, noe som gjør diagnosen vanskeligere. Legene snakker da om en velstelt skabb.

Nodulær og bulløs skabb

Dersom det dannes et spesielt stort antall mindre og større blemmer (vesiculae, bullae) som en del av skabben, omtales dette som bulløs skabb. Denne formen er mer vanlig hos barn.

Skabb norvegica (Scabies crustosa)

Ovennevnte barkskabb (Scabies norvegica eller S. crustosa) skiller seg vesentlig fra normalvarianten av skabb på grunn av det massive midd-angrepet. Det er rødhet av huden over hele kroppen (erytrodermi) og dannelse av små og mellomstore skjell (psoriasiformt bilde).

Tykke hornhinnelag (hyperkeratose) utvikles på håndflatene og føttene. Fortrinnsvis på fingrene, baksiden av hånden, håndledd og albuer, bark opp til 15 millimeter tykke former. Under disse skorpene (som ikke er forårsaket av sprengte blemmer) virker huden rød og skinnende og fuktig. Barken er vanligvis begrenset til et bestemt område, men sprer seg noen ganger til hodebunnen, ryggen, ørene og fotsålene.

Det skal bemerkes at kløe – det mest typiske skabbsymptomet – ofte er helt fraværende.

Hvordan behandles skabb?

Det viktigste målet med skabbbehandling er å drepe parasittene som forårsaker sykdommen. Ulike medisiner er tilgjengelige for dette formålet, som alle må påføres direkte på huden, med ett unntak:

Permetrin: Insektmidlet påføres som en krem ​​på hele kroppens overflate. I følge retningslinjene er det stoffet førstevalg. I tilfeller hvor det ikke er effektivt eller det er tegn på det motsatte, vil legen bruke alternativer.

Crotamiton: Legemidlet påføres huden som en lotion, krem, salve eller gel. Det brukes når behandling med for eksempel permetrin ikke er mulig.

Benzylbenzoat: Den aktive ingrediensen er svært effektiv mot midd og regnes som hovedmedisinen for behandling av skabb sammen med permetrin og krotamiton.

Alletrin: Hvis behandling med permetrin ikke er mulig eller det er komplikasjoner, bruker legene virkestoffet i kombinasjon med piperonylbutoksid som spray.

Ivermectin: I motsetning til de andre medisinene, tas dette stoffet i tablettform og brukes også som et anthelmintikum.

Inntil for noen år siden ble lindan også hyppig brukt som et alternativ til permetrin, men legene unngår det nå i stor grad da dette insektmiddelet er ganske giftig.

Ifølge studier forårsaker legemidlene som vanligvis brukes til å behandle skabb svært sjelden bivirkninger som hudutslett, diaré og hodepine.

Alletrin kan føre til alvorlige luftveiskomplikasjoner hos pasienter med allerede eksisterende bronkial- og lungesykdommer og er derfor vanligvis ikke egnet for behandling av skabb hos disse menneskene.

Hvordan skabbbehandling fungerer

De aktive ingrediensene som er nevnt retter seg direkte mot middene. Permetrin, krotamiton, benzylbenzoat og alletrin absorberes i huden etter påføring, spres der og dreper parasittene. Den nøyaktige bruken varierer avhengig av medisinen:

Ved permetrin er det vanligvis tilstrekkelig med en enkelt påføring, hvor hele kroppsoverflaten må behandles med kremen. Imidlertid bør slimhinner og kroppsåpninger unngås, da det ikke er midd i disse områdene og kroppen reagerer mye mer følsomt på virkestoffet der. Hodet og dermed også ansiktshuden bør også utelukkes fra behandling av disse grunnene. Legene anbefaler å påføre permetrinkremen om kvelden og vaske den av med såpe neste morgen (tidligst etter åtte timer).

Hos ellers friske mennesker uten immunsvikt er det vanligvis ingen smittefare for andre etter den første skikkelige skabbbehandlingen. Barn og voksne får derfor gå tilbake til skolen eller jobben etter de første åtte til tolv timene med behandling.

I Tyskland må en lege alltid bekrefte om du kan gå tilbake på jobb eller om berørte barn kan gå på skole eller barnehage.

Påføringsregimet for alletrin og benzylbenzoat er sammenlignbart. Imidlertid må den aktive ingrediensen i noen tilfeller påføres flere ganger.

Når det gjelder ivermektin, som svelges som en tablett, når stoffet midden "innenfra", for å si det sånn. Ivermectin tas to ganger med åtte dagers mellomrom.

Generelle tiltak for skabbbehandling

I tillegg til selve behandlingen med de nevnte medisinene, finnes det en rekke tiltak som støtter skabbbehandling og forebygger ytterligere infeksjoner:

• Behandlende og annet kontaktpersonell bruker hansker, ved barkskabb (Scabies crustosa) også beskyttelseskjoler.
• Både pasienter og ansatte holder neglene korte og børster områdene under neglene grundig.
• Aktuelle antimiddprodukter fungerer bedre hvis de påføres ca. 60 minutter etter et fullt bad.
• Etter å ha vasket av medisinen, ta på helt ferske klær.
• Unngå nær fysisk kontakt med syke mennesker.
• Intensiv personlig hygiene er viktig for å hindre at midden formerer seg for mye.

I utgangspunktet bør alle kontaktpersoner undersøkes for symptomer på skabb og behandles samtidig ved behov.

Klær, sengetøy og andre gjenstander som pasienten har hatt langvarig fysisk kontakt med, bør vaskes ved en temperatur på minst 60 °C.

Hvis vask ikke er mulig, er det tilstrekkelig å oppbevare gjenstandene tørt og i romtemperatur (minst 20 °C) i minst fire dager. Hvis de lagres ved en kjøligere temperatur, vil skabbmiddene forbli smittsomme i flere uker.

Skabbmidd kan ikke drepes ved varmt bad eller i badstuen. Disse husholdningsmidlene er ikke egnet for å behandle en kløeinfeksjon, og varmt badevann medfører også risiko for brannskader.

Spesielle tilfeller av skabbbehandling

Visse omstendigheter krever et avvik fra den vanlige skabbbehandlingen, selv om medisinen som brukes vanligvis er den samme.

Gravide kvinner, ammende mødre og barn

Alle tilgjengelige skabbmedisiner er problematiske under graviditet. Leger bruker dem derfor bare hvis det er absolutt nødvendig og selv da først etter første trimester av svangerskapet.

Hvis ammende kvinner bruker permetrin – kun under medisinsk tilsyn – bør de også ta en pause fra ammingen i noen dager, da virkestoffet kan gå over i morsmelk. Hos disse pasientgruppene reduseres vanligvis dosen slik at mindre av virkestoffet kommer inn i kroppens sirkulasjon.

Nyfødte og små barn under tre år bør også kun behandles med (en redusert dose) permetrin under streng medisinsk tilsyn. Søknadsordningen er den samme som for voksne, men hodet bør også behandles, med unntak av områdene rundt munnen og øynene. Ikke bruk kremen hvis barnet nettopp har badet, da den økte blodstrømmen til huden kan føre til at en kritisk mengde av virkestoffet absorberes i kroppen gjennom huden.

Crotamiton kan brukes som et alternativ til permetrin, spesielt for barn. Crotamiton gis kun til gravide med stor forsiktighet. Leger prøver vanligvis benzylbenzoat på forhånd.

Alletrin og ivermektin er ikke godkjent for behandling under graviditet.

Tidligere skade på huden

Ved større huddefekter er det derfor viktig å behandle disse først, for eksempel med kortikosteroider (kortisol), før man påfører medikamentet til skabbbehandling. Hvis dette ikke er mulig, bør systemisk behandling med ivermektin velges.

Skabb norvegica (S. crustosa)

Denne spesielle formen for skabb er preget av et ekstremt midd-angrep, vanligvis på grunn av en immunsvikt. Antall midd kan være i millioner og pasienter lider av dannelse av bark og tykke lag av skjell på huden. Leger anbefaler derfor å bruke permetrin minst to ganger hver tiende til 14. dag og supplere behandlingen med ivermektin.

Det er lurt å myke de tykke lagene av bark på forhånd med spesielle stoffer (f.eks. kremer som inneholder urea) (keratolyse) slik at den aktive ingrediensen tas bedre inn i huden. Et varmt bad før skabbbehandlingen, gjerne med olje, er med på å løsne skjellene. Pass imidlertid på at vannet ikke er for varmt, ellers er det fare for skålding.

Superinfeksjoner

Visse antibiotika brukes til å behandle superinfeksjoner, det vil si ved infeksjon med andre patogener (vanligvis sopp eller bakterier).

Skabbbehandling i fellesanlegg

• Alle beboere eller pasienter på anlegget samt ansatte, pårørende og andre kontaktpersoner skal testes for mulige infeksjoner.
• Pasienter med skabb må isoleres.
• Alle pasienter og personer som har hatt kontakt med smittede personer skal behandles samtidig, selv om ingen symptomer er synlige.
• Skabbbehandling må gjentas etter en uke for smittede personer.
• Sengetøy og undertøy til alle beboere/pasienter skal skiftes og rengjøres.
• Personale og pårørende skal bruke verneklær.

Mens leger pleide å behandle hovedsakelig med permetrin i lokalsamfunn, går trenden nå mer mot behandling med ivermektin. Observasjoner har vist at massebehandling av alle pasienter og kontaktpersoner med en enkelt dose ivermectin har gode sjanser for å lykkes og tilbakefallsratene er lavest.

I tillegg er det mye mindre tidkrevende å ta ivermectin enn å bruke aktuelle medisiner, og det er grunnen til at skabbbehandling med denne aktive ingrediensen er lettere å gjennomføre.

Hvilke komplikasjoner er det?

I tillegg til symptomene som er nevnt, forårsaker skabb noen ganger ytterligere komplikasjoner. Et eksempel er såkalte superinfeksjoner. Dette er navnet gitt til den ekstra infeksjonen med andre patogener i en allerede eksisterende sykdom.

• Erysipelas: Denne betennelsen i huden, også kjent som erysipelas, forekommer innenfor et skarpt definert hudområde og er ofte ledsaget av feber og frysninger.
• Betennelse i lymfekarene (lymfanitt) og alvorlig hevelse av lymfeknuter (lymfadenopati)
• Revmatisk feber, noen ganger også en viss form for nyrebetennelse (glomerulonefritt). Disse komplikasjonene oppstår vanligvis noen uker etter infeksjon med gruppe A streptokokker, men er generelt sjeldne.

Hvis bakterier kommer inn i blodbanen, er det også fare for blodforgiftning (sepsis).

En annen mulig komplikasjon av skabb er hudutslett (eksem) forårsaket av medisin mot midd. Huden er rød og vanligvis sprukket, noe som i dette tilfellet ikke lenger er en konsekvens av skabben, men forårsakes av den uttørkende effekten av middbekjempelsen. Pasienter opplever en lett brennende og kløende følelse.

Fordi visse nervefibre aktiveres permanent av den konstante kløen under den pågående sykdommen, kan det forekomme en sensibilisering og omprogrammering av nerveceller i ryggmargen. Nervene stimuleres nå permanent, for å si det sånn, og melder om vedvarende kløe, selv om det ikke lenger er noen trigger.

Hvordan skabb utvikler seg

Skabbmidd formerer seg på den menneskelige huden. Etter parring dør hannene mens hunnene bar små tunneler inn i det ytterste hudlaget (stratum corneum) med sine kraftige munnpartier. Middene blir værende i disse tunnelene i flere uker, legger eggene sine i dem og skiller ut mange ekskrementer, som leger også omtaler som scybala. Etter noen dager klekkes eggene til larver, som er kjønnsmodne etter ytterligere to uker. Syklusen starter på nytt.

Middene produserer verken gift eller angriper kroppen direkte på annen måte. Burene de graver i huden forårsaker ingen smerte eller kløe. Symptomene oppstår kun fordi kroppens eget immunsystem reagerer på middene og deres avfallsstoffer. Kroppen aktiverer visse celler og budbringerstoffer som forårsaker hevelse, rødhet og kløe. De berørte områdene av huden blir noen ganger betent og riper irriterer huden ytterligere.

Fordi det tar noen uker for kroppen å produsere de spesielle "antimidd"-immuncellene etter den første kontakten med midden, vises symptomene først etter denne perioden.

Risikofaktorer

Skabb er mer vanlig i noen grupper enn i befolkningen generelt. Disse inkluderer:

• Barn, ettersom de har mye fysisk kontakt med hverandre og barnets immunsystem ennå ikke er like godt utviklet som hos voksne.
• Eldre mennesker, spesielt hvis de allerede har eksisterende forhold og bor i omsorgsboliger. Immunforsvaret deres er også ofte svekket.
• Personer med redusert kløeoppfatning, som de med Downs syndrom (trisomi 21) og diabetikere.
• Demens favoriserer også ofte skabb.

Det er også noen sykdommer som skabb oppstår relativt ofte med. Et svekket immunforsvar er generelt en risikofaktor. Berørt av dette er f.eks

• Pasienter som gjennomgår kjemoterapi
• HIV-positive mennesker
• Leukemipasienter

Selv helkroppsbehandling med kortisol øker risikoen for skabb i ugunstige tilfeller.

Hygiene spiller bare en liten rolle.

Hvor kan du fange skabb?

Smittsomme sykdommer er smittsomme, og det gjelder også skabb. Når det gjelder skabb, snakker legene også om "angrep" i forbindelse med "smitte" eller "infeksjon", et begrep som beskriver en kolonisering av kroppen med parasitter.

Typiske overføringsveier er f.eks

• Sover sammen i samme seng
• Personlig omsorg for små barn av foreldre eller av syke mennesker av omsorgspersoner
• Kjæling og kosing
• Leker sammen

I motsetning til hva mange tror, ​​spiller forurensede gjenstander en mindre rolle som smittevei. Dette er fordi midd mister sin smittsomhet i løpet av få timer ved romtemperatur. Likevel er smitte fortsatt mulig via forurensede tepper, delt sengetøy, klær eller håndklær, for eksempel. Møbler eller medisinske instrumenter som pasienten har kommet i kontakt med skal også alltid rengjøres grundig.

Personlig hygiene spiller bare en mindre rolle

Ifølge nyere studier er personlig hygiene imidlertid langt mindre viktig enn forventet. Smitterisikoen kan neppe reduseres selv med intensiv personlig hygiene. Imidlertid spiller personlig hygiene en rolle i alvorlighetsgraden av skabb. Jo dårligere personlig hygiene, jo flere midd er det på huden.

Kortvarig kontakt, som å håndhilse, er vanligvis ikke nok til å bli smittet med skabb. Likevel bør fysisk kontakt med infiserte personer uten verneklær unngås helt om mulig.

Forsiktig med barkskabb

Jo flere midd, jo høyere er risikoen for infeksjon. Hver hudflak av en person med Scabies norvegica er dekket med opptil flere tusen midd. Dette gjør det desto viktigere å isolere infiserte personer og bruke verneklær ved håndtering av dem og i deres omgivelser.

Inkubasjonsperiode på flere uker

Inkubasjonstiden for skabb er vanligvis flere uker: De typiske skabbsymptomene viser seg derfor først to til fem uker etter første infeksjon. Ved re-infeksjon oppstår imidlertid tegn på sykdommen etter bare noen få dager. Skabb kan vanligvis ikke kureres fullstendig uten behandling, selv om tilfeller av spontan helbredelse er beskrevet.

Er skabb meldepliktig?

I følge infeksjonsvernloven skal skabb meldes dersom det bryter ut i fellesanlegg. Disse inkluderer for eksempel

• barnehager
• alders- og barnehjem
• skoler
• Tilfluktshjem, boliger for asylsøkere

Så snart ledelsen på anlegget får kjennskap til et skabbangrep, skal den melde dette til ansvarlig helseforetak og også oppgi personopplysninger om den/de smittede. Det er ingen generell meldeplikt for enkeltsaker, men det er dersom det er to eller flere saker med mistanke om sammenheng.

Forekomst av skabb

I noen regioner i utviklingsland er opptil 30 prosent av befolkningen infisert med skabb. I Sentral-Europa er skabb derimot mindre vanlig; Imidlertid forekommer utbrudd også her, hovedsakelig i fellesfasiliteter som aldershjem, barnehager eller sykehus.

I ugunstige tilfeller utvikles det til og med endemiske, dvs. kroniske tilstander, med gjentatte infeksjoner innenfor det begrensede området. Problemsaker av denne typen er da vanskelige og kostbare å håndtere.

Leger anslår det totale antallet mennesker som er smittet med skabb over hele verden til rundt 300 millioner, selv om det ikke finnes data for individuelle land siden det ikke er obligatorisk rapporteringskrav overalt, spesielt for enkelttilfeller utenfor fellesskapsfasiliteter.

Hvordan diagnostiseres skabb?

Skabb er ikke alltid lett å gjenkjenne til tross for de vanligvis uttalte symptomene. Middgangene, som er opptil én centimeter lange og ser ut som små kommaer, er ofte ripet opp eller dekket av andre hudsymptomer. De er generelt vanskelige eller umulige å se på mørkere hudtyper.

Ved mistanke om skabb, må det bekreftes ved å påvise midd eller deres larver eller middprodukter. Det finnes ulike diagnosealternativer for dette:

Et mulig alternativ til curettage er reflektert lysmikroskopi. Hvis en middkanal er godt synlig, ser legen på den med et spesielt mikroskop eller et forstørrelsesglass med høy forstørrelse og kan kanskje gjenkjenne middene direkte.

Diagnose med et dermatoskop er mer følsom. Her ser legen etter en brunlig trekantet form, hodet og brystskjoldet eller de to fremre bena på hunnmidden.

En annen metode er teiptesten eller tapeavrivning. Legen legger en gjennomsiktig teip fast på de mistenkte infiserte områdene på kroppen, drar den brått av og undersøker den deretter under et mikroskop.

En av de eldste metodene er blekktesten (borrow ink test). Der legen mistenker middgraver, drypper han blekk på huden og fjerner overflødig væske med en spritserviett. På steder der middgraver faktisk er tilstede, trenger blekket inn og blir en uregelmessig svart linje. Det er imidlertid ingen vitenskapelig bevis for hvor spesifikk eller sensitiv denne metoden er.

Hvor lang tid tar det å helbrede?

Ellers, med riktig og konsekvent behandling, kan middene drepes i løpet av få dager ved hjelp av en krem ​​eller medisin.

Imidlertid vedvarer symptomene på skabb, spesielt kløen, ofte i flere uker. Tilhelingsprosessen er ofte langvarig, spesielt hvis den berørte personens hud har fått ytterligere skade på grunn av dehydrering og intensiv riper.

Gjentatte skabbinfeksjoner er et spesielt problem i fellesanlegg. Strenge behandling er en ekstremt tidkrevende oppgave, da alle pasienter samt nærmiljøet eller alle kontaktpersoner bør involveres.

Kan skabb forebygges?

Det finnes i utgangspunktet ingen tiltak som pålitelig kan forhindre infeksjon med skabbmidd. Det er imidlertid viktig at alle kontaktpersoner også undersøkes og behandles for å hindre smittespredning og redusere risikoen for re-smitte.