Språkutvikling er viktig for mennesker å kunne kommunisere med sitt sosiale miljø. Det er imidlertid utenkelig uten samtidig utvikling av evnen til å snakke og etablering av ikke-verbale forhold til gjenstander, mennesker og handlinger. Foreldre og andre omsorgspersoner kan støtte barnet i språkutviklingen på lang sikt. Forstyrrelser i språkutviklingen kan føre til massive problemer og legge mye psykologisk belastning på barnet.
Hva er språkutvikling?
Taleutvikling er viktig for mennesker å kunne kommunisere med sitt sosiale miljø. Taleutvikling og språkutvikling går parallelt med hverandre. Ordet språkutvikling refererer til evnen til å lære og bruke språk på en meningsfull måte. Det refererer enten til moren tunge eller til to språk hvis barnet vokser opp med mer enn ett språk. Barns språkutvikling er parallell med utviklingen av taleinstrumentets lepper, tunge, strupehode og gane. Foreldre og andre omsorgspersoner tar tak i barnets forsøk på å snakke ved å gjenta feil stavelser, ord og feil uttalte ord og plassere dem i riktig sammenheng. Etter hvert som språket utvikler seg, lærer barnet lydsystemets regler, flere og flere ord, grammatiske regler og sammenhengende uttrykk. På et senere stadium av språkutviklingen kan den beskrive visse hendelser, objekter og mennesker. Hos barn som blir oppdratt tospråklig, er utviklingen av andrespråket lik den for det første. Noen ganger forenkler ett språk jo raskere læring av den andre. Språkutvikling skjer i samme rekkefølge for alle barn, selv om det er individuelle forskjeller i hastigheten på språkoppkjøpet. Fasene i språkutviklingen varierer når det gjelder lengde og uttrykk. De avgjørende faktorene er ikke bare individuelle faktorer, men også i hvilken grad og måten foreldre fremmer barnets språkutvikling på.
Funksjon og oppgave
Målet med tale- og språkutvikling er anskaffelse av språklig (kommunikativ) kompetanse. Den inkluderer alle ikke-verbale og verbale ferdigheter som brukes til å kommunisere tanker, følelser og intensjoner til andre. Utviklingen av tale- og språkferdigheter er nødvendig for ikke å være avhengig av andre mennesker for å erstatte sin egen utilstrekkelige kommunikasjon. De første forsøkene på språkutvikling er allerede tydelige hos spedbarnet. Han gråter på forskjellige måter når han vil bli kjærtegnet eller matet. Senere består et noe mer utviklet forsøk fra barnet til å kommunisere med andre mennesker, for eksempel å peke på ønsket objekt med finger. Forutsetningene for normal språkutvikling er en normalt utviklet stemme, god hørsel og evnen til å bevege seg munn på samme måte som spedbarnet tidligere har trent når man tar mat. Ved å navngi objekter i form av substantiver, anskaffer barnet disse objektene. Krav uttrykt verbalt som stavelser er i utgangspunktet fortsatt tvetydige. For eksempel kan "der" bety "legg det der" eller "gi det til meg." Ved hjelp av ikke-verbal kommunikasjon, som barnet optimaliserer parallelt med språkutvikling, lærer han å koble verbale uttrykk, handlinger og objekter på en meningsfull måte. Innholdsforhold dukker opp. Den kognitive opplevelseshorisonten utvides. Allerede før barnet sa det første ordet, forstår han forskjellige ord fordi han eller hun har hatt første erfaringer i hverdagen med det ordene betegner. Av denne grunn er lek og sosial atferd helt nødvendige komplement til barnets språkutvikling. Det foregår i faser assosiert med en viss alder av barnet: Gråt fra fødselen, babling og cooing fra 2. livsmåned, og ekko lyder (papegøye vokaler) og danner stavelseserie ("dada") fra 4. levemåned . Fra den sjette levemåneden, barnets munn bevegelser blir mer spesifikke, ettersom han eller hun allerede har bedre kontroll over å suge, svelge og tygge. Fra den 8. måneden forstår smårollingen allerede noen ord og prøver å oppføre seg i henhold til dem.
Sykdommer og plager
Barn hvis språkutvikling er oppmuntret av foreldre og andre omsorgspersoner, er mindre sannsynlig å bli funksjonshemmede enn barn hvis språkopplæring er neglisjert. Behovet for å kommunisere tidlig ved hjelp av språk, for eksempel fordi det ikke er noen søsken som kan "ta over ”noe kommunikativt, kan også føre til akselerert språkutvikling. Når det gjelder språkutviklingsforstyrrelser, skilles det mellom forsinkelse i språkutvikling og den faktiske språkutviklingsforstyrrelsen (SES, USES). Forsinket språkutvikling betyr at barnets språkutvikling er mer enn 6 måneder forsinket i den aldersstandardiserte språkutviklingen. En språkutviklingsforstyrrelse, derimot, manifesteres i det mangelfulle løpet av språkutviklingen. Det er mottakelige forstyrrelser i taleutviklingen - de gjelder egen taleoppfatning - og uttrykksfulle taleutviklingsforstyrrelser. De viser til de språklige ytringene. Forstyrret språkutvikling manifesteres for eksempel i bruk av uriktige lyder (fonetisk-fonologisk SES), feil ord (leksikalsemantisk SES) og feil grammatikk (morfo-syntaktisk SES). I pragmatisk-kommunikativ språkutviklingsforstyrrelse, stamming, stamming og andre språkforstyrrelser forekommer. Vanligvis påvirkes flere områder samtidig: I stedet for -j, for eksempel, sies -l (feil fonering) og artikkelen glemmes (feil grammatikk). Hvis foreldre oppdager en taleutviklingsforstyrrelse hos barnet sitt, bør de kontakte barnelege. Han eller hun vil først undersøke den unge pasienten for fysiske årsaker til språkutviklingsforstyrrelsen. Deretter foretas en vurdering av barnets kognitive utvikling og generelle utvikling. Jo tidligere barnet får snakketerapijo større er den terapeutiske suksessen.
