Er e-sigaretter skadelige eller ikke?
Dagens studiesituasjon er fortsatt for sparsom til å kunne vurdere nøyaktig hvor helseskadelig e-sigaretter er. Spesielt er det ennå ikke mulig å si med sikkerhet hvilke langsiktige skader forbruket av e-sigaretter kan ha på helsen. Produktene har ikke vært på markedet lenge nok til det.
Men de er ikke ufarlige – forskere og eksperter er allerede enige om dette.
Giftig damp
De fleste væsker inneholder nikotin, som skader hjerte, hjerne og lunger. Det fremmer også utviklingen av kreft. Selv om alkaloidet er begrenset til 20 milligram per milliliter som flytende tilsetningsstoff i Tyskland, endrer ikke dette på helseskadelige effekter.
Forskere tilskriver ytterligere helseskader forårsaket av e-sigaretter til kjemikalier som glyserin og propylenglykol. Som mattilsetningsstoffer E 1520 og E 422 er disse ufarlige. Under varme danner de imidlertid aldehyder som formaldehyd og akrolein, som er giftige i høyere konsentrasjoner.
Det betyr at selv e-sigaretter uten nikotin ikke er ufarlige.
Når det gjelder oksidativt stress, betennelse og endotelfunksjon, kan de til og med være mer skadelige enn e-sigaretter med nikotin.
E-sigaretter – fysiske konsekvenser
E-sigaretter har flere skadelige effekter på kroppen:
Effekter på luftveiene
Nikotin fra e-sigaretter har også langtidseffekter på lungene. Det svekker selvrensingen av luftveiene. Som et resultat kan det også oppstå en hoste som er typisk for røykere ved bruk av e-sigaretter: Slik prøver lungene å kvitte seg med forurensningene som samler seg.
Vaping skader også lungene, ifølge en 3-årig amerikansk longitudinell studie. Sammenlignet med ikke-røykere har e-sigarettbrukere 1.3 ganger høyere risiko for luftveissykdommer som kronisk bronkitt, astma, emfysem og KOLS. Dette gjaldt også brukere som ikke tidligere hadde røykt.
For sigarettbrukere var imidlertid risikoen 2.6 ganger høyere enn for ikke-røykere og var derfor dobbelt så høy.
Effekter på hjerte og blodårer
Selv en enkelt vapingepisode (engangsbruk av en e-sigarett) er nok til å øke hjertefrekvensen, gjøre arteriene stivere og svekke funksjonen til endotelet. Sistnevnte er cellelaget på innsiden av blodårene som er ansvarlig for deres utvidelse og innsnevring og kontrollerer også betennelses- og blodproppprosesser.
I følge nyere studier øker forbruket av e-sigaretter risikoen for
- hjerteinfarkt (med rundt en tredjedel),
- koronar hjertesykdom (med rundt en fjerdedel) samt for
- slag og
- vaskulære okklusjoner.
E-sigaretter og kreft
E-sigaretter fremmer hudproblemer og allergier
Siden damp har egenskapen til å tiltrekke seg vannmolekyler i miljøet, kan e-sigaretter forårsake hudproblemer som tørr flassing eller rødhet og tørke ut munnen. Ingrediensene i væskene kan også utløse allergier.
Dødsfall i USA
I USA har det forekommet mange uforklarlige lungesykdommer og til og med dødsfall etter inntak av e-sigaretter.
Vitamin E-acetat – en oljeaktig væske hentet fra vitamin E som kan være farlig når den fordampes på grunn av sin molekylære struktur – antas å være årsaken. Produkter som inneholder den berusende cannabisaktive ingrediensen THC skal også ha spilt en rolle.
Er e-sigaretter sunnere enn tobakkssigaretter?
Mange røykere håper å redusere helserisikoen ved å bytte til e-sigaretter. Faktisk er det bare konvensjonelle sigaretter som brenner tobakk. Røyken inneholder en rekke kreftfremkallende, giftige stoffer som utgjør en risiko for sykdom og død.
Disse finnes ikke med e-sigaretter. Væsken fordamper ved lavere temperaturer, så det utvikles ingen forurensende stoffer. Dette er grunnen til at eksperter anser e-sigaretter som "sannsynligvis mindre skadelige" enn vanlige tobakksigaretter - men dette gjelder bare risikoen for kreft.
Imidlertid inneholder dampen deres nok andre farlige stoffer som kan skade kroppen.
E-sigaretter er også vanedannende!
Hjelper e-sigaretter deg å slutte å røyke?
Muligens ja – i hvert fall i utgangspunktet. I en britisk studie publisert i begynnelsen av 2019 var 18 % av testpersonene som hadde blitt røykfrie med e-sigaretter fortsatt «avholdende» etter ett år, sammenlignet med bare 9 % av brukerne av nikotinerstatningsprodukter (plaster, tygging). tyggegummi, etc.).
Imidlertid anbefaler Federal Center for Health Education "ikke e-sigaretter som et middel for å slutte å røyke". Spesielt når noen prøver å slutte å røyke ved hjelp av nikotinholdige væsker, gjenstår den grunnleggende nikotinavhengigheten.
Vanene knyttet til røyking endres heller ikke. Det er derfor stor sannsynlighet for å gå tilbake til vanlige sigaretter.
Er e-sigaretter inngangsporten til røyking for unge mennesker?
Flytende fordampere er populære blant unge mennesker. Leger advarer om at e-sigaretter kan bli et nytt "gateway-stoff", siden de er enkle å konsumere og hekter unge mennesker tidlig. I tillegg tyder en amerikansk studie på at de fruktige og søte smakene til væskene er spesielt attraktive for unge mennesker.
Av denne grunn trådte en ny ungdomsbeskyttelseslov i kraft i Tyskland i 2016, som forbyr salg av e-sigaretter til unge under 18 år. Det gjenstår imidlertid å se om e-sigaretter faktisk oppfordrer unge til å røyke mer. Tross alt, ifølge noen forskere, hvorfor skulle noen som er vant til søte smaker bytte til bitre tobakkssigaretter?
E-sigaretter og graviditet
Det anses som sikkert at unge mødre kan overføre nikotin til barna via morsmelk. Om de også overfører de skadelige stoffene i nikotinfrie væsker fra e-sigaretter til barnet via amming er foreløpig ikke avklart. Men skal du være på den sikre siden bør du unngå e-sigaretter under graviditet og amming.
Er passiv vaping også skadelig?
E-sigaretter er usunt – selv om du ikke damper selv. Det finnes knapt noen (meningsfulle) studier om emnet "passiv vaping". En studie fra det bayerske statskontoret for helse og mattrygghet viste imidlertid at kreftfremkallende og allergifremkallende partikler kunne oppdages i luften i et rom der e-sigaretter ble fordampet i to timer.
For astmatikere kan "passiv vaping" forverre symptomene og muligens utløse angrep hvis de inhalerer dampen fra e-sigaretter.
Langvarig innånding av e-sigarettdamp øker risikoen, spesielt for barn og gravide.
Hvordan fungerer e-sigaretter?
Det finnes forskjellige typer e-sigaretter som noen ganger ser mer eller mindre ut som "ekte" sigaretter. Men bortsett fra utseendet deres fungerer de alle på lignende måte: inne i kroppen er det en tank som brukeren fyller væsken i, samt en batteridrevet fordamper. Dette er et varmeelement som varmer opp væsken og fordamper den.
Ingredienser til e-sigaretter
Avhengig av sammensetningen inneholder væsken for e-sigaretter forskjellige ingredienser. Bærerstoffet er vanligvis propylenglykol eller glyserin. Disse to stoffene anses som trygge som mattilsetningsstoffer (E1520 og E422). Ved oppvarming kan det imidlertid dannes formaldehyd og akrolein, som er giftige i høyere konsentrasjoner.
Nikotin tilsettes ofte til væsken, noen ganger ikke. Smaker tilsettes noen væsker, for eksempel eple, kanel eller vanilje. Selv om alle ingrediensene må merkes i EU, kan mange stoffer ganske enkelt behandles som «smaker» uten en mer detaljert beskrivelse av hva som skjuler seg bak dem.
Giftige ingredienser i væsker
- Nikkel
- sølv
- aluminium
- Diacetyl og pentandion (begge kan forårsake bronkial betennelse, f.eks. den såkalte popcorn-lungen)
Forskjellen mellom e-sigaretter og tobakksvarmer
I tillegg til e-sigaretter finnes det også såkalte tobakksvarmer. Begge ser like ut, men driftsprinsippet deres er forskjellig: en væske varmes opp og fordampes i en e-sigarett. Noen ganger inneholder den nikotin, men ingen tobakk. Brukeren setter en tobakkspinne inn i en tobakksvarmer og varmer den opp.
Begge produktene har én ting til felles: til dags dato har det bare vært noen få uavhengige studier på risikopotensialet. Det kan bare antas at verken tobakkvarmere eller e-sigaretter er sunt på kort og fremfor alt lang sikt.
