Kort overblikk
- Behandling: Nøye munnhygiene, rengjøring av tannlege ved behov
- Årsaker og risikofaktorer: Vanligvis manglende munnhygiene, noen ganger mekanisk irritasjon/skade i munnen, hormonelle endringer, stoffskifteforstyrrelser m.m.
- Symptomer: Hevelse, blødning, dårlig ånde
- Diagnose: Tannlegen trenger vanligvis bare å stille en visuell diagnose; sonde- og røntgenundersøkelser er også mulig
- Sykdomsforløp og prognose: Betennelse i tannkjøttet leges vanligvis i løpet av få dager. Hvis den ikke behandles, er det fare for periodontitt og tanntap.
- Forebygging: Munnhygiene, regelmessige kontroller hos tannlegen
Hva er tannkjøttbetennelse?
Tannkjøttbetennelse (gingivitt) er en akutt eller kronisk betennelse i tannkjøttet som oppstår hos både voksne og (små) barn uten å involvere beinvevet. Tannkjøttbetennelse oppstår for eksempel rundt en molar tann eller en såkalt visdomstann.
Hvordan behandles gingivitt?
Det viktigste middelet mot gingivitt er daglig munnhygiene. Spesielt bakteriell plakk bør fjernes regelmessig. Hvis tannkjøttbetennelse varer lenge, er det lurt å oppsøke tannlege for behandling. Tannlegen vil først rengjøre alle tannoverflater og fjerne gjenstridig plakk som er utilgjengelig for pasienten.
Hvis tannkjøttet er alvorlig betent (alvorlig gingivitt) eller det har dannet seg tannkjøttlommer, vil legen bestemme riktig behandling for tannkjøttbetennelse fra sak til sak og foreskrive passende medisiner.
Det er vanligvis tilstrekkelig å pusse tennene grundig to ganger om dagen. Dette kan forhindre eller helbrede betennelse i tannkjøttet. Det er viktig at du rengjør alle tannoverflater grundig og fjerner plakk. For å gjøre dette, bruk en tannbørste med mykere bust. Dette reduserer risikoen for å skade eller ytterligere irritere det betente tannkjøttet når du pusser tennene.
Eksperter anbefaler å bruke tanntråd eller interdentale børster for å rengjøre mellomrommene mellom tennene. Til slutt kan du gurgle med et antibakterielt munnvann eller påføre en spesiell salve mot tannkjøttbetennelse. Begge demper veksten av bakterier. Resepter foreskrevet av tannlegen basert på hydrogenperoksid hjelper også.
Hvilke hjemmemedisiner hjelper mot gingivitt?
Noen bruker hjemmemedisiner mot tannkjøttbetennelse for å lindre symptomene og hjelpe betennelsen til å avta raskere. For eksempel gurgler noen pasienter med kamillete. Planten sies å ha en betennelsesdempende og slimhinnebeskyttende effekt.
Hjemmemiddelet tea tree olje kan også brukes som skyllemiddel for å behandle betennelse i munnen. Den sies blant annet å ha en antibakteriell og betennelsesdempende effekt.
Eplecidereddik som hjemmemiddel: Eplecidereddik sies også å være et godt hjemmemiddel mot tannkjøttbetennelse. Det anbefales å gurgle med en blanding av to spiseskjeer eplecidereddik og et glass vann minst en halvtime før du pusser tennene hver dag. Dette sies å stimulere spyttproduksjonen og ha en anti-inflammatorisk og antibakteriell effekt.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Homeopati
Noen mennesker som er utsatt for tilbakevendende gingivitt bruker homeopati for å støtte helbredelsen av tannkjøttbetennelse. Silicea, Argentum nitricum eller Atropa belladonna brukes for eksempel.
Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i det vitenskapelige miljøet og har ikke blitt klart bevist av studier.
Hva er mulige årsaker til gingivitt?
Hvis du ikke rengjør tennene grundig med jevne mellomrom, kan det raskt utvikle seg tannkjøttbetennelse. Imidlertid kan en skade på tannkjøttet også forårsake betennelse.
Men hvis matrester ikke regelmessig fjernes fra tennene, er dette bokstavelig talt en fest for bakteriene – de formerer seg raskt. Sammen med matrester, stoffskifteprodukter og spytt danner bakteriene en myk biofilm på tennene, som kalles bakterieplakk. I denne plaketten er bakteriene i stor grad beskyttet mot immunsystemets forsvarstropper.
Men det er ikke alt: Bakteriene produserer aggressive syrer og giftstoffer når de metaboliserer matrester. Disse trenger inn i de fine sprekkene mellom tann og tannkjøtt og angriper tannkjøttet. Immunsystemet reagerer på dette med en betennelsesreaksjon – tannkjøttbetennelse har utviklet seg.
Tannstein har en ru overflate som plakk lett fester seg til. Ettersom plakk fremmer tannkjøttbetennelse, forsøkes det å hemme dannelsen av tannstein ved å bruke tilsetningsstoffer i tannkrem.
Hvis plakk ikke børstes av regelmessig, avsettes kalsium og andre mineraler i den. Plaketten blir fastere og utvikler seg til tannstein. Bakterier legger seg enda lettere i sin røffe struktur. I tillegg kan det dannes små tannkjøttlommer fylt med puss (periodontitt) som følge av tannkjøttbetennelse.
Ulike risikofaktorer gjør folk spesielt utsatt for tannkjøttbetennelse, som for eksempel metabolske forstyrrelser, diabetes mellitus, alkohol- og nikotinforbruk, stress, hormonelle endringer (pubertet, graviditet osv.) eller mangel på vitamin C.
Visse medisiner mot anfall (hydantoinpreparater) og høyt blodtrykk (nifedipinpreparater) fremmer også gingivitt. Det samme gjelder virkestoffet ciklosporin A. Det hemmer immunforsvaret og brukes derfor etter organtransplantasjoner (for å forhindre avstøtningsreaksjoner) og autoimmune sykdommer.
Hvordan ser gingivitt ut?
Tannleger skiller mellom akutt og kronisk gingivitt. Førstnevnte oppstår vanligvis plutselig og ved tannkjøttkanten. Det gjør normalt ikke vondt.
Hvis tannkjøttbetennelsen ikke går over over lengre tid (ca. en uke), omtaler legene den som kronisk. Hvis det sprer seg til periodontium og forårsaker periodontitt, kan den berørte personens tenner falle ut i alvorlige tilfeller.
- Rødhet og hevelse
- Blødende tannkjøtt
- Myke tannkjøtt
- Dårlig ånde
Hvis tannkjøttbetennelsen er forårsaket av sopp (Candida albicans), vises et hvitt, tørkbart belegg på tannkjøttet. Hvis en herpesvirusinfeksjon er ansvarlig for tannkjøttbetennelsen, oppstår det små blemmer på tannkjøttet, som er svært smertefullt, og lymfeknuter hovner opp, blant annet.
Akutt nekrotiserende ulcerøs gingivitt (ANUG) er en spesiell form for gingivitt. I denne formen angriper bakteriene tannkjøttet mellom tennene og fører til betennelse i tannkjøttet. Det dannes sår og tannkjøttet dør. Alarmsignaler for denne typen gingivitt er plutselig sterk feber, smerter, dårlig ånde og tretthet. Ved nekrotiserende gingivitt kan tannlegen bruke antibiotika som metronidazol eller amoxicillin.
Undersøkelse og diagnose
Tannlegen kan vanligvis gjenkjenne tannkjøttbetennelse med det blotte øye. De bruker en sonde for å teste tilstanden til tannkjøttet og sjekke om det har dannet seg tannkjøttlommer. Bakterier liker spesielt godt å bosette seg i disse.
Hvis tannkjøttbetennelsen har vært tilstede en stund, er det ofte nyttig med en ekstra røntgenundersøkelse av kjeven. Denne prosedyren hjelper i søket etter årsaken og mulige konsekvenser. Ved å undersøke spyttet har legen også mulighet til å bestemme bakterietypene i munnhulen.
Hvor lenge varer tannkjøttbetennelse?
Prognosen for tannkjøttbetennelse er generelt god. Med nøye tannpleie og munnhygiene gror det vanligvis etter noen dager.
Hvis den ikke behandles, kan imidlertid gingivitt bli kronisk. Noen ganger utvikler det seg til og med til periodontitt, som er en betennelse i hele periodontiet. Over tid trekker tannkjøttet seg tilbake, tennene blir løse og kan falle ut.
Forebygging
For å forhindre at tannkjøttbetennelse oppstår i utgangspunktet, er det viktig å opprettholde grundig munnhygiene og besøke tannlegen for regelmessige kontroller. På denne måten kan gingivitt forebygges eller oppdages og behandles på et tidlig stadium.
Som et forebyggende tiltak er det også lurt å få tennene profesjonelt renset av en tannlege minst en gang i året. Dette er fordi den også når steder i munnen som du ikke kan nå med tannbørste.
