Den kvinnelige bysten

Synonymer i bredere forstand

Brystkjertel, brystkjertel, mastos, mastodynia, mastopati, brystkreft, brystkreft

Introduksjon

Det kvinnelige brystet består av kjertler (Glandula mammaria), fett og bindevev. Fra utsiden kan brystet skilles fra brystvorte fra atriumet rundt. Den brukes til melkeproduksjon og ernæring av babyen.

Anatomi av det kvinnelige brystet

Anatomisk kan brystet deles i 10 til 12 lapper (lobi). En melkekjertel ligger i hver av disse lappene. Denne består av flere endestykker, som sammen danner en lobule (lobuli).

En lobule er derfor delt inn i flere lobules. Endestykkene har forbindelse til en liten utskillerkanal (terminal kanal). Disse små endekanalene til endestykkene sammenføyer seg igjen til å danne flere noe større kanaler (melkekanal).

Og de noe større kanalene fører til slutt til en hovedkanal (Ductus lactifer colligens), som utvides på slutten (terminal). Denne utvidelsen kalles en sinus. Bihulene har en forbindelse til brystvorte (pap mammaria).

Brystet (mamma) ligger rett under huden og subkutant fettvev på brystmuskelen (musculus pectoralis). Brystet mates med næringsstoffer fra flere små fartøy (arterier), som kommer fra arterier i mellomkosten mellomrom ribbe (interkostale arterier = Arteriae intercostales). De lymfe fartøy føre til lymfe noder lokalisert i armhulen (Nodi lymphatici axillares), på og i brystmuskelen (Nodi lymphatici pectorales et interpectorales), i interkostalområdene (Nodi lymphatici intercostales) og på sidekanten av brystkjertelen (Nodi lymphatici paramammarii)

Utvikling og funksjon

Det kvinnelige brystet begynner å utvikle seg i begynnelsen av puberteten. Fra en alder av 10.11. framover er det en akselerert vekst av brystkjertelen. I følge dette er det enda færre kjertler hos barnet enn hos den kjønnsmodne kvinnen.

På slutten av puberteten har kvinnen nådd det maksimale antall brystkjertler. Imidlertid er brystkjertlene ikke fullt utviklet med mindre graviditet eller amming er tilstede. Endestykkene er ganske små og binde og fettvev dominerer (dominerer) proporsjonalt.

Bare når graviditet og deretter amming (se Amming) er tilstede øker lobuli i størrelse sammenlignet med hviletilstanden. Endestykkene utvides og har store mellomrom fylt med melk (lumen). Fettet og bindevev er sterkt redusert.

Denne prosessen styres av hormoner av hypofyse (hypofyse). Hvis det ikke er noe graviditetmangler den hormonelle påvirkningen (den hormonelle stimulansen) og brystkjertlene utvikler seg ikke. Ved graviditet, høye nivåer av sex hormoner er tilstede, som får brystkjertelen til å utvikle seg.

Hormonet progesteron for vekst (spredning) og dannelse (differensiering) av endestykker. På grunn av påvirkning av hormonet østrogen, er det en vekst av utskillelseskanalene. Denne hormonelle påvirkningen på brystet begynner direkte i de første tre månedene av svangerskapet (første trimester).

Dermed utvikler brystet seg mer og mer under graviditeten. Likevel produseres ingen melk under graviditeten, og det blir derfor ikke utskilt melk gjennom brystvorte. Dette er fordi høye nivåer av hormonet progesteron undertrykke frigjøring (sekresjon) av to andre hormoner.

Disse andre hormonene er prolaktin og oxytocin, også hormoner fra hypofyse. prolaktin er ansvarlig for produksjonen av morsmelk til slutt stykker. Dette hormonet frigjøres (utskilles) bare når kvinnen har født barnet sitt og det høye prosgesteronnivået som kreves for å opprettholde graviditeten er redusert.

Bare da kan det prolaktin bli utskilt i det hele tatt. Den nødvendige impulsen til å skille ut prolaktin er gitt av spedbarnet selv ved å suge på brystet. Dette forteller hypofyse at prolaktin er nødvendig og hormonet frigjøres.

Oxytocin er nødvendig for at melken skal passere fra endestykkene inn i hovedutskillelseskanalen og deretter inn i brystvorten og nå spedbarnet. Det er således ansvarlig for utvisning (utstøting) av melken. Det gjør ingenting annet enn å påvirke (stimulere) små muskler (myoepithelia) som er ordnet rundt cellene i endestykkene og utskillelseskanalene. Denne påvirkningen (stimulering) får musklene til å trekke seg sammen og melken ledes fra endestykkene gjennom den lille og store kanaler til hovedkanalen og bihulene der melken kan samles.

Stimulansen for frigjøring av hormonet er også sugingen av spedbarnet ved brystvorten. Den såkalte berøringsstimulus (taktil stimulus) utløser dermed den komplette refleksen for frigjøring av morsmelk (melkutkastrefleks). Disse to hormonene skilles ut så lenge spedbarnet ammes.

I løpet av denne tiden undertrykker hormonet prolaktin også menstruasjonssyklusen ved å hemme kjønnshormonene som kreves for dette. Dette betyr at menstruasjon stopper vanligvis i ammeperioden (sekundær amenoré). Først når den taktile stimulansen fjernes, opphører melkeutkastningsrefleksen.

Brystkjertelen returneres deretter til sin forrige hviletilstand, og hormonene i kroppen endres på en slik måte at menstruasjon gjenopptas. Som kjønnshormonene (østrogen, progesteron) reduseres under og etter overgangsalderen (peri- og postmenopausal) degenererer eller "krymper" (aldersatrofi). Lobuli blir mindre (atrofiske), fettinnholdet i brystet øker.