Wegeners sykdom: symptomer, terapi

Kort overblikk

  • Beskrivelse: sjelden inflammatorisk vaskulær sykdom som kan påvirke hele kroppen og er ledsaget av dannelsen av små vevsknuter (granulomer). Det rammer hovedsakelig voksne.
  • Symptomer: I utgangspunktet mest symptomer i øre-, nese- og halsområdet (f.eks. rennende nese, neseblod, bihulebetennelse, mellomørebetennelse) samt generelle plager (feber, nattesvette, tretthet, etc.). Senere kommer ytterligere symptomer som ledd- og muskelsmerter, betennelse i øyne, lunger og nyrer, nummenhet, etc.
  • Terapi: immundempende medisiner (kortison, metotreksat, azatioprin, cyklofosfamid, etc.), andre virkestoffer (f.eks. rituximab). I alvorlige tilfeller, plasmaferese (en type blodvask), nyretransplantasjon om nødvendig.
  • Årsaker: Autoimmun sykdom, den eksakte årsaken til denne er ukjent. Genetiske faktorer og smittestoffer kan spille en rolle.
  • Diagnose: Sykehistorie, blod- og urinprøver, bildediagnostikk, analyse av vevsprøver (biopsi)

Granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom): Definisjon

Granulomatose med polyangiitt (tidligere: Wegeners sykdom) er en sjelden betennelse i blodårene (vaskulitt), ledsaget av dannelse av små vevsknuter (granulomer). Disse utvikler seg dels nær blodårer og dels langt fra dem.

Begrepet "granulomatose" refererer til vevsknutene (= granulomer) som dannes. "Polyangitt" betyr betennelse i mange kar.

Det blir farlig så snart lungene eller nyrene blir påvirket. I ekstreme tilfeller kan dette føre til akutt lungeblødning eller akutt nyresvikt. Begge komplikasjoner kan være dødelige.

Nytt navn

Granulomatose med polyangiitt var kjent som Wegeners sykdom (også kjent som Wegeners granulomatose eller Wegeners granulomatose) frem til 2011. Navneendringen anbefalt av amerikanske og europeiske revmatismeforeninger er basert på den kontroversielle rollen til den tidligere navnebroren Friedrich Wegener under den nasjonalsosialistiske epoken.

ANCA-assosiert vaskulitt

Denne gruppen sykdommer inkluderer også mikroskopisk polyangiitt og eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA, tidligere kjent som Churg-Strauss syndrom).

Frekvens

Granulomatose med polyangiitt er sjelden. Hvert år utvikler åtte til ti av en million mennesker sykdommen (forekomst). Dette er basert på data fra Europa, USA og Australia. Det totale antallet berørte personer (prevalens) varierer fra land til land. Den ligger mellom rundt 24 og 160 per million innbyggere.

Sykdommen kan oppstå i alle aldre. Voksne rammes imidlertid hyppigst: Gjennomsnittsalderen på diagnosetidspunktet er mellom 50 og 60 år. Menn og kvinner rammes i omtrent like mange.

Granulomatose med polyangiitt kan påvirke ulike organsystemer. Hvilke organer som påvirkes og i hvilken grad varierer fra pasient til pasient.

I tillegg endres vanligvis symptomene på Wegeners sykdom etter hvert som sykdommen utvikler seg: øre-, nese- og halsområdet påvirkes vanligvis i de innledende stadiene før sykdommen sprer seg videre og noen ganger sprer seg til vitale organer.

Symptomer i de tidlige stadiene

I begynnelsen av sykdommen er øre-, nese- og halsregionen vanligvis påvirket. Vanlige symptomer i neseområdet er

  • (blodig) rhinitt med en konstant rennende eller kronisk tett nese
  • neseblod
  • Brunaktige skorper i nesen

Med utgangspunkt i nesen kan granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom) spre seg videre inn i paranasale bihuler og forårsake betennelse der (bihulebetennelse). Smerter i kjeven eller pannen som er vanskelig å lokalisere kan tyde på dette.

Hvis sykdommen sprer seg videre, kan det utvikles en betennelse i mellomøret (otitis media). Dette er først og fremst preget av sterke øresmerter, noen ganger kombinert med svimmelhet. I ekstreme tilfeller kan granulomatose med polyangiitt til og med føre til hørselstap (døvhet).

Det dannes ofte sår i munn og nese. Halsinfeksjoner forekommer også hyppigere.

Symptomer etter hvert som sykdommen utvikler seg

Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan de betennelsessymptomer spre seg lenger og lenger i hele kroppen. Mest berørt er

  • nedre luftveier: I luftrøret kan det utvikles en innsnevring under stemmefolden (subglottisk stenose) og akutt kortpustethet. Det er ofte en (alvorlig) affeksjon av lungene, for eksempel i form av betennelse i de minste blodårene (lungekapillarritt) med blødning i lungene (alveolær blødning) samt blodig oppspytt og kortpustethet.
  • Nyrer: Hos mange granulomatosepasienter blir nyrelegemene betent (glomerulonefritt). Klassiske tegn på dette er blod og protein i urinen, høyt blodtrykk (hypertensjon) og vannretensjon i vevet (ødem). I alvorlige tilfeller utvikler nyresvikt.
  • Øyne: I løpet av granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom), kan det oppstå betente, smertefulle øyne og synsforstyrrelser (synstap). Blødning i øyet og fremspring av øyeeplet (exophthalmos) på grunn av granulomer bak øyet er noen ganger synlige fra utsiden.
  • Hud: Punktforme blødninger kan vises på huden. Omfattende misfarging og sår er også mulig. Hvis mellomstore blodårer er involvert, kan vev dø lokalt (nekrose), spesielt på fingre og tær (koldbrann).

Mer sjeldne er hjertet (f.eks. med myokarditt) og/eller mage-tarmkanalen (med sår, blødninger osv.) påvirket.

Granulomatose med polyangiitt: terapi

Som med mange andre sykdommer, jo tidligere granulomatose med polyangiitt anerkjennes, jo større er sjansen for vellykket behandling.

Akutt terapi

Målet med akutt terapi er å eliminere symptomene og oppnå remisjon av sykdommen. Alvorlighetsgraden av sykdommen spiller en stor rolle for å bestemme type akuttbehandling for Wegeners sykdom: Det avgjørende er om vitale organer (som nyrene) er påvirket og/eller det er akutt livsfare eller ikke.

Ingen livsfare eller involvering av vitale organer

Livsfare eller involvering av vitale organer

Hvis organer som lunger eller nyrer allerede er påvirket av sykdommen eller det er livsfare, er aggressiv immunsuppressiv kombinasjonsterapi indisert: Leger foreskriver glukokortikoider (“kortison”) i kombinasjon med cyklofosfamid eller det kunstig produserte antistoffet rituximab.

Siden 2022 har et nytt virkestoff blitt godkjent i EU og Sveits for behandling av granulomatose med polyangiitt: Avacopan. Det blokkerer dokkingstedene (reseptorene) til en betennelsesfremmende komplementfaktor (protein i immunsystemet). Avacopan vurderes ved alvorlige tilfeller av sykdommen, i kombinasjon med kortison og rituximab eller cyklofosfamid.

I denne komplekse prosedyren fjernes blod fra pasientens kropp via et infusjonsrør og mates inn i plasmafereseanordningen. Ved hjelp av en sentrifuge skiller denne den flytende komponenten i blodet (blodplasma eller plasma for kort) med stoffene oppløst i den fra de faste komponentene (røde blodlegemer osv.) og erstatter den med en erstatningsvæske – en blanding av elektrolytter og hydrogenkarbonat. Blodet blir deretter returnert til pasientens kropp.

Hensikten med det hele: Plasmaferese fjerner også antistoffene i plasmaet som er involvert i de inflammatoriske prosessene ved granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom).

Vedlikeholdsterapi (vedlikehold av remisjon)

Dersom den akutte behandlingen har stanset sykdommen (remisjon), etterfølges dette av minst 24 måneders vedlikeholdsbehandling. Målet er å opprettholde symptomfriheten som oppnås ved akuttbehandlingen på lang sikt.

Lavdose kortison brukes i kombinasjon med azatioprin, rituximab, metotreksat eller mykofenolatmofetil. Dersom det er intoleranse mot slike virkestoffer, kan leflunomid gis som et alternativ. I likhet med azatiprine og metotreksat er det et immundempende middel.

Vedlikeholdsbehandling kan suppleres med cotrimoxazol. Denne kombinasjonen av to antibiotika (trimetoprim og sulfametoksazol) kan redusere risikoen for tilbakefall og redusere dosen av immunsuppressiva.

Gjentatt behandling

Det er viktig å merke seg at alle behandlingstiltak bare kan lindre symptomene. Det finnes ingen kur for Wegeners sykdom.

I tillegg oppstår ofte tilbakefall. Gjentatt behandling er da nødvendig. Eksperter anbefaler ofte en endring av virkestoffet fra forrige behandling (f.eks. cyklofosfamid i stedet for rituximab).

Granulomatose med polyangiitt: prognose

Med rettidig og hensiktsmessig behandling kan spredning av betennelse ved granulomatose med polyangiitt motvirkes. Hos rundt to tredjedeler av de berørte forsvinner symptomene helt.

Imidlertid bryter sykdommen ofte ut igjen over tid. Slike tilbakefall krever immunsuppressiv kombinasjonsbehandling hver gang.

dødelighet

Innføringen av immunsuppressiv terapi har stadig forbedret prognosen for granulomatose med polyangiitt. I følge langtidsstudier er dødeligheten for de berørte bare litt høyere enn i normalbefolkningen eller til og med den samme.

Imidlertid er dødeligheten det første året (tidlig dødelighet) ganske høy (ca. 11 prosent). De berørte dør oftere av infeksjoner (som favoriseres av den intensive immunsuppressive behandlingen) enn av selve sykdommen.

Granulomatose med polyangiitt: årsaker

Denne feilen skyldes sannsynligvis genetiske faktorer som oppstår i kombinasjon med andre faktorer. Eksperter anser en infeksjon i neseslimhinnen med bakterier som Staphylococcus aureus som en utløsende faktor. Deler av bakteriene kan aktivere visse immunceller, som så utløser en overdreven immunreaksjon mot kroppens egne celler.

Granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom): Diagnose

Ved mistanke om Wegeners sykdom bør det avklares så raskt og nøye som mulig. Dette muliggjør rask behandling dersom granulomatose med polyangiitt faktisk er tilstede.

Medisinsk historie

Først vil legen ta sykehistorien din (anamnese). Dette gir deg muligheten til å beskrive symptomene dine i detalj. Du bør gjerne nevne alt du har lagt merke til. Selv små detaljer som kan virke uviktige eller trivielle for deg, kan hjelpe legen med å finne ut årsaken til symptomene dine. Legen kan også stille spørsmål som f.eks

  • Når la du først merke til forandringene (f.eks. vevsknuter)?
  • Har du lagt merke til andre symptomer?
  • Har du lagt merke til blod i urinen?
  • Har du smerter når du hoster eller når pusten øker, for eksempel under sport?

Blodprøve

Som regel blir det først tatt en blodprøve for å avklare den mistenkte diagnosen.

Granulomatosepasienter har svært ofte forhøyede betennelsesnivåer i blodet: ESR (blodsedimentasjonshastighet), CRP (C-reaktivt protein) og leukocytter (hvite blodlegemer).

Andre vanlige abnormiteter er for eksempel reduserte erytrocyttverdier (røde blodlegemer), økte blodplateverdier (trombocytter) og økte nyreverdier.

Urinalyse

Urinprøver kan også gi indikasjoner på nyrepåvirkning, for eksempel om protein kan påvises i urinen. Et forhøyet kreatininnivå i urinen indikerer nyresvakhet (nyresvikt).

Imaging prosedyrer

De patologiske endringene ved lungeangrep kan visualiseres på røntgenbilder (røntgen thorax) eller ved hjelp av datatomografi. Slike avvik kan imidlertid også ha andre årsaker enn Wegeners sykdom. En vevsprøve (biopsi) gir da sikkerhet.

Tilstanden til nyrene kan vurderes nærmere ved hjelp av ultralyd.

Vevsprøver

Vevsprøver (biopsier) fra berørte områder, som neseslimhinne, hud, lunger eller nyrer, er svært informative. Hvis de typiske patologiske forandringene (granulomatøs betennelse med vevstap i arterieveggene eller rundt kar) blir funnet, bekrefter dette diagnosen granulomatose med polyangiitt (Wegeners sykdom).