Brutt ryggkropp | Vertebral kropp

Brutt ryggkropp

A ryggvirvel kan brytes på forskjellige måter. En enorm vertikal kompresjon, der virvellegemene presses sammen ovenfra og nedenfra, kan føre til såkalte "inntrykk" eller fordypninger, til dannelse av hull, eller til fullstendig fragmentering av ryggvirvel. i tillegg ryggvirvel kan knuses ved for voldsom bøying, stretching eller rotasjon av ryggraden. Osteoporose, der den bein miste substans, er en annen vanlig årsak til en eller flere ødelagte rygglegemer. Spesielt de ødelagte vertebrale legemene som bringer stabiliteten i ryggraden i fare og fører til nevrologiske problemer som nervesvikt eller paraplegi har behov for behandling.

Cage

Et bur er vanligvis forstått som en titankurv som brukes i ryggkirurgi. Den kan brukes som en plate eller erstatning for vertebral kropp på den ene siden og som en stabilisering av en ødelagt vertebral kropp på den andre siden. I begge tilfeller har buret som oppgave å opprettholde ryggsøylen som et skjelettelement og gi ytterligere beskyttelse for ryggmarg.

Smerter i ryggkroppen

Årsakene til smerte kan være revmatiske sykdommer eller brudd og skader i ryggvirvelen forårsaket av en ulykke, voldsom påvirkning eller i sammenheng med osteoporose. Feil belastning av vertebrale legemer eller medfødte misdannelser kan føre til deformasjon av ryggraden. Ryggradslegemene kan forårsake smerte og begrensninger i mobilitet.

I tillegg, hvis de er deformerte, kan de føre til skoliose, dvs. et avvik fra ryggraden til siden, eller en uttalt pukkel. Assosiert med dette, eller på grunn av sammenbruddet av virvellegemene i osteoporose, er en reduksjon i overkroppshøyde og følgelig i kroppsstørrelse. Klager på ryggvirvler kan behandles av spesiallagede korsetter og fysioterapi eller ved kirurgi.

I dette tilfellet er målet med terapi å fremme stabiliteten i ryggraden og opprettholde beskyttelsen av ryggmarg. I noen tilfeller må en del av ryggraden til og med stivnes. For å kunne vurdere et problem i vertebral kroppen mer presist, er det nødvendig å ha en avbildning av ryggraden i tillegg til en undersøkelse av symptomene og en fysisk undersøkelse. Egnede metoder for dette er Røntgen, computertomografi (CT) eller magnetisk resonansbilder (MR).

Prognosen avhenger av hvilke strukturer som er berørt. For å forhindre ryggmargsklager kan det være nyttig å korrigere defekte stillinger under fysioterapi og styrke ryggmuskulaturen gjennom sport for å avlaste ryggkroppene. I tillegg bør spesielt kvinner få klarlagt osteoporose på et tidlig stadium.