Adhesjoner i låret
De lår består av en av de sterkeste muskelgruppene i menneskekroppen. Siden alle muskler blir trukket gjennom og omgitt av fascia og bindevev, de kan bli klissete i alle områder. Disse kan hindre glidningen av bindevev lag mellom hverandre og dermed gjøre bevegelser vanskeligere og også forårsake smerte, som er ganske diffust og omfattende.
Vedheft på magen
Magen er også dekket med lag av bindevev, som har en viktig støttefunksjon og som også er basen for magemuskler. I tillegg utsettes den menneskelige kofferten for mange vri- og skjærbevegelser, slik at mobiliteten til lagene imellom er veldig viktig. Vedheft i bukområdet kan forekomme etter operasjoner, for eksempel hvis en infeksjon og tilhørende betennelse har oppstått.
Vedheft i kneet
Kneet holdes av et komplekst leddbånd og bindevevapparat og må tåle belastninger som kan være mange ganger kroppsvekten vår på kort sikt. Samtidig må det også tillate stor bevegelsesfrihet. I tilfelle betennelse eller lange perioder med inaktivitet, er det mulig at disse bindevevslagene kan bli kortere og delvis holde sammen. Dette hindrer funksjonen til kneet og kan føre til begrenset bevegelse og smerte. Det er imidlertid viktig å skille mellom kneet smerte fra inflammatoriske sykdommer (gikt) og degenerative fenomener (artrose), da disse krever en annen behandling.
Liming i foten
I likhet med kneet, må føttene kunne bære hele kroppsvekten på en relativt liten overflate. For dette formålet er de utstyrt med muskler, som støttes av sterke bindevevsbånd. Den sterkeste av disse er den plane plantare aponeurosen, som strekker fotens langsgående bue. I tilfelle betennelse eller utilstrekkelig bevegelse av føttene, kan disse bindevevsleddene også forkorte og matte.
Løsne adhesjonene i bindevevet
Bindevævets vedheft kan løsnes ved forskjellige metoder. Mindre vedheft kan frigjøres av uavhengige stretching og mye bevegelse. Bindevevsmassasje av en fysioterapeut er en annen mulighet.
Limte fasciae kan vanligvis mobiliseres ganske godt ved manuelt trykk. I tillegg kommer den såkalte fascialterapien. Dette består i å gjøre fasciaen mer mobil igjen ved hjelp av en viss dynamikk stretching øvelser og erstatte tidligere herdede bindevevsceller med nye, elastiske celler.
Suksessen starter ikke umiddelbart etter første treningsenhet, det er snarere en gradvis prosess som har lang og varig effekt. I tillegg kan en fascierulle brukes som hjelpemiddel til massasje bindevevet og løsne fastlåste fasciae. Etter noen uker bør en forbedring i mobilitet og smertelindring være merkbar. En endring i holdning er også ofte ledsaget av en forbedring av symptomene.
