Cyanose: årsaker, diagnose, førstehjelp

Kort overblikk

  • Hva er cyanose? Blåaktig misfarging av hud og slimhinner på grunn av utilstrekkelig oksygeninnhold i blodet. Typisk er f.eks blå lepper, øreflipper, fingertupper.
  • Former: perifer cyanose (på grunn av økt oksygenmangel i kroppens periferi som armer og ben), sentral cyanose (på grunn av utilstrekkelig oksygenbelastning av blodet i lungene).
  • Diagnose: Innledende intervju, fysisk undersøkelse, blodprøver, måling av puls og oksygenmetning i blodet ved pulsoksymetri, videre undersøkelser avhengig av antatt årsak til cyanosen (f.eks. EKG, hjerteultralyd, lungefunksjonstest).
  • Behandling: Terapi av den underliggende sykdommen
  • OBS: Ved akutt cyanose med kortpustethet/pustebesvær, ring nødnummer 112 umiddelbart og gi førstehjelp!

Cyanose: Definisjon

Hvis hemoglobinet inneholder mye oksygen, er blodet knallrødt. Er det lite oksygen blir det mørkere og ser blåaktig ut. Dette blir synlig på tynne hudområder, der det er mest sannsynlig at blodårene som går rett under huden kommer igjennom. Dette forklarer for eksempel de blå leppene, øreflippene og fingertuppene ved cyanose.

Den blåaktige misfargingen av hud og slimhinner er grunnen til at cyanose tidligere ble kalt "cyanose".

Cyanose: former

  • Sentral cyanose: Mangelen på oksygen er av sentral opprinnelse - blodet som strømmer fra lungene til periferien av kroppen er ikke tilstrekkelig belastet med oksygen. Mulige årsaker er for eksempel lungesykdommer (lungecyanose) eller hjertefeil (hjertecyanose).

Hvis bare den såkalte body acra (nese, fingre, tær) er cyanotisk, kalles det acrocyanosis.

Cyanose: Årsaker og utvikling

De mulige årsakene til cyanose avhenger av om perifer eller sentral cyanose er tilstede.

Perifer cyanose: Årsaker

Forkjølelse

For å redusere varmetapet trekker blodårene seg sammen under kalde forhold. Blodstrømmen i periferien av kroppen bremser og reduseres dermed, noe som øker oksygenmangel. Det første tegnet på dette er vanligvis blå lepper, da huden på leppene er spesielt tynn og gjennomskinnelig.

trombose

Ved mistanke om trombose bør du oppsøke lege umiddelbart! En løs blodpropp (trombe) kan blokkere et lungekar (lungeemboli), som kan være livstruende!

Blod forandrer seg

Et annet eksempel på en blodforandring som kan forårsake perifer cyanose er et overskudd av røde blodlegemer (polyglobuli). Det kan bremse blodstrømmen.

Åreknuter (Varicosis)

Åreknuter er tegn på svake årer. Her samler blodet seg i de dype eller overfladiske benårene og forårsaker cyanose.

Hjertesykdom

Hjertesvikt kan utvikles for eksempel som følge av innsnevrede hjerteklaffer (klaffstenose) eller hjertearytmier.

Sentral cyanose: Årsaker

Sentral cyanose skyldes utilstrekkelig oksygenering av blodet. Årsaker inkluderer:

Lungesykdom

Sentral cyanose som utvikler seg på grunn av lungesykdom kalles lungecyanose. De vanligste årsakene inkluderer:

  • Astma
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS): Denne kronisk progressive lungesykdommen forårsaker hoste, kortpustethet og oppspytt.
  • Pneumothorax (lungekollaps): Det oppstår når luft kommer inn i pleurarommet (trangt mellomrom mellom lungen og brystveggen), for eksempel ved brystskader. Typiske symptomer er kortpustethet, cyanose og kortpustethet.
  • Lungebetennelse (lungebetennelse)

Hjertefeil

Hjertecyanose oppstår når oksygenfattig blod på grunn av hjertefeil blandes med det oksygenrike blodet som kommer fra lungene før det strømmer videre inn i kroppsperiferien.

En hjertefeil som kan være årsak til dette er tetralogi av Fallot, for eksempel. Dette er en medfødt misdannelse av hjertet og kar nær hjertet. Den inkluderer følgende fire defekter:

  • Høyre ventrikkelhypertrofi: vevsforstørrelse av høyre side av hjertet
  • Ventrikkelseptumdefekt: skillevegg mellom høyre og venstre ventrikkel ikke helt lukket
  • aorta som sitter rett over ventrikkelseptumdefekten, og har dermed kontakt med begge ventriklene

Forgiftninger

Forgiftning med stoffer som hemmer gassutveksling i kroppen kan manifesteres ved cyanose. Disse inkluderer for eksempel forgiftninger med:

  • Karbondioksid
  • Plantevernmidler
  • Opiater (psykoaktive stoffer fra melkesaften fra opiumsvalmuen)
  • Oksygenmangel i store høyder (hypobar hypoksi)

Cyanose: diagnose

Hvis cyanose er vedvarende og ikke forårsaket av kulde, bør du oppsøke lege for å få avklart årsaken. Dette gjelder spesielt hvis du også lider av akutt kortpustethet, hoste og pustevansker og/eller fysisk svakhet og rask utmattelse.

  • Hvor lenge har cyanosen (f.eks. blålige lepper) vært tilstede?
  • Har du andre plager enn cyanose, som kortpustethet eller hoste?
  • Lider du av hjerte- eller lungesykdom?
  • Tar du noen medisiner? Hvis ja, hvilke?

Dette etterfølges av en såkalt visuell diagnose: legen sjekker om leppene, øreflippene, slimhinnene, nesetippen eller neglene er tydelig blåfargede.

Blodprøver er informative i avklaringen av cyanose: Det utføres en blodtelling med analyse av blodgassene. Viktige verdier er for eksempel antall røde blodlegemer (erytrocytter), hemoglobininnholdet i de røde blodcellene og oksygeninnholdet i blodet.

Lewis-testen gjør det mulig å skille mellom sentral og perifer cyanose: ved massering av øreflippen forblir den blåaktig misfarget ved sentral cyanose, ved perifer cyanose blir den rosenrød.

Ytterligere undersøkelser avhenger av årsaken legen mistenker bak cyanosen. Ved mistanke om hjertesykdom kan blant annet følgende undersøkelser bringe klarhet:

  • Røntgen av brystet (røntgen thorax)
  • Elektrokardiografi (EKG)
  • Hjertekateterisering
  • Datatomografi (CT)
  • Magnetic resonance imaging (MR)

Legen oppdager mulige lungesykdommer med en lungefunksjonstest. Dette kan oppdage astma, bronkitt, KOLS og andre lungesykdommer.

Cyanose: Behandling

Ved akutt cyanose er førstehjelp nødvendig! Dette er fordi pasientens tilstand kan bli livstruende.

Akutt cyanose: førstehjelp

Som førstehjelper, husk følgende tips:

  • Ring nødnummer: Ring 112 umiddelbart!
  • Munnsjekk: Sjekk om pasienten har svelget noe eller om det fortsatt er noe i munnen som han kan svelge når han puster dypt, for eksempel proteser. Fjern det aktuelle objektet.
  • bruk astmainhalator om nødvendig: Spør personen om vedkommende er astmatisk og har med seg en astmainhalator. Dette er fordi det også kan være et astmaanfall. Hjelp eventuelt personen med å bruke sprayen.
  • Fremmedlegeme svelget? Sterke slag mellom skulderbladene kan bidra til å løsne et fastklemt fremmedlegeme. Hvis dette ikke hjelper, prøv "Heimlich-grepet": Klem den berørte personen bakfra og plasser en knyttneve på øvre del av magen under brystbeinet. Trekk nå knyttneven i din retning med den andre hånden. Gjenta manøveren til fremmedlegemet spyttes ut.