DaTSCAN scintigrafi (synonymer: dopamin bære scintigrafi; hjerne scintigrafi) er en nukleærmedisinsk undersøkelsesmetode for bildespesifikk nevrotransmitter transportører i hjernen. Denne avbildningsundersøkelsen kan brukes til å sjekke om Parkinsons sykdom eller lignende syndromer er til stede.
Indikasjoner (bruksområder)
- Mistanke om Parkinsons sykdom *
- Mistenkt multisystematrofi (MSA) - nevrologisk sykdom som utvikler seg raskt.
- Mistanke om progressiv supranukleær blikk parese (PSP) - nevrologisk sykdom av uklar årsak, hovedsakelig assosiert med demens, blikk og parese.
- Mistanke om essensielt tremor (skjelving).
* Fordi dopaminfrigjørende nevroner går til grunne i Parkinsons sykdom, men ikke i essensiell skjelving, kan de to sykdommene lett skilles fra: Et normalt DaTSCAN-resultat kan utelukke Parkinsons syndrom 97% av tiden!
Kontraindikasjoner
Relative kontraindikasjoner
- Ammingsfase (ammefase) - Amming må avbrytes i 48 timer for å forhindre risiko for barnet.
- Gjenta undersøkelse - ingen repeterende scintigrafi skal utføres innen tre måneder på grunn av strålingseksponering.
Absolutte kontraindikasjoner
- Graviditet (graviditet)
- Jodintoleranse ("jodallergi")
Fremgangsmåten
DaTSCAN scintigrafi er en undersøkelse av dopaminfrigjørende nevroner, som er kjent for å være kritiske for det kliniske bildet av Parkinsons sykdom. Jod-123-FP-CIT eller Jod-123-ß-CIT brukes som et radioaktivt merket legemiddel. Dette injiseres intravenøst (i blodåre) og spres deretter gjennom hele kroppen, først og fremst til hjerne.
Radiofarmaka er et stoff med kort halveringstid, så det kan brukes trygt.
Omtrent tre timer etter injeksjonen tas SPECT-bilder (snittbilder) ved hjelp av et kamerasystem. For dette må pasienten ligge stille i tre kvarter mens kameraet sakte sirkler rundt hans hode. Totalt bør pasienten forvente å bruke fem timer på hele DaTSCAN-undersøkelsen.
Potensielle komplikasjoner
- Jod intoleranse (“jod allergi").
- Intravenøs påføring av radiofarmaka kan forårsake lokale vaskulære og nerveskader (skader).
- Stråleeksponering fra det anvendte radionuklidet er ganske lav. Likevel er den teoretiske risikoen for strålingsindusert sen malignitet (leukemi eller karsinom) økes, slik at en risiko-nytte-vurdering bør utføres.