Skjoldbruskforstørrelse

Oversikt

De skjoldbruskkjertelen er et 20-60 gram lett organ, som ligger rundt spiserøret ved hals, under strupehode. Dens oppgave er å produsere skjoldbruskkjertelen hormoner tyroksin og triiodothyronine, som er essensielle for å overleve. Disse to hormoner er nødvendig for å regulere kroppens metabolisme.

De skjoldbruskkjertelen reagerer veldig sensitivt på ytre påvirkninger og kan endre strukturen som et resultat. For eksempel en utvidelse av skjoldbruskkjertelen kan øke volumet opp til 2 liter. Pasienter utvikler deretter en enorm struma av hud og vev.

Den opprinnelige betegnelsen for utvidelse av skjoldbruskkjertelen var struma, i dag er begrepet goiter mest brukt. En utvidelse av skjoldbruskkjertelen trenger ikke nødvendigvis å være ledsaget av en endret metabolsk situasjon. Snarere skjoldbruskkjertelen hormoner fortsette å produseres på et “normalt” nivå, slik at man snakker om en euthyroid metabolsk tilstand.

Hvis en overaktiv skjoldbruskkjertel blir lagt til utvidelsen av skjoldbruskkjertelen, snakker man om hypertyreose, og hvis den er underaktiv, snakker man om hypotyreose. A struma er delt inn i forskjellige stadier i henhold til dens ytre utseende. I henhold til AWMF-retningslinjene er den delt inn i: Fase 0: ingen struma, etterfulgt av trinn 1a, en håndgripelig struma som ikke er synlig for øyet.

Dette følges av trinn 1b, en struma som blir synlig når hode blir kastet tilbake til sitt maksimale. Trinn 2 er en struma som er synlig med normal hode holdning, og trinn 3, som siste trinn, en struma som er veldig forstørret og er praktisk talt synlig i en avstand på flere meter. Denne klassifiseringen ble introdusert for å håndheve en standardisert definisjon av skjoldbruskforstørrelse.

Men siden bare strumaens ytre utseende er beskrevet, gir klassifiseringen ingen informasjon om skjoldbruskkjertelens faktiske funksjon og metabolske tilstand. Derfor er skjoldbruskkjertelen beskrevet mer detaljert, for eksempel på grunnlag av dens beliggenhet, funksjon og morfologi. Stillingen kan være eutopisk eller dystopisk.

Eutop beskriver - fra gresk fra “eu” = god, og “topos”, posisjonen - en riktig, dvs. fysiologisk posisjon foran spiserøret, under strupehode, og ikke i brystkassen eller på et annet ufysiologisk sted. Denne posisjonen vil da bli beskrevet som dystop (fra gresk “dys-” = dårlig). Videre kan skjoldbruskkjertelen fungere som euthyroid, dvs.

normal, hypothyroid, dvs. for svak, og hyperthyroid, dvs. for sterk. For pasienten er imidlertid beskrivelsen av morfologien noen ganger viktigst.

Her deler man seg i struma diffusa, struma nodosa. Førstnevnte beskriver en diffus, jevn forstørrelse av skjoldbruskkjertelen, med homogen vekst. Struma nodosa beskriver en nodulær forstørrelse av skjoldbruskkjertelen, der knuter allerede er til stede. Avhengig av antall noder, er en uninodosa struma også beskrevet, og en multinodosa struma.