Hva bør du spise hvis du har diabetes?
Ved stoffskiftesykdommen diabetes mellitus mangler kroppen hormonet insulin eller dens virkning reduseres. Som et resultat er det en risiko for at blodsukkernivået i blodet stiger for høyt. For å forhindre dette spiller kostholdet til personer med diabetes en viktig rolle. Det avhenger også av type diabetes.
Riktig kosthold for type 1 diabetes
Pasienter med diabetes type 1 må først lære å vurdere karbohydratinnholdet i et planlagt måltid korrekt. Dette er den eneste måten å injisere riktig mengde insulin som kreves for å utnytte næringsstoffene. Hvis det injiseres for lite insulin før et måltid, er det risiko for hyperglykemi. Hvis insulindosen er for høy, faller blodsukkeret for lavt, noe som fører til hypoglykemi. Både hyperglykemi og hypoglykemi er potensielt farlige.
Riktig insulindose avhenger av typen og mengden karbohydrater som inntas. Fullkornsprodukter inneholder for eksempel mer langkjedede eller komplekse karbohydrater, som krever lavere insulinnivåer enn kortkjedede karbohydrater, som kommer raskere inn i blodet. Sistnevnte finnes for eksempel i hvitt melprodukter og søtsaker.
Diabetespasienter anbefales å gjennomgå diabetestrening og individuelle ernæringsråd etter diagnose. I tillegg til annet innhold, lærer den alt viktig om riktig diabetesernæring.
Riktig kosthold for type 2 diabetes
Ved type 2 diabetes mellitus reagerer kroppens celler kun i redusert grad på det blodsukkersenkende hormonet insulin. Denne insulinresistensen favoriseres av overvekt. Dette betyr at riktig diabetesdiett for overvektige type 2-diabetikere er rettet mot vekttap. Regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å nå dette målet. Hvis de overflødige kiloene kan kastes, reduseres ofte insulinresistensen og mengden insulin som er tilgjengelig fungerer bedre igjen.
Diabetes mellitus-dietten for overvektige bør derfor være så kaloriredusert som mulig. Pasienter kan finne ut hvor mange kalorier som er "tillatt" per dag fra kostholdseksperten.
Hvilke matvarer bør unngås?
I prinsippet er ingen mat helt forbudt for personer med diabetes mellitus. Men det finnes matvarer som er bedre for helsen deres enn andre. Ved diabetes type 1 er det viktig å balansere inntaket av karbohydrater med insulin. Type 2 diabetikere må unngå mat som inneholder mye kalorier fordi de kan være overvektige.
Det samme gjelder for diabetikere som for friske mennesker: søtsaker bør kun inkluderes i kosten i små mengder. Det er også viktig å være klar over de skjulte sukkerartene i matvarer og praktiske produkter. Ketchup, fruktyoghurt og müsli er for eksempel ikke først og fremst klassifisert som søtsaker, selv om de ofte inneholder mye sukker. Dette må tas hensyn til i diabetesdietten.
Et spesielt problem med mange søtsaker er kombinasjonen av sukker og fett: Kroppen forbrenner ikke sukker og fett samtidig. Sukkeret omdannes derfor først til energi og forbrennes, mens fettet lagres i vevet og fremmer overvekt.
Søtningsmidler (som stevia) og diabetes
Det er noen alternative søtningsmidler som ofte anbefales i kostholdet til diabetikere – i stedet for raffinert sukker fordi de ikke øker blodsukkernivået eller øker dem mindre. Søtningsmidler inkluderer sukkererstatninger og søtningsmidler.
Sukkererstatninger inkluderer sorbitol, mannitol, isomalt og xylitol. De inneholder færre kalorier enn sukker og forårsaker bare en liten økning i blodsukkernivået. I motsetning til dette gir ikke søtningsmidler (som acesulfam-K, aspartam, stevia) noen kalorier og øker ikke blodsukkernivået.
Det er heller ingen bevis til dags dato for at søtningsmidler som stevia er "vanedannende" og utløser sultanfall - muligens fører til vektøkning. Eksperter påpeker imidlertid at produkter søtet med stevia noen ganger inneholder tilsatt sukker.
Du bør også være forsiktig med å innta for mye stevia. EFSA anbefaler maksimalt fire milligram steviolglykosider per kilo kroppsvekt per dag (ADI-verdi). Dette beløpet anses som trygt. Konsekvensene av en eventuell overdose er uklare.
Som hovedregel bør vi ikke innta mer enn anbefalt mengde søtningsmiddel eller maksimalt 50 gram sukker per dag. Å spise mindre søtt gjør ting også lettere for deg selv: Kroppen venner seg ikke til smaken og har derfor mindre søtsug.
Forresten: Diabetespasienter som også lider av den sjeldne stoffskifteforstyrrelsen fenylketonuri må ikke innta aspartam. Dette er fordi søtningsmidlet inneholder fenylalanin. Denne proteinbyggesteinen (aminosyren) brytes ikke ned av kroppen ved fenylketonuri, noe som resulterer i symptomer på forgiftning. Andre søtningsmidler (inkludert stevia) inneholder derimot ikke fenylalanin. De er derfor et godt alternativ i diabetesdietten for personer med fenylketonuri.
Diabetes og alkohol
Diabetespasienter bør derfor kun innta alkohol med måte og alltid i kombinasjon med et karbohydratrikt måltid. På denne måten kan hypoglykemi unngås.
Alkohol er også ugunstig for overvektige diabetikere av en annen grunn: med rundt 7.2 kilokalorier per gram har ett gram alkohol en tilsvarende høy brennverdi som fett. Dette gjør den til en ekte kaloribombe. Men overvekt øker kroppens behov for insulin på grunn av den økende insulinresistensen i cellene og har en negativ innvirkning på diabetes.
Alkohol fremmer også nerveskade (polynevropatier). Eksisterende diabetisk polynevropati kan forverres av alkoholforbruk.
Hvilke matvarer er bra for diabetikere?
Først av alt: diabetikere, som alle mennesker generelt, anbefales å spise et balansert, variert og sunt kosthold. Makronæringsstoffer som karbohydrater, fett og proteiner samt vitaminer og mineraler bør inkluderes i kosten i tilstrekkelige mengder. Mindre viktig enn lister over de såkalte "topp 10 matvarene for diabetikere" er riktig sammensetning av kostholdet – spesielt med tanke på hovednæringsstoffene.
Hvordan dette ser ut er et spørsmål om debatt blant eksperter. Generelt gjelder følgende anbefalinger for et sunt kosthold:
- 45 til 60 prosent karbohydrater
- 10 til 20 prosent proteiner (eggehviter)
- 40 gram fiber
- Maks 6 gram bordsalt
- Maks 50 gram rent sukker (glukose, sukrose)
Ernæringsfysiologer gir hver pasient passende anbefalinger. Disse kan avvike fra informasjonen ovenfor. Dette er fordi kostholdsplanen for diabetikere må ta hensyn til pasientens alder, kroppsvekt og eventuelle samtidige og sekundære sykdommer, som fedme, nyreskade eller høye blodlipidnivåer.
Nesten viktigere enn den nøyaktige prosentandelen av de ulike makronæringsstoffene er deres type og kilde. For eksempel er fullkornsprodukter mer gunstig enn hvitt melprodukter og vegetabilsk fett er sunnere enn animalsk fett.
Diabetes ernæring: karbohydrater
Karbohydrater er sukkermolekyler som er knyttet sammen for å danne mer eller mindre lange kjeder. De er svært viktige energikilder for menneskekroppen, spesielt for muskler og hjerne. Ett gram karbohydrater har omtrent fire kilokalorier.
Typen karbohydratkilde har derfor direkte innvirkning på insulinbehovet. Dette er fordi høye blodsukkernivåer, som de forårsaket av hvitt melprodukter, sjokolade, honning, søt lemonade og cola eller annen sukkerholdig mat, krever høyere mengder insulin på kort sikt for å kompensere for svingningene. Dette øker risikoen for at blodsukkernivået kommer ut av kontroll.
Hos type 1-diabetikere skjer dette hvis dosen eller tidspunktet for insulininjeksjonen ikke samsvarer nøyaktig med karbohydratinntaket. Hos type 2 diabetikere, hvis kropper fortsatt produserer noe insulin, tar det lengre tid før det overflødige sukkeret blir absorbert i cellene (langvarig hyperglykemi).
Diabetespasienter anbefales derfor å dekke karbohydratbehovet så langt det lar seg gjøre med langkjedede karbohydrater, som de som finnes i fullkornsprodukter, poteter og belgfrukter.
Diabetes diett: fett
Ettersom diabetes drastisk øker risikoen for arteriosklerose («åreforkalkning»), er det viktig å begrense kolesterolinntaket i kostholdet til diabetikere. Kolesterol finnes i alle animalske produkter som melk, smør, fløte, egg og kjøtt. Disse produktene bør derfor konsumeres med måte. I tillegg er regelmessige blodprøver av fastlegen din tilrådelig, da et forhøyet kolesterolnivå kun kan påvises ved en blodprøve.
Diabetes diett: proteiner
Eksperter anbefaler å dekke rundt 10 til 20 prosent av det daglige energibehovet med proteiner. Denne anbefalingen gjelder dersom en diabetespasient ikke viser tegn til nyreskade (diabetisk nefropati). Men hvis nyresvakhet er tilstede, må proteininntaket begrenses.
Spesielt anbefalte proteinkilder er belgfrukter (som erter, linser eller bønner), fisk og kjøtt med lite fett.
Diabetes og kanel
Ifølge noen ernæringsfysiologer er det indikasjoner på at diabetes påvirkes positivt av effekten av kanel. Kanel stimulerer stoffskiftet og kan derfor ha en positiv effekt på blodsukkerreguleringen. Eksperter diskuterer også om en viss komponent av kanel (proantocyanid) forbedrer insulinets effekt på cellene.
Også greit å vite: Kanel, eller rettere sagt kumarinen som finnes i spesielt kassiakanel, er helseskadelig i store mengder, spesielt for leveren. Det tyske forbundskontoret for risikovurdering anbefaler at en voksen som veier 60 kilo ikke bør spise mer enn to gram kanel om dagen.
Til dags dato har kanel ikke spilt noen rolle i evidensbasert ernæringsterapi for diabetes.
Frukt for diabetikere
Diabetespasienter anbefales generelt å spise nok frukt og grønt hver dag. Begge gir viktige vitaminer og mineraler samt fiber.
Avhengig av sorten inneholder frukt også varierende mengder fruktsukker (fruktose). Dette har lenge vært ansett som sunnere enn vanlig sukker. Dette er grunnen til at mange matvarer for diabetikere inneholder fruktose i stedet for konvensjonelt sukker. Det samme gjelder mange "normale" produkter (for ikke-diabetikere).
Imidlertid anbefales diabetikere – akkurat som metabolsk friske mennesker – å ikke gi kroppen for mye fruktose. Dette kan ha en negativ effekt på helsen: Ifølge studier fremmer et høyt fruktoseinntak for eksempel fedme og øker potensielt blodlipidnivået.
