Et sykehus består av ulike avdelinger som kirurgi, indremedisin, oftalmologi, gynekologi eller radiologi. I leder for hver avdeling står en overlege. Som de fleste bedrifter har hvert sykehus et styre som er ansvarlig for selskapet. Den består av administrasjonssjef (kommersiell leder), medisinsk ledelse (medisinsk direktør) og sykepleieledelsen.
Hvordan akkurat en klinikk er bygget opp, hvilke ansatte det er og hvilke oppgaver de har, er ofte ugjennomsiktig for pasientene. I store klinikker kan enkeltavdelinger være større enn et lite sykehus.
Leger – medisin er teamarbeid
På de ulike avdelingene jobber overlege, overlege, avdelingslege og vanligvis assistentleger. På de fleste avdelinger er det flere assistentleger som enten allerede er spesialister (f.eks. spesialist i gynekologi og obstetrikk, spesialist i indremedisin) eller er i gang med å utdanne seg til spesialister.
Overlegen eller en erfaren avdelingslege veileder beboerne. Disse jobber tett på pasienten, gir omsorg og undersøkelse. Beboere og avdelingsleger er derfor de viktigste kontaktene for en pasient. De har jevnlig kontakt med overlege og overlege.
Sykepleietjenesteleder er oversykepleier. I tillegg er det vanligvis en avdelingsleder som leder et team av helse- og pleiepersonell samt trainee i helse- og pleiepersonell, pleieassistenter og geriatriske sykepleiere. Sykepleiere er viktige kontaktpersoner for pasienter. Pleiepersonalet organiserer hele prosessen på avdelingen og ivaretar pasientene. Vanligvis følger minst én av sykepleierne de daglige rundene i legeteamet.
Fysioterapeuter (fysioterapeuter)
Fysioterapeuter jobber på mange avdelinger. Etter et slag, for eksempel, er de uunnværlige for å minimere en pasients svekkelser (f.eks. forbedre motoriske ferdigheter). De er også en viktig bærebjelke etter operasjoner for å hjelpe pasienter å komme seg raskere på beina igjen. Fysioterapeuter trener med pasienter på en veldig individuell basis for å støtte helingsprosessen. De viser også pasientene hvordan de skal utføre øvelsene selv.
Medisinsk-teknisk tjeneste
Det er en del ansatte som jobber i laboratoriet. De analyserer blod-, urin- eller avføringsprøver og utfører mikrobiologiske tester (f.eks. påvisning av visse bakterier, virus og andre patogener).
Rundt mat
Ernæringsfysiologer brukes til visse sykdommer. For eksempel har diabetikere, personer som er operert i galleblæren, kreftpasienter eller pasienter med osteoporose godt av dette. Ernæringsfysiologer utarbeider individuelle kostholds- og ernæringsplaner for pasienter i samråd med behandlende lege. Noen klinikker ansetter også økotrofologer (ernæringsfysiologer og hjemmeøkonomer) som også gir pasienter råd om ernæring.
Ernæringsfysiologer samarbeider også tett med kjøkkenledelsen, som setter den daglige menyen. Det er viktig at maten er sunn og godt tolerert. Kjøttfrie alternativer for vegetarianere står også på menyen på alle sykehus i dag.
Sosialtjeneste og sjelesorg
Sosialarbeidere hjelper pasienter dersom de for eksempel trenger pleie etter utskrivning. De organiserer omsorg i hjemmet eller gir råd om plass i bolig og hjelper til med å fylle ut nødvendige skjemaer (søknad om sterkt funksjonshemmets kort, plass på rehabiliteringsklinikk, etc). Sosionomene har også et åpent øre for dine personlige problemer. De er forresten bundet av taushetsplikt, akkurat som leger og pastorer.
Annet personale
Det er en hel rekke andre ansatte på sykehuset som bidrar til en god drift av klinikken, for eksempel romvakter og kjøkkenpersonale.
