Vaksinasjon mot meslinger: når gis det?
Meslingvaksinasjonen er svært viktig: Sykdommen kan nemlig forårsake alvorlige komplikasjoner som mellomøre-, lunge- eller hjernebetennelse. Selv om slike komplikasjoner er sjeldne, kan de være alvorlige og til og med dødelige. Barn under fem år og voksne over 20 år er spesielt utsatt for meslingerkomplikasjoner.
- Spedbarn og små barn (grunnleggende vaksinasjon innen de to første leveårene).
- Voksne født etter 1970 hvis de ikke ble vaksinert mot meslinger eller kun ble vaksinert én gang i barndommen eller har en uklar vaksinasjonsstatus
Forskrift etter meslingsvernloven
Vaksinasjonsanbefalingene til STIKO har blitt supplert av meslingevernloven siden 1. mars 2020. Den foreskriver obligatorisk vaksinasjon mot meslinger i visse tilfeller:
Ungdom som går på en skole, en utdanningsinstitusjon eller et annet fellesskap der mindreårige i hovedsak blir tatt hånd om, er også underlagt meslingsvernloven. Som for barn må det bevises at de er vaksinert to ganger mot meslinger eller at de har tilstrekkelig immunitet som følge av å ha gjennomlevd meslinger.
Alle barn eller ungdom og voksne født etter 1970 som allerede ble tatt vare på eller jobbet i et fellesskapsanlegg per fristen 1. mars 2020, må sende inn bevis på vaksinasjon eller immunitet mot meslinger senest 31. juli 2021.
I tillegg er asylsøkere og flyktninger i henhold til meslingsvernloven pålagt å fremlegge bevis for vaksinasjonsbeskyttelse for meslinger fire uker etter innleggelse i et krisesenter.
Hva skal obligatorisk vaksinasjon oppnå?
Tvangsvaksinering er ment å hindre meslingeutbrudd så langt som mulig i fremtiden. Dette beskytter spesielt babyer, som vanligvis ikke vaksineres før de er ett år gamle, men som relativt ofte utvikler fatale komplikasjoner. I tillegg folk hvis immunforsvar ikke bygger opp tilstrekkelig beskyttelse.
Meslingervaksinasjon: når må ikke gis?
Generelt må vaksinasjon mot meslinger ikke gis i følgende tilfeller:
- Under graviditet (se også merknader nedenfor)
- Ved akutt feber (> 38.5 grader Celsius) eller annen alvorlig, akutt sykdom
- Ved overfølsomhet overfor en av komponentene i vaksinen
Vaksinen mot meslinger
Meslingevaksinen er en såkalt levende vaksine. Den inneholder svekkede patogener som ikke lenger er i stand til å reprodusere (svekkede meslingvirus). Likevel reagerer immunsystemet på det ved å produsere spesifikke antistoffer. Dette gjør meslingevaksinasjonen til en såkalt aktiv vaksinasjon (i motsetning til en passiv vaksinasjon, hvor det injiseres ferdige antistoffer, f.eks. mot stivkrampe).
Ikke mer enkelt vaksine mot meslinger
Siden 2018 har ingen enkeltvaksine (enkeltvaksine) mot meslinger vært tilgjengelig i EU. Kun kombinasjonsvaksiner er tilgjengelig – enten MMR-vaksinen (kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder) eller MMRV-vaksinen (beskytter i tillegg mot varicella, dvs. vannkoppepatogener).
I tillegg har kombinasjonsvaksinene vist seg å være like effektive og tolerable som de respektive enkeltvaksinene.
Selv om noen allerede har immunitet mot en av sykdommene meslinger, kusma, røde hunder eller varicella (MMRV) (f.eks. på grunn av å ha gjennomlevd sykdommen), kan kombinasjonsvaksinen gis – det er ingen økt risiko for bivirkninger.
Vaksinasjon mot meslinger: graviditet og amming
Etter en meslingevaksinasjon bør graviditet unngås i fire uker!
Hvis det oppstår en graviditet eller hvis legen har vaksinert fordi graviditeten ennå ikke var kjent, er ingen abort nødvendig. Mange hundre registrerte vaksinasjoner under eller kort før svangerskapet viste ingen økt risiko for misdannelser hos barnet.
Vaksinasjon mot meslinger: hvor ofte vaksineres?
Den generelle vaksinasjonsanbefalingen for voksne født etter 1970 som ikke har tilstrekkelig immunitet mot meslinger er en enkelt vaksinasjon mot meslinger.
Voksne født etter 1970 som jobber i medisinske eller samfunnsmessige miljøer må ha blitt vaksinert mot meslinger minst to ganger, i henhold til meslingsbeskyttelsesloven, eller dokumentere eksisterende immunbeskyttelse, for eksempel på grunn av en sykdom de har hatt!
Vaksinasjon mot meslinger: Hvordan utføres det?
Barn og ungdom som kun har fått én vaksinasjonsdose eller ingen i det hele tatt som spedbarn, bør få meslingervaksinasjonen så snart som mulig: Den manglende andre vaksinasjonsdosen gis eller den fullstendige grunnimmuniseringen med to vaksinasjonsdoser utføres med minst fire ukers mellomrom.
- To meslingevaksinasjoner er påkrevd når du arbeider i medisinske eller samfunnsmessige omgivelser hvis det ikke er bevis for å ha levd gjennom meslingersykdom.
- For alle andre voksne født etter 1970 med utilstrekkelig immunitet mot meslinger anbefales en enkelt vaksinasjon mot meslinger.
Hvor injiseres vaksinen?
Vaksinasjon mot meslinger: bivirkninger
Som enhver vaksinasjon og alle andre medisiner, kan meslingevaksinasjonen – eller mer presist, MMR- eller MMRV-vaksinasjonen – gi bivirkninger, selv om den anses å være godt tolerert totalt sett. Få vaksinerte individer utvikler lokale reaksjoner på injeksjonsstedet som rødhet, smerte og hevelse i dagene etter vaksinasjon. Noen ganger observeres hevelse av lymfeknuter nær injeksjonsstedet.
Av og til utvikler seg mild hevelse i parotis kjertel. Sjelden forekommer mild testikkelhevelse eller leddubehag (sistnevnte er foretrukket hos ungdom og voksne).
Svært sjeldne bivirkninger av vaksinasjon mot meslinger (eller MMR- eller MMRV-vaksinasjon) er allergiske reaksjoner og langvarig leddbetennelse.
Spedbarn og små barn kan sjelden få feberkramper som en del av temperaturøkningen. Disse har vanligvis ingen konsekvenser. Risikoen for feberkramper er litt høyere dersom leger bruker MMRV-vaksinen i stedet for MMR-vaksinen ved første vaksinasjon. Derfor velger leger ofte MMR-vaksinen for det første skuddet og administrerer varicella-vaksinen på et annet kroppssted. Neste vaksinasjon kan da gis med MMRV-vaksinen uten problemer.
To til fem av 100 vaksinerte personer utvikler såkalte vaksinasjonsmeslinger én til fire uker etter meslingevaksinasjonen: Utseendemessig ligner disse de ekte meslingene, det vil si: De berørte utvikler et svakt meslinglignende utslett, ofte ledsaget av feber. .
Ingen autisme på grunn av MMR-vaksinasjonen!
En studie publisert i 1998 med tolv deltakere uroet befolkningen i lang tid – og gjør det delvis fortsatt i dag: Studien antok en mulig sammenheng mellom MMR-vaksinasjonen og autisme.
I mellomtiden er det imidlertid kjent at bevisst falske og fiktive resultater ble publisert på det tidspunktet – den ansvarlige legen mistet sin medisinske lisens i Storbritannia og den publiserte studien ble fullstendig tilbakekalt.
Hvor lenge varer vaksinasjonen mot meslinger?
Eksperter antar at effekten av den fullstendige grunnimmuniseringen – dvs. meslingevaksinasjonen to ganger – varer livet ut. Det er mulig at mengden av visse antistoffer (immunoglobulin G, eller IgG for kort) mot meslingevirus i blodet til den vaksinerte minker over tid. Etter dagens kunnskap påvirker dette imidlertid ikke vaksinasjonsvernet.
Trenger jeg en boostervaksinasjon mot meslinger?
Så langt er det imidlertid ingenting som tyder på at dette vil påvirke immuniseringen av meslinger i befolkningen. Etter dagens kunnskap er det derfor ikke nødvendig å få oppfrisket vaksinasjonen mot meslinger.
Meslinger til tross for vaksinasjon
I tillegg til de ovennevnte vaksinene meslinger, kan folk også få de "ekte" meslingene i sjeldne tilfeller etter å ha fått meslingervaksinen to ganger. Når det gjelder årsaken til dette, skiller leger mellom primær og sekundær vaksinasjonssvikt.
Ved primærvaksinasjonssvikt utvikler ikke meslingevaksinasjonen den tiltenkte beskyttende effekten fra første stund. Hos omtrent én til to prosent av de vaksinerte virker ikke dobbeltvaksinasjonen mot meslinger. Det betyr at de berørte ikke produserer tilstrekkelig med antistoffer mot meslingvirus.
Hos spedbarn kan det også skyldes mors antistoffer. Disse sirkulerer i barnets blod og kan dermed samhandle med meslingevaksinen. Som et resultat kan vaksinebeskyttelse i sjeldne tilfeller ikke etableres.
Feil oppbevaring eller administrering av vaksinen kan også føre til primærvaksinesvikt.
Sekundær vaksinasjonssvikt
Vaksinasjon mot meslinger etter eksponering
Eksperter anbefaler denne aktive vaksinasjonen etter eksponering til alle berørte personer eldre enn ni måneder. I enkelttilfeller er tidligere vaksinering også mulig "off-label" utenfor godkjenningsområdet - i en alder av seks til åtte måneder. Berørte barn bør fortsatt få de vanlige to meslingevaksinasjonene etterpå. Dette er den eneste måten vaksinebeskyttelse vanligvis oppnås trygt på.
Vaksinasjon mot meslinger
Passiv vaksinasjon etter eksponering
Gravide kvinner og babyer under seks måneder kan også motta passiv vaksinasjon som en forholdsregel etter en mulig meslingsinfeksjon. Dette er fordi aktiv vaksinasjon mot meslinger ikke er tillatt under graviditet (ingen levende vaksiner!) og ikke er godkjent for barn under seks måneder.
Etter passiv immunisering (immunoglobulinadministrering) er påfølgende MMR- eller MMRV-vaksinasjon ikke sikkert effektiv på omtrent åtte måneder!
