Introduksjon
paranoid schizofreni er den vanligste undertypen av schizofreni. I tillegg til de klassiske symptomene, som ego-lidelser og tankeinspirasjon, er det preget av tilstedeværelse av vrangforestillinger og / eller hallusinasjoner, som ofte kan føre til forfølgelse. Videre er de såkalte negative symptomene, som hovedsakelig oppstår i begynnelsen av schizofreni i betydningen flattning av følelser eller generell likegyldighet, er bare veldig lite eller slett ikke utviklet. Som de fleste andre former for schizofrenibegynner den paranoide underformen i ung voksen alder (20-30 år). Siden paranoid schizofreni vanligvis reagerer godt på medikamentell terapi, kan en god prognose generelt antas.
Hva er årsakene til paranoid schizofreni?
Den eksakte opprinnelsen til schizofreni er ennå ikke helt forstått. Imidlertid er det allerede avtalt at schizofreni er en sykdom med såkalt multifaktoriell genese. Dette betyr at mange forskjellige faktorer må samhandle for å føre til utvikling av sykdommen.
Disse inkluderer arvelige faktorer, men også pasientens egen stressmotstand eller ytre påvirkninger. Den mest kjente forklaringsmodellen i denne forbindelse er den såkalte sårbarhets-stress-mestringsmodellen. Denne modellen forutsetter at et overskudd av stress, som ikke kan reduseres av ens egne stressforsvarsmekanismer (mestring), til slutt kan føre til utvikling av schizofreni.
Utløsere som cannabisbruk kan imidlertid også føre til at sykdommen utløses. Rollen til den arvelige komponenten er fortsatt kontroversiell. Selv om det er kjent at barn av berørte individer har en betydelig økt risiko (12%) sammenlignet med befolkningen generelt (0.5-1%), er det ennå ikke klart hvilke genetiske endringer som forårsaker denne økte følsomheten.
Er paranoid schizofreni arvelig?
Det er ubestridt at genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av schizofreni. Kunnskap om denne sammenhengen er basert på observasjoner som har vist at barn av berørte individer har en betydelig økt risiko for å utvikle schizofreni selv i løpet av livet. Denne risikoen øker ytterligere når begge foreldrene blir rammet.
Imidlertid har studier med eneggede tvillinger vist at risikoen for at begge får sykdommen bare er 50%, noe som antyder at genetiske faktorer kanskje ikke er den eneste utløseren for schizofreni. Dermed antas det for tiden at visse genetiske endringer kan føre til økt sårbarhet (følsomhet) for stress, noe som vil være i samsvar med sårbarhets-stress-mestringsmodellen (se ovenfor). Vil du motta mer generell informasjon om dette emnet?
