Terapi
Langvarig terapi for Crohns sykdom begynner alltid i remisjon, dvs. når pasienten ikke er i tilbakefall. Langvarig terapi med mesalazin (5-ASA) er ønskelig fordi den er effektiv og har få bivirkninger. Hos noen pasienter er dette legemidlet allerede tilstrekkelig til å kontrollere sykdommen.
Hvis dette ikke er tilfelle, tillegg kortison, i lavest mulig dosering, brukes lokalt (som klyster eller klysma) eller systemisk (som tabletter). Alternativt kan immunmodulatorer slik som metotreksat (MTX) eller azatioprin kan bli brukt. Dessverre kan sistnevnte være assosiert med alvorlige bivirkninger, og det er derfor pasienter ofte må undersøkes på nytt.
Det er også gjort god erfaring med de relativt nye TNF-blokkere (f.eks Humira®) i langvarig terapi. Ved alvorlige komplikasjoner som innsnevring, fistler eller abscesser, kan kirurgisk fjerning av de berørte tarmseksjonene være nødvendig. Humira® tilhører den relativt nye gruppen av TNF-blokkere.
Den aktive ingrediensen i stoffet kalles adalimumab. Remicade® (Infliximab) er en annen kjent representant for denne gruppen av aktive ingredienser. Som et antistoff, "avskjærer" det TNF som sirkulerer i kroppen.
TNF er i sin tur et molekyl som frigjøres av betente celler for å tiltrekke seg inflammatoriske celler i immunsystem og stimulere dem til å formere seg. Hvis den elimineres av Humira®, blir betennelsen dermed dempet. Den brukes i Crohns sykdom når andre stoffer ikke gir ønsket suksess.
Det må jevnlig injiseres direkte i blodet. Bivirkninger inkluderer ikke-spesifikke reaksjoner som muskler smerte, hudutslett, nedsatt matlyst og økt risiko for smitte. En sovende tuberkulose kan reaktiveres av Humira®, og det er derfor det bør utelukkes før behandling startes. Type behandling avhenger alltid av alvorlighetsgraden av tilbakefall.
Generelt sett tas kostholdstiltak først for å avlaste tarmen og fjerne eventuelle allergener som finnes i maten fra kroppen. I noen tilfeller, spesiell flytende mat eller ernæring “gjennom blodåre"(parenteral ernæring) brukes så lenge tilbakefallet varer. Når det gjelder medisiner, er mesalazin (5-ASA) og kortison i lokal form, dvs. som klyster eller klysma (suppositorier), brukes først. Hvis betennelsen ikke kan holdes inne på denne måten, kortison administreres systemisk, dvs. som tabletter eller intravenøst, må brukes. Ved ytterligere terapisvikt kan immunmodulatorer som azatioprin or metotreksat er brukt.
Alle artiklene i denne serien:
