Desensibilisering og behandling av øyebevegelser: behandling, effekter og risiko

Desensibilisering og ombehandling av øyne (EMDR) representerer en behandlingsmetode for traumepasienter. I mellomtiden har effektiviteten til denne metoden blitt bevist. Mer enn 80 prosent av de behandlede pasientene føler seg betydelig bedre etter behandlingen.

Hva er øyebevegelses desensibilisering og ombehandling?

Kjerneelementet i EMDR er bruken av bilateral stimulering for å bearbeide traumatiske minner. I denne prosessen følger pasienten terapeutens fingre med øynene. I prosessen beveger terapeuten hendene frem og tilbake. Eye Movement Desensitization and Reprocessing behandlingsmetoden ble utviklet av amerikansk psykoterapeut Dr. Francine Shapiro på slutten av 1980-tallet. Under en tur la hun merke til at hun var i stand til å frigjøre seg betydelig fra depressive tanker og frykt angående henne kreft ved å bevege øynene hennes frem og tilbake. Basert på denne erfaringen utviklet hun metoden for desensibilisering gjennom øyebevegelse og bearbeiding av traumatiske hendelser. Oversatt til tysk, betyr "Eye Movement Desensibilisering og reprosessering" øye bevegelse desensibilisering og reprosessering. Siden denne metoden ga like gode resultater, ble den også introdusert i Tyskland i 1991. Til slutt, i 2006, tok Scientific Advisory Board for Psykoterapi anerkjente metoden som vitenskapelig basert. Kjerneelementet i EMDR er bruken av bilateral stimulering for å bearbeide traumatiske minner. I denne prosessen følger pasienten terapeutens fingre med øynene. I prosessen beveger terapeuten hendene frem og tilbake. Denne bevegelsen er ment å hjelpe hjerne aktivere sine selvhelbredende evner.

Funksjon, effekt og mål

EMDR er basert på kunnskapen om at hver person har sine egne informasjonsbehandlingsevner for å håndtere traumatiske opplevelser, som han eller hun kan aktivere med denne metoden. I sammenheng med terapi, kjerneelementet er øyebevegelse, også kjent som bilateral stimulering. Pasienter følger terapeutens fingre med øynene. I prosessen beveger terapeuten hendene frem og tilbake. Det antas at øyebevegelsene er sammenlignbare med REM-søvnfasen. I denne REM-fasen av søvn blir tidligere hendelser behandlet av hjerne. Det samme gjelder EMDR. Før behandling må en detaljert historie om traumet tas. Grunnlaget for behandlingen er anerkjennelsen av den målløse skrekken. Tross alt er traumet preget av det faktum at hjerne slår av talesenteret angående traumer. Personen blir målløs og kan ikke lenger behandle muntlig det han eller hun har opplevd. Men innenfor rammen av EMDR blir talesenteret også aktivert på nytt slik at pasienten bedre kan behandle det han eller hun har opplevd. Handlingsmåten til terapi kunne bevises uten tvil. Det har imidlertid ennå ikke vært mulig å avklare i hvilken grad øyebevegelsene virkelig har innflytelse på aktiveringen av visse hjerneområder. For øyeblikket blir det forsøkt å utvide applikasjonsområdet til EMDR. Spørsmålet som skal besvares er i hvilken grad behandlingen kan gjøres enda mer effektiv i Angstlidelser og i depresjon. Lovende resultater er også tilgjengelig i dette området. Det utføres også studier for å avgjøre om alkoholikere eller pedofile også kan ha nytte av EMDR. Allerede i 1995 ble kvalitetskontroll innført i USA for å fremme metoden ytterligere. For å utføre disse kvalitetskontrollene ble organisasjonen EMDRIA grunnlagt i USA og det europeiske profesjonelle samfunnet EMDR-Europe ble grunnlagt i Europa i 1998. Disse to profesjonelle foreningene sørger for høy kvalitet på kvalitet gjennom sertifiseringer. Behandlingen av traumaforstyrrelser av EMDR har også blitt anerkjent internasjonalt. For eksempel ble EMDR anbefalt av Aftercare, Victim and Relative Assistance (NOAH) etter den ødeleggende tsunamien i Sørøst-Asia. I dag kan EMDR brukes til å behandle et bredt spekter av mental Helse forhold. Disse inkluderer posttraumatiske stresset lidelse (PTSD) samt effekten av stressende livserfaringer, alvorlig sorg etter tapserfaringer, tilknytningstraumer, utviklings- og atferdsforstyrrelser hos barn, psykosomatisk utmattelsessyndrom, depresjon, angst og panikk anfallog kronisk smerte.

Risiko, bivirkninger og farer

Meget gode resultater oppnås med desensibilisering og ombehandling av øyebevegelse. Så langt er det imidlertid ikke klart etablert på hvilket grunnlag disse store suksessene er basert. Vitenskapelige studier bør avklare hvilke elementer i metoden som er tvingende nødvendige for å lykkes. Det pågår et forskningsprosjekt ved universitetet i München, som skal belyse mekanismen for behandlingsmetoden ytterligere. Det har allerede blitt funnet at fiksering av øynene på hendene har en betydelig effekt på reduksjon av symptomene. I en kontrollgruppe uten eksplisitt fiksering av øynene på hendene, reduserte ikke symptomene så mye. I denne studien hadde imidlertid bevegelsen av hendene og øyebevegelsen ingen effekt på utfallet. Å etablere oppmerksomhet på hendene var avgjørende for å lykkes. Således kunne innflytelsen av øyebevegelser ennå ikke tydelig demonstreres i disse studiene. På den annen side var det imidlertid mulig å bevise at oppmerksomhet må etableres for å behandle de stressende opplevelsene. Alle studier som er utført så langt kan bevise at anvendelsen av EMDR gir forbedringer i symptomatologien til traumepasienter. Studiene har imidlertid ikke klart å bevise hevet over tvil om dette skyldes den grunnleggende antagelsen om øyebevegelser som har blitt fulgt så langt. Siden studiene var i stand til å bekrefte noen av forutsetningene som ble gjort, slik som eksponering av øyet, ble det vitenskapelig akseptert. Siden de spesifikke øyebevegelsene, som anses å være kjernen i metoden, sannsynligvis ikke har så stor innflytelse tross alt, ble EMDS av og til avvist som pseudovitenskap. EMDS var likevel i stand til å beholde sin rang som en vitenskapelig metode fordi konfrontasjonskomponenten, der pasienten blir direkte konfrontert med de traumatiserende stimuli, produserer den virkelige effekten av denne metoden.