Introduksjon
Vedlegget er begynnelsen på kolon, som begynner blindt i høyre underliv. Vedlegget er ganske kort hos mennesker og måler bare ca 10 cm. Ved siden av den tynntarm og tykktarmen er koblet sammen.
Blindenden smelter sammen i en smal haleformet forlengelse, det såkalte vedlegget. Dette lille vedlegget blir ofte feilaktig kalt tillegget i daglig tale. Funksjonen til vedlegget er på ingen måte begrenset til fordøyelsen. Det spiller også en viktig rolle i tarmen immunsystem.
Oppgaver for fordøyelsen
For fordøyelsen er tillegget av liten betydning sammenlignet med de andre delene av tarmen. Næringsstoffene fra maten var allerede absorbert i tynntarm foran den. I tyktarmen er hovedoppgaven reabsorpsjon av vann fra avføringen og dens fortykning.
Samtidig, elektrolytter, Spesielt natrium og kalium, blir også absorbert av kroppen. Siden vedlegget er mye større i planteetere, antas det at vedlegget spiller en fremtredende rolle i fordøyelsen av fiberrik mat. Disse ellers ufordøyelige matvarekomponentene, som cellulose, brytes ned av bakterie og gjort brukbar for kroppen.
Videre produserer tykktarmen slim for å lette transporten av den siste maten. Denne transporten støttes videre av tarmbevegelsene. I motsetning til tynntarm, er hele tykktarmen, inkludert vedlegget, kolonisert av et stort antall bakterie. Disse bakterie spalt de siste matrester som ikke kunne brukes av kroppen, noe som kan føre til gassdannelse.
Oppgaver for immunforsvaret
Vedlegget og spesielt dets vedlegg er ispedd lymfevev hvis hovedfunksjon er å forsvare immunsystem. De er derfor verger mellom tykktarmen kolon kolonisert av bakterier og den sterile tynntarmen. Vedlegget kalles også "tarm mandel" fordi det er så rikt ispedd lymfevev.
Dette lymfevevet kalles også tarmassosiert lymfevev og oppfyller viktige oppgaver. For det første produserer den en antistoffsekresjon som beskytter tarmen slimhinne fra mikroorganismer ved å krysse dem med hverandre. Dette forhindrer at disse mikroorganismene fester seg til tarmcellene og trenger inn i dem.
Videre tarmen slimhinne inneholder såkalte M-celler, som transporterer antigener fra tarminnholdet til cellene i vår immunsystem. Dette muliggjør en immunrespons i kroppen vår, som er veldig spesielt rettet mot patogenene. Et ytterligere aspekt av vedlegget er muligens en reservoarfunksjon for tarmbakterier, slik at en sunn tarmflora kan gjenopprettes raskere etter tarmsykdommer.
Opprinnelig funksjon av vedlegget
Som allerede nevnt er vedlegget forskjellig uttalt hos forskjellige dyr. I rovdyr er det knapt utviklet og også hos mennesker, som er altetende, er vedlegget ganske lite. I planteetere er den derimot veldig godt utviklet og har stor kapasitet, spesielt i planteetere som ikke kan drøfte.
Drøvtygging er viktig for fordøyelsen av plantefibre. I planteetere som ikke kan drøfte, må disse plantefibrene brytes ned i vedlegget slik at dyret kan absorbere og bruke dem. Disse dyrene danner deretter et slags gjæringskammer der maten gjæres og bearbeides.
Et av dyrene som denne prosessen er viktig i, er hesten. Mennesket er ikke avhengig av fordøyelsen av fiberrik mat for matforsyningen, men henter sin energi fra andre matkilder som er lettere å fordøye og er tilgjengelige for kroppen med mindre energiforbruk. Derfor er han ikke avhengig av vedlegget.
I løpet av evolusjonen og på grunn av endringer i det menneskelige kosthold, vedlegget var ikke lenger anstrengt. Som et resultat av dette har vedlegget gått tilbake eller ikke utviklet seg over tid. Denne evolusjonsprosessen er en normal tilpasningsprosess og kan også observeres i andre organer eller deler av kroppen.
Dermed halebenet er rest av en hale. I tillegg til fordøyelsen av fiberrike plantekomponenter, som mennesker knapt kan fordøye i dag, har spesielt appendiksvedlegget fortsatt en rolle i immunforsvaret. Vedlegget har fortsatt denne rollen i dag.
Imidlertid kan denne funksjonen kompenseres av kroppen hvis vedlegget er fjernet etter en betennelse. Dette er fordi det også er celler i immunsystemet i de andre delene av tarmen. Imidlertid er mennesker i den vestlige verden i dag knapt utsatt for farlige tarmsykdommer. Det kan tenkes at lymfevevet i vedlegget er av stor betydning for å bekjempe en slik sykdom.
