Diagnostikk
Under fysisk undersøkelse, følgende funksjoner i kabelnær myelose er spesielt merkbare: Hvis vannet i ryggmarg (brennevin) undersøkes også, to tredjedeler av de berørte pasientene viser en økning i protein. Måling av nerveledningshastighet (elektrononeografi) viser en avmatning hos omtrent tre fjerdedeler av pasientene, noe som delvis skyldes en polynevropati eksisterende samtidig. Hvis den blod blir undersøkt, en megalocytisk hyperkrom anemi (viss form for anemi) kan oppdages i noen tilfeller, samt en delvis ødeleggelse av de røde blodcellene og en reduksjon i hvite blodceller.
En reduksjon i vitamin B12-konsentrasjonen i blod blir også målt. Den såkalte Schilling-testen kan brukes til å diagnostisere en forstyrrelse i absorpsjonen av vitamin B12 i tynntarm.
- Blek gul hud
- Gul farge på øyehvite (sclerae)
- Hunter glossitis (regresjon av tungeslimhinnen) med rød, brennende tunge
- Følsomhetsforstyrrelser i ben og føtter
- Muskelsvakhet i ben og føtter
- Gjengusikkerhet
- Positivt Romberg-skilt
- Patologisk endrede reflekser
- Svekkede eller manglende selvreflekser
- Sterkt redusert vibrasjonsfølelse
- Sterkt redusert posisjonsfølsomhet
- Vrangforestillinger
- Symptomer på demens
- Depressive stemninger
Bildediagnostikk i form av magnetisk resonans (MR) er ikke alltid nødvendig, men det kan bekrefte diagnosen.
Spesielt når det gjelder atypiske symptomer som ikke klart passer a kabelnær myelose, MR utføres ofte. MR-undersøkelse avslører skader først og fremst i området for de bakre ledningene ryggmarg og i området rundt ventriklene (område av subkortikal, periventrikulær medullær seng). Den bakre delen av ryggmarg kan også påvirkes.
De berørte strukturene er spesielt ansvarlige for aspekter av berøringssansen og for kroppens oppfatning i rommet (propriosepsjon). Skaden der forklarer symptomene. MR-bildet er tatt ved hjelp av den såkalte T2-vektingsteknikken, der hjernevæske og hovent vev vises tydelig. Følgelig kan lyspunkter sees i de ovennevnte områdene av ryggmarg. Resten av ryggmargen virker mørk.