Luftinnstrømning i lungene og luftutstrømning fra lungene er gruppert under begrepet ventilasjon eller lufting. Ventilasjon brukes til gassutveksling i lungene, og alveolene frigjør molekylær oksygen inn blod og absorberer hovedsakelig karbon dioksid fra blodet. Det absorberte gassformet karbon dioksid pustes ut fra lungene med luftstrømmen og slippes ut i miljøet.
Hva er ventilasjon?
Luftstrøm inn i lungene og luftstrøm ut av lungene kalles samlet ventilasjon eller lufting. Ventilasjon er betegnelsen som brukes til å oppsummere tilstrømningen av luft til lungene og utstrømningen av luft fra lungene. Den nødvendige gassutvekslingen skjer i alveolene, luftsekkene i lungene. Noe av det molekylære oksygen inhalert tas opp og oppløses av karbon dioksidrikt blod i kapillærene rundt alveolene, mens noen av karbondioksid oppløst i blodet diffunderer inn i alveolene og slippes ut i miljøet med utånding. Alveolene bytter karbondioksid, som allerede brukes av cellene for energi, for oksygen. De karbondioksid blir produsert under cellens energiproduksjonsprosess. I en flerstegs forbrenningsprosess av karbohydrater, katalytisk kontrollert av enzymer (cellulær respirasjon), er de viktigste avfallsproduktene Vann og karbondioksid. Den delen av luftstrømmen som kommer direkte inn i alveolene kalles alveolær ventilasjon. Den delen av inspirert luft som ikke deltar direkte i gassutveksling fordi den fyller støtteorganer som luftrør og bronkier, kalles død romventilasjon. Ventilasjon med død rom utgjør i underkant av en tredjedel av totalen volum luft innåndet med et normalt pust (pustevolum).
Funksjon og oppgave
Hovedfunksjonen til ventilasjon er å gi molekylært oksygen for cellulær respirasjon og å transportere karbondioksid som er igjen fra mobil respirasjon ut av kroppen. Ventilasjon har dermed en klar støttefunksjon for cellulær respirasjon. Dette gjelder ikke bare alveolær ventilasjon, men også ventilasjon med død rom. Anatomisk inkluderer det døde rommet ikke bare bronkiene og luftrøret, men også nese- og svelghulen. Som en del av ventilasjonen utfører det døde rommet viktige funksjoner som å filtrere ut faste partikler (støv) og til en viss grad patogen bakterier i nese. Luften beregnet for gassutveksling blir tidligere varmet opp til kroppstemperatur eller avkjølt, avhengig av omgivelsestemperaturen, og den inhalerte luften er mettet med Vann damp slik at 100% relativ fuktighet oppnås. Luften som kommer inn i alveolene er allerede optimalt betinget slik at best mulig gassutveksling kan finne sted. En annen oppgave med ventilasjon er å lufte hele luftveiene. Under lav fysisk aktivitet eller når sengen ligger, er det lite behov for ventilasjon, slik at berørte personer vanligvis puster veldig grunt, og når de ligger på siden i forbindelse med grunne puste, ikke alle hjørner av lungene og det døde rommet er ventilert. Dette favoriserer bakteriell opphopning og vekst, slik at ventilasjon ikke lenger kan utføre sin rensefunksjon. Dermed er ventilasjonsbeskyttelsesfunksjonen begrenset. Målrettet respiratorisk gymnastikk kan gi lindring i slike tilfeller. Hvis pasienten er i seng, er det tilrådelig å endre stilling fra tid til annen for å gjentatte ganger ventilere andre lunger. Ufrivillig ventilasjon styres hovedsakelig av respirasjonssenteret i [[medulla oblongata [[. Medulla oblongata ligger mellom mellomhjernen (mesencephalon) og ryggmarg. I tillegg til åndedrettssenteret er andre kontrollsentre lokalisert der. I tillegg til å bli kontrollert av åndedrettssenteret, kan ventilasjonen også styres bevisst, ved åndedrettsfrekvens og åndedrettsvern volum.
Sykdommer og plager
Funksjonell ventilasjon er viktig for menneskers overlevelse. Suspensjon av puste fører til alvorlige problemer på grunn av mangel på oksygentilførsel (hypoksi) etter bare noen få minutter. Det er mange kjente organiske sykdommer som gjør puste vanskelig selv om det nevrale kontrollsenteret er helt intakt. En vanlig årsak til pustevansker er bronkitt astma, som utløses av en overreaksjon av immunsystem til visse stoffer og i ekstreme tilfeller kan føre til spasmer og kvelning. akutt hjerte sykdom assosiert med hjertesvikt kan også forårsake Lungeødem med Vann retensjon i lungene, som kan føre til nedsatt ventilasjon og til og med luftveiene. I kronisk bronkitt or lungebetennelse, det er pustevansker forårsaket av de syke luftveiene. Hvis blod blodpropper (tromber) har dannet seg et sted i kroppen og kan bæres videre med blodstrømmen, en lungesykdom emboli kan oppstå så snart tromben blir satt inn i en arterien forsyne lungene og blokkerer den. Hvis det er en okklusjon av en arterien som leverer en stor del av lungeden emboli kan fort bli livstruende. Endret og unormal ventilasjon kan også være forårsaket av sykdommer i andre organer. I tilfelle patologisk anemi, oksygentransport er svekket, noe som kan forårsake kortpustethet på grunn av alvorlig karbondioksid konsentrasjon. Lignende symptomer kan oppstå i tilfelle alvorlige hyperglykemi på grunn av type I diabetes. Vanligvis fører dette til utdypet pust uten pause på grunn av blodets surhet, som også er kjent som kyssing -munn puster. Slag eller hjerne betennelse (encefalitt) Eller nervesystemet lidelser forårsaket av medisiner, nevrotoksiner, eller ofte av intenst psykologisk trykk, kan forårsake merkbare pustemønstre, inkludert gisp. Å gispe er ofte et advarselssignal og kan innvarsle forestående åndedrettssvikt.
