Kraniokorpografi (CCG) er en diagnostisk prosedyre som brukes i nevrotologi og arbeidsmedisin, som ble utviklet for å vurdere balansere dysfunksjon. Vestibulo-spinal balansere testing ved bruk av kraniokorpografi gir både muligheten til å måle og evaluere balansetesting på en stort sett objektiv og kvantifiserbar måte.
Indikasjon (indikasjoner for bruk)
Fremgangsmåten for kraniokorpografi brukes til nevrotologisk diagnostikk, først og fremst innenfor fagforeningsretningslinjen G-41 “Arbeid med fare for å falle” som undersøkelsesmetode. Kraniokorpografi er således beregnet på arbeidsplasser med økt fallrisiko.
Kontraindikasjoner
I akutt diagnostikk, for eksempel i sammenheng med en hjernestamme or cerebellar infarkt, er bruk av kraniokorpografi ikke indikert fordi primære avbildningsteknikker brukes til (umiddelbar) diagnose.
Før prosedyren
Fordi kraniokorpografi er en ikke-invasiv prosedyre, er ingen andre tiltak nødvendige før du utfører kraniokorpografi. Det er imidlertid viktig å verifisere at indikasjonen for bruk av kraniokorpografi er riktig.
Fremgangsmåten
For å utføre og evaluere kraniokorpografi, bæres en hjelm med to lamper av den respektive pasienten under undersøkelsene, med to ekstra lamper festet til pasientens skuldre. Ved hjelp av et kamera som ligger over pasienten, kan bevegelsesmønstrene registreres nøyaktig og deretter vurderes. Kraniokorpografiprosedyren representerer en metode der følgende kliniske undersøkelsesprosedyrer vurderes:
- Unterberger tråkkprøve - For å utføre denne metoden, blir pasienten bedt om å tråkke på plass 50 ganger med lukkede øyne. Funnet anses som positivt (klinisk slående) hvis pasienten roterer mer enn 45 grader på sin egen akse i løpet av prosedyren. En positiv test indikerer en cerebellar lesjon eller skade på det vestibulære organet balansere i øret).
- Romberg stående test (synonymer: Romberg test; Romberg test) - Romberg stående test brukes som en klinisk test for å undersøke ataksi (vestibular, spinal (ryggmarg) eller lillehjernen (lillehjernen)) og kan bidra til å skille mellom spinal og cerebellar ataksi. For å utføre det blir pasienten bedt om å stå med føttene tett sammen og armene utstrakt og øyelokkene lukket. Et positivt funn (= positivt Romberg-tegn) betegner en forverring i samordning på grunn av lukking av øyelokkene. Et tegn på forverring er en økende svinging, noe som kan være en indikasjon på spinal ataksi. Et negativt funn indikerer uendret samordning etter øyelukking.
- Hvis pasienten kan kontrollere svaiingen bare ufullstendig eller ikke i det hele tatt, selv med åpne øyne, er dette en indikasjon på cerebellar ataksi.
- En tendens til å falle i en retning etter øyelukking vil tale for skade på det respektive vestibulære organet.
- LOLAVHESLIT-test - Navnet på denne metoden representerer et akronym for "Longitudinal, Lateral, Vertical Hode-Sliding Test ”, som kan brukes til å vurdere patologiske prosesser relatert til livmorhvirvler, ryggrad og bevegelsesforstyrrelser i hals.
- NEFERT Test - Forkortelsen står for “Nakke Flexion Rotation Test, ”og metoden brukes til å diagnostisere forskjeller i bevegelse mellom kroppen hode og resten av kroppen, spesielt i øvre livmorhalsledd og nedre livmorhals. Diagnostisk nytteverdi av denne metoden er å oppdage forstuinger i hals, samt diagnosen "stiv nakke”Og medvurdering av whiplash.
- WOFEC-test - Dette akronymet står for "walk on floor eyes closed", og denne testmetoden kan brukes til ytterligere vurdering av ataksi.
Etter prosedyren
Etter utførelse og evaluering av kraniokorpografi, må andre prosedyrer brukes avhengig av testresultatene. Hvis funnene er patologiske, kan bildebehandling med magnetisk resonans (MR) eller datatomografi (CT) av skull or ryggmarg er vanligvis nødvendig.