Tidlig kreftoppdagelse: Behandling, effekter og risiko

Tidlig kreft deteksjon refererer til en serie undersøkelser som utføres på friske individer, selv uten særlig mistanke, for å oppdage mulige kreftformer på et tidlig stadium og dermed øke sjansene for kur. Det lovpålagte Helse forsikringsfondene bærer kostnadene for kjønns- og aldersspesifikke undersøkelser.

Hva er tidlig kreftpåvisning?

Kreft screeningundersøkelser tjener formålet med å oppdage eksisterende kreftformer før de forårsaker symptomer. Illustrasjonen viser et mammogram. Begrepet tidlig kreft deteksjon oppsummerer ulike undersøkelser som utføres som et forebyggende tiltak. Formålet deres er å oppdage eksisterende kreftformer før de forårsaker symptomer. Dette er ment å øke sjansene for utvinning betydelig. Undersøkelser i sammenheng med tidlig kreftpåvisning betales som standard av lovgivningen Helse forsikringsfond, da de kan bidra til å opprettholde helsen og dermed også redusere senere høye kostnader. De er alders- og kjønnsspesifikke og gir omfattende undersøkelser av spesifikke kroppsregioner med jevne mellomrom. Tidlig kreftpåvisning begynner for kvinner så tidlig som 20 år. Hvis det er en genetisk risiko for kreft, kan undersøkelser utføres enda tidligere og / eller med kortere intervaller.

Funksjon, effekt og mål

Det uttalte målet om tidlig kreftpåvisning er allerede inneholdt i selve begrepet. Hensikten med de ulike undersøkelsene er å oppdage kreft som allerede kan utvikles, men som ennå ikke er oppdaget, og dermed muliggjøre passende terapi før sykdommen kan vise symptomer eller til og med spre seg. Leger anbefaler screening fordi studier har vist at mange kreftformer har større sjanse for å bli kurert og kan også behandles mer forsiktig når sykdommen fortsatt er på et tidlig stadium. Siden ikke alle kreftformer forårsaker spesifikke symptomer raskt etter at de utvikler seg, blir de ofte oppdaget sent, noe som kan ha en negativ innvirkning på videre progresjon. Personer med genetisk disposisjon bør være spesielt oppmerksomme på tidlige kreftoppdagelsesundersøkelser. Men ellers friske mennesker anbefales også å gjøre det. Kvinner bør få undersøkt kjønnsorganene sine fra de er 20 år. Fra de er 30 år, anbefales også en brystundersøkelse. Mellom 50 og 70 år, mammografi skal utføres annet hvert år. Menn har muligheten til å ha sine prostata undersøkt fra fylte 45 år. Undersøkelser for tidlig påvisning av hud kreft og tykktarmskreft kan utføres likt av begge kjønn. Førstnevnte tilbys fra fylte 35 år, sistnevnte fra fylte 50 år. Kreftundersøkelse er i utgangspunktet frivillig, og det er opp til den enkelte å bestemme om de vil benytte seg av undersøkelsene eller ikke. Den respektive fastlegen kan gi mer detaljert informasjon om de enkelte trinnene og hele programmet. For noen undersøkelser, som f.eks mammografi, inviteres personer som er kvalifisert for screening basert på alder og kjønn skriftlig.

Risiko og farer

Mens mange leger og eksperter tydelig legger vekt på de positive sidene ved tidlig kreftpåvisning, blir motstandere av screening også i økende grad funnet. Tilsvarende statistikk sies å bevise at bare noen få av de mange undersøkelsene faktisk har den lovede fordelen. Videre eksisterer denne fordelen bare for de som faktisk er diagnostisert med kreft på et tidlig stadium. Alle andre kunne derfor ikke ha noe utbytte av screening. Spesielt, målinger slik som mammografi or koloskopi er ikke sjelden tvil, da de er ganske ubehagelige for den det gjelder, og derfor, ifølge motstanderne, bare skal gjennomføres hvis de virkelig er passende. Mulige feildiagnoser som kan oppstå etter undersøkelser som en del av tidlig påvisning av kreft, blir også ofte diskutert i denne forbindelse. Hvis en kreft diagnostiseres feil, kan dette ha negative effekter på psyken og hele livet til den personen som er rammet. Under visse omstendigheter kan en slik feildiagnose eller uspesifikke funn føre til unødvendige kirurgiske inngrep, som i verste fall kan skade pasientens velvære (f.eks. impotens eller inkontinens etter prostata kirurgi). Til slutt er det alltid individets skjønn om og i så fall hvilke kreftundersøkelser han eller hun ønsker å gjennomgå. Leger og Helse forsikringsselskapene gir detaljert informasjon om undersøkelsene selv, fordelene og mulige risikoer.