Coaching er en form for profesjonell rådgivning eller akkompagnement av mennesker som ønsker å øke ytelsen i det profesjonelle eller private miljøet. Det er en promotering av individuell problemløsning samt selvrefleksjon og selvbevissthet med sikte på å styrke selvtilliten og en følelse av ansvar, og til slutt sikre hjelp til selvhjelp. Opprinnelig er begrepet "coaching" avledet av det engelske ordet "coach", som betyr "vogn". Funksjonen til en vogn er å transportere folk til et bestemt mål. Dette gjenspeiler også prinsippet om coaching: en person støttes for å nå et individuelt valgt mål raskt og trygt. Siden slutten av 19-tallet har begrepet blitt brukt i den angloamerikanske verden først og fremst innen høypresterende sport. Toppidrettsutøvere får omfattende støtte fra en trener, der den rene treningen suppleres med personlig støtte og psykologisk motivasjon, for eksempel under en konkurranse. På 1970- til 1980-tallet dukket begrepet også opp i ledelsessammenheng. Det fikk mer og mer betydning som et personalutviklingstiltak der en coach fungerer som konsulent og støtter spesielt personer i lederstillinger i sine oppgaver. Frem til i dag har mange forskjellige coachingtilnærminger blitt differensiert, for eksempel forskjellige i deres målgrupper (teamcoaching vs. individuell coaching).
Indikasjoner (bruksområder)
Fra et personlig synspunkt er coaching en veldig individuell form for rådgivning som er skreddersydd til coacheeens (den som skal rådes). Derfor avhenger indikasjonen for coaching sterkt av personlige faktorer. Imidlertid er det også klassiske situasjoner der en person vil endre atferd eller personlige holdninger og aktivt ty til støttende veiledning:
- Dette skjer ofte i tider med nåværende "krise". Dette er en problematisk situasjon som ofte innebærer drastiske endringer og alvorlige avgjørelser. Dette kan skje på et personlig nivå og utløses for eksempel ved alvorlig sykdom, skilsmisse, tap, miljøkatastrofer osv. På et operativt nivå kan det være grunnleggende omstilling, sammenslåing av systemer eller økonomisk stresset. I alle fall påvirker en krise en gruppe mennesker eller et individ og kan være truende og stressende, så vel som utfordrende og en mulighet for endring. Fordi en krise representerer en tid da gamle atferdsmønstre forkastes og ny utvikling søkes, er det en utmerket tid å bli støttet av profesjonell coaching.
- Mindre alvorlige, akutte utfordringer fra det profesjonelle eller private miljøet kan også være en anledning til coaching. Her føler coachee ønsket om å endre atferd for å bedre takle visse situasjoner og stress. Det kan være viktige prosjekter, avgjørende karrieretrinn eller tilpasning til bestemte familieroller, gir anledningen til å bli veiledet og støttet av en coach.
- I tillegg er veletablerte prinsipper og manerer, der et forbedringsbehov blir realisert, også egnet til å bli avskaffet eller endret ved coaching. Det kan være utvikling av lederegenskaper eller tilpasning av kommunikasjon.
Fra et økonomisk synspunkt er coaching en investering i menneskelig kapital (ansatte) i et selskap og fører til en høyere ytelse for hele selskapet gjennom innovativ personalutvikling. Selv uten spesifikke anledninger, ser mange ledere behovet for å markedsføre sine egne kompetanser og kompetansen til sine ansatte. For å forbedre fleksibilitet, teamarbeid eller kreativitet, blir ofte brukt profesjonell coaching. Gjennom feilfritt samarbeid, gode sosiale ferdigheter og økt læring personalets evner, håper man til slutt på et konkurransefortrinn for hele selskapet.
Prosessen
Trenersamtalene foregår i flere økter og i en tidsbegrenset ramme. Treneren utarbeider et fast coachingkonsept som forklarer hans tilnærming, inngrep og metoder. For å utelukke manipulasjoner, må dette konseptet gjøres tilgjengelig for coachee. En forståelse av det samlede konseptet er også et grunnleggende krav for best mulig støtte fra coachee.
Prosedyre
Prosessen med coaching kan skjematisk deles inn i seksjoner:
- Oppfatning av behovet for coaching: Det er avgjørende for suksessen med coaching at ønsket eller behovet for det uttrykkes av coacheeen selv og er basert på frivillig basis. Uten dette grunnleggende kravet, ville enhver konsultasjon være meningsløs.
- Først bli kjent: i den første kontakten mellom trener og trener må først skape et tillitsfullt forhold for et positivt arbeidsforhold. For dette samles litt informasjon om denne arbeidsalliansen på forhånd:
- Årsak til konsultasjon: Hva ble treneren konsultert om? Hvorfor akkurat denne treneren? Hva forventer klienten? Ble coachingen bestilt?
- Flettet sammen mellom trener og trener: Kjenner de to allerede hverandre? Hvilket image formidler treneren? Er det tilknytning til overordnede?
- Tidligere konsulenterfaring: Er dette den første coachingen? Hvilke temaer bør unngås som "faux pas"? Hvilke emner er uunnværlige?
- Takknemlighet: det er viktig for coachee at vanskeligheten med hans opprinnelige situasjon blir gjenkjent. Hans beslutning og mot til å søke rådgivning må treneren sette pris på.
- Kontraktsinngåelse: En kontrakt inngås mellom trener og trener på grunnlag av første bekjentskap, som er et slags samtykke fra begge sider til å utføre coachingen.
- Målsetting: sammen settes mål og deres prioriteringer. Hva skal oppnås / forebygges / vedlikeholdes? Hvilke mål er de viktigste? Motstridende mål bør identifiseres, slik at en av dem foreløpig kan dispenseres. Videre bør det på forhånd bestemmes hvordan det senere vil bli anerkjent at et visst mål er oppnådd. Vil en bestemt oppførsel endre seg? Vil ytelsen økes?
- Intervensjoner / metoder: Metodene og intervensjonsteknikkene for coaching er veldig forskjellige og kan brukes etter ønske avhengig av behovet. Følgende er en liste over noen eksempler på metoder:
- Aktiv lytting: På den ene siden får treneren nok tid til å fortelle historien, og på den andre siden gir treneren tilbakemeldinger på samtalen, oppsummerer det som er blitt sagt og reflekterer den tilbake til treneren. Visst emosjonelt innhold kan også fremheves aktivt av treneren for å gjøre klienten oppmerksom på deres betydning.
- Spørsmål: målrettede spørsmål er et av de viktigste verktøyene for coaching. På den ene siden tjener de til å samle informasjon til treneren, på den andre siden for å generere informasjon når coachee må søke etter riktig svar.
- Historier: Treneren forteller derved historier eller anekdoter som tjener coachee som et speil for selvgjenkjenning eller som modeller for eksempel problemløsingsforsøk.
- “Indre konferanse”: denne metoden har sin fordel i vanskelig beslutningstaking, der klienten er i en indre konflikt. En slags “konferanse” mellom coacheeens individuelle stemmer / meninger blir gjentatt, slik at det etter en omfattende diskusjon endelig blir funnet et kompromiss.
- Kommunikasjonsanalyse: kommunikasjonssekvenser som coachee har husket som “vanskelige” blir gjentatt og analysert.
- Konfliktanalyse: konfrontasjoner analyseres og foreslås løsningsmønstre for fremtiden.
- Medieendring: tegneutstyr, leire, byggesteiner, dukker osv. Brukes til å uttrykke tankene til trener. Treneren fungerer mer som koordinator. Tolkningsfunksjonen blir heller overtatt av klienten selv.
- Rolleforandring / rollespill: visse situasjoner spilles på nytt, der disse bedre kan oppfattes og analyseres. Fremtidige konfrontasjoner kan forberedes og praktiseres.
- Evaluering: coachee gjenspeiler suksessen eller fiaskoen til sine tidligere økter. Spesielt den forrige målsetting blir tatt opp igjen på dette punktet og analysert.
- Konklusjon: gjennom selvrefleksjon kan coachee takle bedre situasjoner og føler seg i stand til å løse lignende problemer uavhengig i fremtiden. Coachingen sørget for "hjelp til selvhjelp".
