Hva er tannimplantater?
Hvis du mister en eller flere naturlige tenner, kan et implantat hjelpe. Tann og tannrot er fullstendig erstattet av implantatet. Tannimplantater består av tre deler:
- implantatkroppen, som er forankret i beinet
- nakkedelen
- kronen (også kalt "overbygning" på fagspråket)
Avhengig av hvilken type krone som brukes, selve tannerstatningen, skilles det mellom faste og uttakbare tannimplantater.
Halsdelen av implantatet, passasjepunktet gjennom munnslimhinnen, er veldig glatt slik at munnslimhinnen kan feste seg tett. Dette er viktig for å hindre at bakterier kommer inn i kjevebenet og forårsaker betennelse.
Tannkronen skrus eller limes til slutt på hodet på nakkepartiet.
Miniimplantater
Den kortere behandlingstiden gjenspeiles også i den lavere prisen på "miniene".
Ulempen er at spesielle titanlegeringer må brukes til miniimplantatene på grunn av deres mindre diameter. Under visse omstendigheter kan pasienter reagere på disse legeringene med allergiske reaksjoner.
Tannleger bruker miniimplantater først og fremst for å erstatte små tenner, da de større, konvensjonelle tannimplantatene ofte ikke kan brukes her av plasshensyn.
Tannlegen kan sette inn implantater både ved individuelle manglende tenner, men også ved fullstendig tannløshet. Tanntap kan ha forskjellige årsaker:
- Medfødte (primære) årsaker: Medfødt feilutvikling av tennene, ofte sammen med andre komplekse misdannelser i ansiktsregionen (for eksempel oral og maxillofacial spalte).
Når du ikke skal bruke tannimplantater
Ulike helsetilstander kan forby bruken av tannimplantater. Disse inkluderer:
- alvorlige hjerte- og karsykdommer
- Metabolske sykdommer (for eksempel diabetes mellitus)
- Blodkoagulasjonsforstyrrelser
- regelmessig bruk av medisiner (cytostatika, kortison eller bisfosfonater)
- stor røyking
- for liten kjeve
- tanngnissing (bruxisme)
- nerver eller blodårer for nær implantatet
Hva gjør du med tannimplantater?
Nøyaktig behandlingsplanlegging med passende utdanning, diagnostikk og oppfølging er viktig for vellykket tannimplantatbehandling.
Riktig tannlege
Se derfor etter enten tittelen "Master of Science in Oral Implantology" eller betegnelsen "Tätigkeitsschwerpunkt Implantologie". Disse er sertifisert av medisinske foreninger og krever at den aktuelle tannlegen allerede har utført et visst antall prosedyrer – inkludert minst 200 tannimplantater totalt eller 50 tannimplantater per år.
Første kontakt
Først vil tannlegen spørre deg om eventuelle tidligere sykdommer eller medisiner du tar i en første detaljert konsultasjon. Han vil da undersøke hele munnhulen i detalj. Bildebehandlingsprosedyrer som røntgen, datatomografi eller magnetisk resonanstomografi (MRI) fullfører den foreløpige undersøkelsen.
Hvis du har syke tenner eller tannkjøttbetennelse, vil tannlegen behandle disse deretter som en del av den såkalte forbehandlingen.
Benforstørrelse
Benet kan bygges opp med prosedyrer som kjevespredning, sinusløft, innsetting av beinbiter, for eksempel fra bekkenbenet, eller ved administrering av benerstatningsmaterialer.
Anestesiprosedyrer
Operasjonen
Først åpner tannlegen slimhinnen over kjevebenet med et lite snitt. Etter å ha boret et lite hull, skrus eller bankes tannimplantatene inn i beinet og slimhinnen lukkes deretter med en sutur (lukket tilheling). Alternativt kan implantatet også gro uten suturlukking (åpen tilheling).
Totalt tar operasjonen omtrent en time og er mest sammenlignbar med uttrekking av en visdomstann. Tannlegen fjerner suturene etter omtrent en til tre uker. En ny bedøvelse er ikke nødvendig for dette.
Når implantatet og vevet har grodd godt, skapes det tilgang for å skru selve protesen inn i implantatet.
Hva er risikoen ved tannimplantater?
Smerter, hevelser og blåmerker er en hyppig konsekvens av tannimplantater. Det er derfor nyttig å avkjøle det opererte området umiddelbart etter operasjonen. Ved behov vil tannlegen også gi deg smertestillende. Du bør informere legen din dersom du opplever smerter i tannimplantat.
Infeksjon
Forebyggende administrering av antibiotika reduserer risikoen for infeksjon og tap av implantat. Antibiotika egner seg imidlertid ikke til behandling av periimplantitt, da de ikke når godt frem til tannimplantatene og har liten effekt på bakteriene der. Ofte må implantatene fjernes på nytt.
Skader forårsaket av prosedyren
Skader på nerver, blodårer og andre strukturer under innsetting av implantater kan forårsake smerte og annet ubehag:
- Tannrøtter: Røtter til nabotenner kan bli skadet hvis de stikker inn i boreområdet.
- Blodkar: Skader på blodårer ved innsetting av tannimplantater er sjeldne, men kan ikke utelukkes. Alle som tar antikoagulerende medisiner (for eksempel acetysalisylsyre) må derfor seponere dem før operasjon som en forholdsregel.
- Bein: Implantasjonen kan skade kjevebenet. Ved alvorlig kjeveatrofi kan kjeven til og med sprekke.
Etter å ha plassert tannimplantatene, bør du sørge for grundig munnhygiene. Bruk først en myk tannbørste som er skånsom mot tannkjøttet, tanntråd, en interdental børste og en antibakteriell munnskylling.
Hvis mulig bør du ikke røyke, da dette kan svekke helbredelsessuksessen betydelig.
Hvis implantater gjør vondt eller andre problemer oppstår, bør du informere tannlegen.
Tannimplantasjon er en relativt sikker og vanlig prosedyre i tannlegen, med rundt 200,000 XNUMX operasjoner utført årlig. Moderne tannimplantater utvider behandlingsmulighetene og kan også oppnå kosmetisk overbevisende resultater.
