Nyre

Ord

Nyrebeger, nyrepol, nyrebekken, renal hilus, vandrende nyre, cortex, nyremarg, nefron, primærurin, betennelse i nyrebekkenet Medisinsk: Ren

Anatomi av nyrene

Nyren, som hver person normalt har to av, er omtrent bønneformet. Hver nyre veier ca. 120-200 g, og den høyre nyren er generelt mindre og lettere enn den venstre. For å orientere nyren beskriver legen en øvre og en nedre nyrepol (øvre og nedre ende av nyren), en fremre og bakre overflate av nyren, og en medial (dvs. vendt mot midten av kroppen) og en lateral (ytterkant.

Ved den mediale (indre) kanten av nyren er det en fordypning, den såkalte renal hilius. Dette er hvor blod fartøy nå og forlate nyren. De nyrebekken ligger også her, hvorfra urinen kommer inn i blære via urinleder.

Nyren er dekket av en tøff kapsel av bindevev (capsula fibrosa). Under den ligger et fettlag, capsula adiposa, som tjener til å beskytte nyrene ved å absorbere støt og vibrasjoner. I tilfeller av alvorlig avmagring (som f.eks anoreksi), kan dette fettlaget være helt fraværende, noe som gjør at nyren endrer posisjon på grunn av manglende støtte (såkalt vandrende nyre).

Posisjonen til nyrene endres med kroppens posisjon og under puste: ved stående er derfor nyrene lavere enn ved liggende og ved innpust er de lavere enn ved utpust. På grunn av plassen okkupert av leveren (hepar), høyre nyre er plassert litt lavere enn venstre. Hver nyre har sin egen arterien (A. renalis), som stammer fra aortaOg blodåre (V. renalis), som bærer blod til lavere vena cava.

Nyrearteriene forsyner også binyrene, urinleder og fettkapsel med næringsstoffer og oksygen. Før du går inn i renal hilus, hver nyre arterien deler seg i 2 – 3 grener. Det er ikke uvanlig å finne ytterligere nyre fartøy, men disse har ingen sykdomsverdi.

Likevel kunnskap om slike uvanlige blod strømningsforhold, f.eks. under operasjoner, kan være viktige.

  • Nyre marg
  • Bark i nyrene
  • Nyrearterie
  • Renal vene
  • Ureter (Ureter)
  • Nyrekapsel
  • Nyrekreft
  • Nyrebekken

Nyren er delt inn i: De kan tydelig skilles i farge og struktur. 1. nyremedulla (medulla renalis): Nyremargen består av ca.

12 – 15 koniske pyramider, hvis basis peker mot overflaten av nyren, mens spissen (papilla) projiserer inn i calices av nyrebekken. Det er flere åpninger i papilla hvorigjennom urinen kommer inn i nyrebekken. 2. nyrebark (Cortex renalis): Nyrebarken strekker seg over bunnen av marvpyramidene.

På langsgående snitt virker overflaten søyleformet (såkalte Bertinis søyler). En medullær pyramide med tilhørende kortikalt lag danner en nyrelapp, som er tilnærmet kileformet. Den grunnleggende enheten i nyren er nefronet.

Den består av: som kan deles inn i forskjellige deler av nyren. Totalt har hver person omtrent 2 millioner nefroner! 1. nyrelegemet (glomerulus) Nyrelegemet er en kule av det minste blodet fartøy (kapillærer), med ett innstrømmende og ett utgående kar (vaskulær pol).

Den er omgitt av en kapsel (Bowman-kapsel), som består av to blader. Et proteinfritt filtrat av blodet (primærurin) slippes ut i det interstitielle rommet, som mates inn i et kanalsystem ved urinpolen (motsatt vaskulærpolen). Veggene til kapillærene i ballen har store porer som blodet kan filtreres inn i kapselen gjennom.

Passasjen av protein hindres av fotceller (podocytter), som dekker porene med føttene som en slags sil og hindrer passasje av for store partikler. Ved karpolen er det et kontaktpunkt med urinveiene, makula densa. Det er her saltvannskonsentrasjonen i urinen måles og, avhengig av resultatet, endres blodstrømmen og dermed filtreringskapasiteten til glomerulum.

2. nyretubuli Nyretubuli kan deles inn i ulike seksjoner. Fra oppsamlingsrørene når den såkalte sekundære urinen (ca. 1.5 – 2 l pr. dag) nyrebekkenet og deretter videre via urinlederne inn i blære.

  • Renal cortex og
  • Nyremarg.
  • Nyrelegemer og
  • Nyretubuli,
  • Proksimal tubuli (hoveddel) med vridd og strukket del Cellene som fôrer denne kanalen har en sterkt foldet overflate (børstekant). Det er hjemsted for ulike enzymer, som har kanaler og porer for reabsorpsjon av vann, sukker (glukose), aminosyrer, natrium, kalium, klorid, fosfat og urinsyre. Imidlertid kan utvekslingen av stoffer også foregå forbi cellene gjennom interstitielle rom.
  • Mellomrør (overgangsstykke) med synkende og stigende del (Henle-løkke)Fôringscellene er flate og har ingen børstekant. Her blir vann reabsorbert og urin konsentrert.

    Dette oppnås ved en akkumulering av vanlig salt i det omkringliggende vevet, noe som resulterer i en utstrømning av vann fra tubuli.

  • Distal tubuli (midtseksjon) med forlenget og kronglete seksjon Den beveger seg oppover i cortex, hvor den får kontakt med macula densa ved karpolen (se ovenfor). Det er her vanlig salt reabsorberes, noe som favoriserer utslipp av vann, og kalium er utgitt. Disse prosessene styres av et hormon fra binyrene (aldosteron).
  • Tubulus reuniens (forbindelsestubulus) Dette er den siste delen av nefronet.

    Den er kronglete og kan romme flere distale tubuli. Flere tubuli ender så i et oppsamlingsrør. Alle svingete tubuliseksjoner ligger i den kortikale labyrinten, alle rette i medulla.

  • Oppsamlingsrør Nyreoppsamlingsrøret brukes til å reabsorbere vann etter behov og for å konsentrere urinen under kontroll av hormonet ADH (antidiuretisk hormon).
  • Abdominal arterie (aorta abdominalis)
  • Øvre tarmarterie (Arteria mesenterica superior)
  • Nyre
  • Nyrearterie (Ateria renalis)
  • Ovarialvene Testikelvenen (ovaricatesticular venen)
  • Ovarian artery Testicular arterie (Arteria ovaricatesticularis)
  • Nyrevene (Vena renalis)
  • Inferior vena cava (vena cava)

Nesten alle nyresvulster er såkalte nyrecellekarsinomer.

Disse ondartede svulstene (maligniteter) er relativt ufølsomme overfor kjemoterapi og kan ta et helt annet kurs. Nyre kreft er vanligvis en svulst hos den eldre pasienten (vanligvis mellom 60 og 80 år). Akutt nyresvikt (ANV) kan ha ulike årsaker, f.eks

akutt glomerulonefrittskade på blodårene i nyrene (f.eks vaskulitt), giftstoffer osv. Det utvikler seg ofte etter alvorlige skader, operasjoner, sjokk eller sepsis. I sammenheng med multiorgansvikt har den en spesielt dårlig prognose. Hvis en arterien (trombose or emboli) eller grenen er blokkert, f.eks. av en blodpropp, oppstår et nyreinfarkt (vevstap) i forsyningsområdet, noe som betyr at vevet i nyren som ikke lenger forsynes med blod dør.