Diagnose
Diagnosen av fistler som er koblet til hudoverflaten er i noen tilfeller en enkel blikkdiagnose når fistel utgangen er synlig. EN fistel passering gjennom huden kan palperes som en hard streng. Anal fistler vurderes ved en digital-rektal undersøkelse (palpasjon av rektum).
Under den videre undersøkelsen, anal fistel blir undersøkt hvis mulig. En tynn sonde settes inn i kanalen for å følge fistelens forløp. Interne fistler hvis utgangspunkt ikke er synlig, må diagnostiseres ved hjelp av bildebehandlingsteknikker. Avhengig av sted, ultralyd eller CT (computertomografi) brukes til dette formålet. I noen tilfeller er et speilbilde av orgelet også nødvendig.
Terapi
Fistler mellom tarmen og blære eller skjeden må alltid behandles kirurgisk. Analfistler opereres også i de fleste tilfeller på grunn av faren for abscesser. Under operasjonen skrapes eller deles fistlene.
Noen ganger er et kunstig tarmuttak midlertidig nødvendig. I noen tilfeller behandles analfistler også av en suturdrenering. I denne prosedyren trekkes en tråd gjennom fistelkanalen og forblir der i flere uker eller måneder.
Dette holder fistelen åpen og forhindrer således opphopning av sekresjon eller fremmer drenering av sekresjon. Fistler med tilhørende betennelse blir i tillegg behandlet med antibiotika. Spesielt for Crohns sykdom pasienter, der ofte fistler forekommer, anbefales konservativ behandling.
Her administreres medisiner som undertrykker immunsystem. En tidlig gevinst i terapi er uansett viktig for å forhindre ytterligere forgrening av fistelen. Tarmfistler leges ikke av seg selv.
På grunn av de medfølgende symptomene, som f.eks feber eller utmattelse, bør legen alltid konsulteres. Denne legen kan identifisere og behandle årsaken, for eksempel en betennelse. Hvis en slik betennelse ikke blir behandlet, kan ikke fistelen gro. Det anbefales ikke å bruke hjemmemedisiner alene for å behandle en fistel i tarmen.
