Spiroergometri: Hvordan fungerer det?

Spiroergometri, også kjent som ergospirometri, er en metode som gir informasjon om hjerte- og lungeytelse ved å måle luftveiene, i ro og under trening. Denne metoden måler kontinuerlig luftveiene volum og andelen CO2 og O2 i luftveiene og, avledet av dette, tilbyr et bredt spekter av informasjon. For korrekt måling av luftmengdene og luftveiene, bruker motivet en ansiktsmaske som a volum sensor og også et sugerør er koblet til via hvilken bestemmelsen av sammensetningen av åndedrettsgassene i spirometriinnretningen skjer. De viktigste målte verdiene er respirasjonsminuttet volum (AMV), den oksygen opptak, den karbon frigjøring av dioksid og luftveiene. En rekke spesielle verdier kan utledes av disse. Åndedrettskvotienten, åndedrettsekvivalenten for oksygen, åndedrettsekvivalenten for karbon dioksid, og luftveisvolumet.

Indikasjoner (bruksområder)

Spiroergometri er et viktig verktøy for evaluering av kortpustethet (dyspné) under fysisk anstrengelse (anstrengelsesdyspné). Hjerte og lunge sykdommer kan være årsaken til kortpustethet, det samme kan metabolske forstyrrelser eller hormonelle sykdommer. Hos friske individer tillater metoden ytelsesmåling, og hos idrettsutøvere, vurdering av treningsstatus og prestasjonsfremdrift. Spiroergometri tillater lungene og hjerte å bli sett på som en enhet som vises under metabolismen. Spiroergometry gir dermed ikke bare informasjon om sirkulasjonssystem og lungene, men også om muskulaturen, treningstilstanden, skjelett- og nervesystemet og cellulær respirasjon. Metoden er utmerket egnet for vurdering av lunge funksjon og kardiovaskulær funksjon hos syke mennesker, f.eks. før en større operasjon, og dermed for bedre å vurdere operasjonsrisikoen for vedkommende. Men ikke bare syke mennesker drar nytte av denne metoden, mange friske mennesker bruker den også til å vurdere treningen tilstand, for å høre ut ytelsesreserver eller for å beskrive ytelsesgrenser og for å ekskludere Helse risikoen ved sport. De siste årene har spiroergometri blitt stadig viktigere i både populær og konkurransedyktig sport.

Fremgangsmåten

Nærmere bestemt tillater metoden kontroll av kraftintensitet ved å måle anaerob terskel (synonym: laktat terskel; betegner den høyest mulige belastningsintensiteten som bare kan tilveiebringes mens man opprettholder en likevektstilstand mellom dannelsen og nedbrytningen av laktat) og den faktiske oksygen opptak, og tillater i tillegg differensiering i henhold til kardiologiske og pulmonologiske aspekter. Fra hjertesiden, den hjerte rate og anaerob terskel er av interesse, samt oksygenpuls og CO2 konsentrasjon i forhold til ventilasjon.Fra den pulmonologiske siden, måledataene til luftveiene, puste mønstre, strømningsvolumkurven og estimeringen av en gassutvekslingsforstyrrelse er av interesse.

NEUN-feltgraf

For de som er spesielt interesserte, bør det bemerkes at mengden data registrert under og etter trening på tredemølle eller sittende sykkelergometer blir behandlet av en datamaskin og vist via en NEUN-feltgrafikk. Bare denne differensierte grafiske fremstillingen gjør det mulig å skille i detalj mellom hjerte- og lungefaktorer eller å vise kompleksiteten i helhetsbildet.

  • Det første feltet gir informasjon om oppnådd respirasjonsminuttvolum sammenlignet med individuelle målverdier.
  • Det andre feltet gir informasjon om progresjonen av hjertefrekvens over treningstid og oksygenpuls.
  • Det tredje feltet tillater uttalelser om ytelsen og også samarbeidet.
  • Det fjerde feltet gir en synsdiagnose med tanke på ventilasjon og metabolisme, noe som gir en indikasjon på respiratorisk effektivitet.
  • Det femte feltet gir innsikt i utviklingen av hjertefrekvens i forhold til oksygenopptak, som kompletterer informasjonen fra felt to, fortsetter den å gi informasjon om forholdet mellom oksygenopptak og CO2-utgang, og dermed om den aroben-anaerobe overgangen (anaerob terskel).
  • Det sjette feltet viser respiratorisk effektivitet.
  • I felt nummer syv kan sees på som en visuell diagnose av minutt ventilasjon i forhold til respirasjonsvolumet og respirasjonsfrekvensen, og dermed tillater det en innledende vurdering av enhver respiratorisk lidelse når det gjelder obstruksjon eller begrensning.
  • Det åttende feltet representerer gassutvekslingen i lungene, dette gir informasjon om arbeidsmengden og om gjenvinningsfasen.
  • Felt nummer ni er også ment for å vurdere gassutvekslingen, spesielt hvis i tillegg verdiene til blod gassanalyse legges inn. Fra dette kan verdiene for alveolar-arteriell gassutveksling så vel som for CO2-gassutveksling leses.

Med den overflod av data som er innhentet ved spiroergometri, må det huskes at analysen av disse dataene er svært tidkrevende og er gjenstand for en rekke feilkilder. Derfor er det viktig å se verdiene i sammenheng med sykdommen eller individet, til fordel for den syke og for å korrekt vurdere ytelsen til den sunne personen.