Synonym
anoretikk, antiadiposita
Introduksjon
Appetittdempende midler er en gruppe av noen ganger veldig forskjellige aktive ingredienser som tar sikte på å redusere vekten. Måten dette målet oppnås på varierer. De få legemidlene som er godkjent for behandling av overvekt eller som er under utvikling, kan grovt deles inn i tre grupper i henhold til deres virkningsmekanisme:
- Den første gruppen oppnår vektreduksjon ved å redusere appetitten eller øke metthetsfølelsen.
Det virker direkte på sentralen nervesystemet (CNS), den hypothalamus. - En annen gruppe hemmer absorpsjonen av visse matkomponenter, spesielt fett, i tarmen. - En tredje gruppe består av aktive ingredienser som har samme struktur som endogene hormoner fra mage-tarmkanalen og etterligner dermed deres virkning. Det er andre aktive stoffer med forskjellige mekanismer, noen testes for tiden for behandling av fedme, andre er ikke indisert for behandling av fedme, men har forskjellige indikasjoner. For eksempel skjoldbruskkjertel hormoner (tyroksin) øke den basale metabolske hastigheten, noe som fører til en raskere nedbrytning av kalorier medfølgende.
Indikasjoner
Som navnet antyder, er bruken av Antiadiposita reservert for gruppen pasienter med overvekt. Overvekt i betydningen fedme (fedme) er per definisjon definert som en body mass index på 30 kg / m2 eller mer, men pasienter med BMI over 25 kg / m2 eller 28 kg / m2 kan også kreve behandling hvis de allerede har andre risikofaktorer for sirkulasjonssystem (kardiovaskulære risikofaktorer) som høyt blodtrykk eller veldig høyt kolesterol nivåer (hyperkolesterolemi). Jo flere disse risikofaktorene en pasient har, jo høyere er risikoen for for eksempel hjerte- og karsykdommer
- Koronar hjertesykdom
- Hjerteanfall eller
- Stroke
Godkjente virkestoffer
I Tyskland er fire aktive ingredienser for tiden godkjent for behandling av fedme. Orlistat reduserer absorpsjonen av fett i mage-tarmkanalen ved å hemme enzymer (lipaser) ansvarlig for fettdeling. I studier har det blitt kombinert med fettredusert kosthold.
Vekttapet til pasienter som fulgte en kosthold og tok orlistat ble sammenlignet med de som fulgte en diett og tok placebo (medikament som så ut som orlistat, men som ikke inneholdt noen aktiv ingrediens). Vekttap ble sett i begge gruppene hos noen pasienter, men i orlistat gruppe, pasientfrekvensen å miste vekt var høyere. Studiene viste imidlertid også at pasientene som gikk ned i vekt under orlistat hadde fått tilbake sin opprinnelige vekt innen ett år etter at legemidlet ble stoppet.
Hos pasientene som ble undersøkt, konsentrasjonen av ugunstige LDL kolesterol redusert under behandling med orlistat, mens den er gunstig HDL økt kolesterol. Videre er en nedgang i fasten blod sukker nivå og blodtrykk var observert. Orlistat hadde dermed en positiv effekt på mange kardiovaskulære risikofaktorer.
Orlistat bør ikke tas i mer enn seks måneder av gangen. Med mindre en vektreduksjon på minst 5% av den opprinnelige vekten blir sett etter 12 uker, bør behandlingen avbrytes. Bivirkningene er hovedsakelig de som er direkte relatert til økt utskillelse av fett i avføringen, for eksempel lavere magesmerter, flatulens med avføring og avføringstrang til fekal inkontinens.
Frekvensen av bivirkninger øker med høyt fettinnhold kosthold, som er en annen grunn til at et fettfattig kosthold skal følges. Orlistat er tilgjengelig uten resept på apotek til en pris på ca 32 euro for 42 kapsler à 60 mg hver eller 44 euro for 84 kapsler à 60 mg hver. Foreløpig er det godkjent ytterligere tre appetittdempende midler i Tyskland, hvor alle tre angriper direkte i sentrum nervesystemet (CNS) og tilhører gruppen amfetamin: Amfepramon, fenylpropanolamin (også: Norephedrine) og D-Norpseudoephedrine (også: Cathine).
Disse stoffene frigjør visse messenger-stoffer (nevrotransmittere) som (eller) adrenalin fra nervecelle slutter og dermed hører til gruppen indirekte sympatomimetika, dvs. de stimulerer de sympatiske nervesystemet og dermed øke hjerte rate og blod press. På den ene siden øker disse messenger-stoffene energimetabolismen ved å aktivere sympatiske nervesystemet, derimot handler de via appetittinhibering. Spekteret av bivirkninger av sympatomimetika er stort fordi de ikke bare handler der det er ønsket.
Påføringsvarigheten er derfor - avhengig av medikament - begrenset til fire til maksimalt 12 uker. På grunn av den til tider dramatiske bivirkningsprofilen, bør bruk av et av disse legemidlene vurderes grundig under en presis nytte-risikovurdering. 30 kapsler med den aktive ingrediensen ampepramon koster ca 29 euro (Regenon®), 30 kapsler med den aktive ingrediensen fenylpropanolamin koster ca 29 euro (Recatol®), 15 ml med den aktive ingrediensen norpseudoefedrin koster ca 25 euro (Alvalin®).
- Nervøsitet
- Uro
- Søvnløshet
- Hjertearytmi
- Høyt trykk i lungekarene (pulmonal hypertensjon)
- Psykologiske lidelser opp til psykoser (ruspsykose)
Andre aktive ingredienser har blitt og blir testet for deres effektivitet i eksperimentelle studier. For eksempel medisiner fra gruppen av gjenopptakshemmere av serotonin, noradrenalin og dopamin (f.eks. tesofensin). Videre testes for tiden aktive stoffer som ligner på hormoner av mage-tarmkanalen, og noen av dem er allerede brukt i behandlingen av diabetes mellitus (f.eks. exenatid).
En kombinasjon av amfetaminfentermin og det antiepileptiske medikamentet topiramat testes for tiden også i studier. Så langt har dette kombinasjonspreparatet blitt funnet å være mer effektivt enn orlistat, med mindre alvorlige bivirkninger. I tillegg til disse legemidlene er det fortsatt mange urtemedisiner eller alternative medisinprodukter som kan brukes til vektreduksjon.
Det bør bemerkes at urtemedisiner ikke alltid er ufarlige. Slike aktive ingredienser kan også ha alvorlige bivirkninger, spesielt hvis de brukes feil og uten medisinsk tilsyn. Gruppen av urteapetittdempende midler inkluderer “naturlige sentralstimulerende midler” som
- Koffein, kompis eller svart te
- Ballast- og hevelsesmidler som guar- og loppefrø og
- Aktive ingredienser som øker energiomsetningen (urte-sympatomimetika) som efedrin
