Ord
Adams eple, glottis, epiglottis, laryngitt, kreft i halsen, krupp, pseudogruppe Medisinsk: Strupestrupe
Generell informasjon
Strupestrupen forbinder svelget med luftrøret. Den brukes hovedsakelig til puste og stemmedannelse. Det er også involvert i svelgeprosessen og fungerer som en ventil for å hindre at mat og drikke kommer inn i de dypere luftveiene.
Hos menn dukker strupehodet opp etter puberteten som "Adams eple” og sikrer en dypere stemme. EN hoste refleks utløses når et fremmedlegeme kommer inn i strupehodet. Her støtter strupehodet dannelsen av en sterk luftstrøm slik at fremmedlegemet kan transporteres ut.
Anatomi og funksjon
Strupestrupen består av forskjellige brusk, som omdannes mer og mer til bein i høy alder. Den består av følgende deler av brusk: Av kliniske og funksjonelle årsaker er strupehodet delt inn i tre nivåer: Bruskene er forbundet med ulike leddbånd og muskler og er derfor bevegelige. Av funksjonelle årsaker er strupehodet igjen delt inn i forskjellige muskelgrupper:
- Skjoldbrusk (Cartilago thyroidea)
- Ringbrusk (Cartilago cricoidea)
- Stjernebrusk (Cartilago arytaenoidea, ary brusk)
- epiglottis
- Supraglottisk plass (Vestibulum laryngitt)
- Glottischer Raum (Glottis, Rima glottidis)
- Subglottisk plass
- Stemmebånd tensorer: M. cricothyroideus, M. vocalis
- Åpner av glottis: M. cricoarytaenoideus posterior
- Lukkemuskler i glottis: M. cricoarytaenoideus lateralis og M. arytaenoideus transversus
- Throat
- Skjoldbrusk i strupehodet
- Skjoldbruskkjertel
- Luftrør (luftrør)
Oppgaver
Ved innånding strømmer luft gjennom strupehodet etter å ha forlatt nasopharynx før det kommer inn i luftrøret. Når puste ut strømmer luften gjennom strupehodet i motsatt retning. Strupestrupen er dermed den øverste delen av luftveier som chymen ikke kan nå under svelgingen.
I tillegg brukes luften som strømmer forbi under utånding til å lage stemmebåndene (stemmebåndene er deler av stemmebåndene) vibrerer, og produserer en modulert tone. Dette gjør oss i stand til å snakke. Over strupehodet er epiglottis, som lukker og beskytter strupehodet og dermed luftveiene ved svelging.
Strupestrupen er et komplisert organ, som hovedsakelig består av bindevev, leddbånd, muskler og brusk. Det fleksible brusk tjener hovedsakelig til å beskytte de sensitive luftveiene og stemmebåndene, men bestemmer også viktige egenskaper ved stemmen. Stemmebåndene er festet til spesielle brusk.
Disse fungerer som settskruer og muliggjør dermed fremfor alt en endring i stemmens tonehøyde. Når puste, strupehodet er den øverste delen av luftveiene reservert utelukkende for luft. Luften du puster inn må alltid passere gjennom stemmebåndene når de passerer gjennom strupehodet.
Dette gapet utvides derfor ved normal pust. Ved ulike sykdommer som f.eks laryngittden stemmebåndene kan hovne opp og gjøre luftpassasje vanskelig. Dette blir merkbart som heshet.
Også følelsen av å ha en klump i seg halsen kan være forårsaket av en hevelse i stemmefoldene eller en generell innsnevring av strupehodet. Ved svelging luftveier må beskyttes mot chyme. Strupestrupen trekkes forover og oppover av hals muskler.
Dette er også godt synlig fra utsiden som en bevegelse av skjoldbrusk. Som et resultat har epiglottis folder seg over strupehodet og lukker det, noe som ytterligere hindrer matkyme i å komme inn i luftveiene. Hvis dette ikke lykkes, svelges maten.
Svelget mat kommer inn i luftveier og kan blokkere den, forårsake en alvorlig irritasjon i halsen. Dette er vanligvis tilstrekkelig for å rense luftveiene. Hvis dette ikke er tilfelle, kan en kraftig banking i ryggen, samt i ekstreme tilfeller Heimlich-manøveren være nødvendig.
Strupestrupen inneholder de to stemmebåndene, som er en del av stemmefoldene. De tjener stemmegenereringen sammen med mennesket. Når man snakker, er stemmefoldene nesten lukket og anstrengt.
Ved at luften strømmer forbi, blir de satt i vibrasjon som ligner på en gitar. Dette skaper en lyd. Høyden kan varieres med spenningen i stemmefoldene. I tillegg moduleres tonen ytterligere i munn-nese-halsområdet, som skaper de forskjellige vokalene. Konsonanter, på den annen side, produseres ofte uten involvering av strupehodet. For dette teller for eksempel sibilanter som S og Z eller en slående av tunge at ganen som med D, T og G.
