Igjen og igjen dukker det opp overskrifter som dette: "Omsorgsperson dreper sykehjemsbeboere" eller "Skandale på sykehjem - beboere torturert og underbetjent". Hver gang det kommer et skrik fra befolkningen, hver gang politikere og eksperter kommer med uttalelser. Men hva fører til vold mot pleietrengende? Mord og drap er ikke dagsordenen på alders- og sykehjem; aggresjon mot omsorgspersoner skjer også hjemme. Når og hvor begynner vold i omsorg?
Akklimatisering til endret bosituasjon
Rundt 2 millioner mennesker har for tiden behov for pleie i Forbundsrepublikken Tyskland. Alle som har behov for pleie, står overfor en helt ny livssituasjon. Avhengig av graden av behov for omsorg, må de gi opp sin uavhengighet og er avhengig av andres hjelp for å takle hverdagen. Frustrasjon og sinne, til og med aggresjon, er ikke uvanlig, i det minste i den innledende fasen. Personalet må kunne håndtere disse følelsene fra den pleietrengende, samt med de fysiske begrensningene som utgjør behovet for omsorg. Så er det de pårørende: de føler ofte skyld fordi de ikke lenger kan eller ikke vil ta seg av familiemedlemmet hjemme. Disse tre gruppene kommer sammen når en person trenger omsorg. De er alle innebygd i det langsiktige forsikringssystemet, som først og fremst fokuserer på økonomiske aspekter ved omsorg.
Hva er vold?
Overdreven aggresjon mot pleietrengende, til og med drap, ran og svindel, er sjelden, til tross for alle de oppsiktsvekkende rapportene. Likevel eksisterer denne volden og kunngjør seg noen ganger tidlig: Ifølge en studie av Wittener-psykiatriprofessoren Dr. Karl benker Chefarzt på pc-en. Marien - sykehus i Hamm og stoleeier for psykiatri ved Universitetet i Witten / Herdecke, det er en med omsorgsgivende "kynisk forvirring" overfor okkupasjonen, som blir tydelig allerede relativt langt før selve handlingen i brutalisert språk og selvisolasjon innenfor arbeidsgruppen. Ifølge Beine ligger en mulighet for tidlig oppdagelse og forebygging av voldshandlinger i sykepleie i en arbeidsatmosfære der klinisk personale også kan snakke åpent om deres aggressive fantasier. En slik kultur med åpen diskusjon har imidlertid nærmest vært fraværende på sykehus og sykehjem.
Subtil vold
Vold i sykepleie er imidlertid vanligvis mye mer subtil og blir ofte ikke engang forstått som aggresjon. Brudd på følelsen av skam, mangel på ernæring, hygienisk omsorgssvikt, verbale angrep og fysiske overgrep i alle nyanser er på listen over anklager. Uautorisert tilbakeholdenhet, beviselig enda mer vanlig om natten enn om dagen, hvor pasienter med behov for omsorg er bundet, er en lovbruddsfratakelse etter straffeloven. Aggresjon er også i spill når pasienter blir dykket uten tillatelse eller forbudt snakke og fratatt oppmerksomhet.
Ofte ikke bevisst
I mange tilfeller skjer ikke disse bortfallene bevisst. Byrden ved daglig oppgavehåndtering tillater ikke ansatte i mange omsorgsanlegg rettet mot lønnsomhet nok tid til å svare individuelt og intensivt på sine kostnader. Gamle, syke mennesker må adresseres og gis personlig pleie. I mange tilfeller er ikke pårørende villige eller i stand til å være denne kontaktpersonen. Derfor vil det måtte være mye mer tid og personell på eldre- og sykehjemmene for individuell pleie av pasientene.
Vanskelig balanse
Men beskyldningen om (om enn subtil) vold mot eldre har en fasett som har en tendens til å bli oversett i den offentlige debatten. Hjem og omsorgspersoner har plikt til å yte omsorg, som de gjerne oppfyller. Men hva skal de gjøre når for eksempel en eldre person med demens nekter å spise med hendene og føttene? Hva om pasienten, som ligger i avføring og urin, ikke kan vaske seg og ikke vil la seg vaske? Hvordan takler du pasienter som raser mot og angriper medborgerne eller til og med sykepleierne?
Høyt antall urapporterte saker
Det eksakte omfanget av voldelige handlinger på eldre- og sykehjem er ikke kjent. Antall urapporterte saker anslås imidlertid å være veldig høyt av Kuratorium Deutsche Altershilfe (KDA), Deutscher Berufsverband für Altenpflege (DBVA) og Sozialverband Reichsbund (RB), som gikk sammen allerede i 1998 i et felles initiativ mot vold på sykehjem. Nøyaktige tall eller studier om dette er ikke tilgjengelig. Av frykt for represalier blir de berørte ofrene, deres pårørende og også ansatte ofte stille. På slutten av 2001 ga FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, med base i Strasbourg, massiv kritikk av tyske sykehjem. Strasbourg rapporterte at opptil 85% av de tyske sykehjemsbeboerne er underernærte, og en av tre lider av dehydrering fordi for lite væske administreres. Legetjenesten, som hjemmekontroll av Helse forsikringsselskaper på vei, ser de eksisterende kvalitetsunderskuddene ikke som enkeltsaker, men som strukturbetingede problemer. Selve legetjenesten blir kritisert av hjemmelederne: Den er nemlig ansvarlig for klassifiseringen innen sykepleieforsikringen og dermed også direkte for de midlene som er tilgjengelige for hjemmene til pleie.
Utmattelse, overarbeid, manglende kvalifikasjoner
Utmattelse, overarbeid og utilstrekkelig kvalifisering av sykepleier er øverst på listen over årsaker til manglene i eldreomsorgen. Antall sykehjemsbeboere som lider av demens og psykisk sykdom øker kontinuerlig og vil fortsette å øke de neste årene. Samtidig er personalomsetningen veldig høy: bare noen få forblir i jobben i mer enn 5 år fordi de ikke klarer å takle de fysiske og psykologiske kravene. Eksperter ser på 50% -kvoten av dyktige medarbeidere spesifisert i hjemmepersoneforordningen bare som en nedre grense. De mener at et forhold på minst 60% ville være nødvendig for å lette situasjonen i tyske hjem betydelig. Fremfor alt mangler det imidlertid hjemmepersonellets kvalifikasjoner innen "psykiatri". Den tyske profesjonelle foreningen for geriatrisk omsorg har allerede allerede etterlyst mer omfattende kvalifisering innen psykiatrisk gerontologi. Et "rundt bord" som nylig ble satt opp i 2003 av forbundsministrene Renate Schmidt (familiesaker og eldre borgere) og Ulla Schmidt (Helse) å forbedre standarden på sykepleie er å håndtere kvalitetsaspekter ved sykepleie i alderdommen innen 2005, selv om loven om kvalitetssikring i sykepleie allerede har vært i kraft siden 2002. Etableringen av rundbordet møtes med uforståelse av mange av de involverte, siden spesifikasjonene etter deres mening allerede er tilstrekkelig beskrevet i den nye loven. Langt viktigere er en grunnleggende omorientering i målene og intensjonene om eldreomsorgen som setter livskvalitet og respekt for individualitet i alderdommen.
