Avgiftsplan for leger

Definisjon

Gebührenordnung für Ärzte, kort sagt GOÄ, regulerer gebyrene for medisinske tjenester som ikke faller inn under medisinsk behandling som tilbys av SHI-godkjente leger. Dette betyr at GOÄ ikke gjelder fakturering av medisinske tjenester for pasienter som er medlemmer av loven Helse forsikring (SHI-pasienter). For pasienter med lovpålagt Helse forsikring, gjelder den såkalte ensartede vurderingsstandarden (EBM).

GOÄ regulerer imidlertid avgiftene til privatforsikrede pasienter. I tillegg legetjenester for pasienter med lovpålagt Helse forsikring som ikke dekkes av helseforsikringsselskapet, såkalte individuelle helsetjenester, kort IGEL, faktureres via GOÄ. Leger som jobber i Tyskland har ikke lov til å belaste individuelle avgifter for de medisinske tjenestene de tilbyr privatforsikrede pasienter, men er veldig presist bundet av GOÄ til visse faktureringstall.

Hvordan beregnes tallene?

Hvilket beløp som kan belastes for hvilken medisinsk tjeneste som bestemmes av flere variabler. For det første defineres tjenesten som skal faktureres ved hjelp av et nummer. Dette sifferet tilsvarer en fast verdi i Euro, den såkalte basisavgiften.

I tillegg til dette tallet spiller avgiftssatsen også en rolle. Avhengig av hvor (tidkrevende) den medisinske tjenesten er, kan en enkel til 3.5 ganger gebyrsats beregnes. Dette betyr at Euro-beløpet definert av den respektive figuren kan multipliseres med et tall mellom 1 og 3.5.

Gjennomsnittlig avgiftssats er 2.3. Hvis det er en medisinsk tjeneste med innsats under gjennomsnittet, reduseres avgiftssatsen. Hvis tjenesten krever innsats over gjennomsnittet, økes avgiftssatsen opp til 3.5. Hvis gebyrsatsen overstiger gjennomsnittet på 2.3, må fakturaen utstedt av legen vise årsaken til gebyrsatsen over gjennomsnittet.

I tillegg til antall og gebyrsatsen, er det en tredje variabel i GOÄ, brevet. Bokstaver står for tillegg. For eksempel står bokstaven C for tilleggsavgift for tjenester som leveres mellom kl. 10 og 6. Tilleggsgebyrer kan bare faktureres til den enkle satsen, dvs. de blir ikke revurdert på grunnlag av utført arbeid. Gebyret som skal betales for en medisinsk tjeneste som utføres, består således av antall, gebyrsatsen og tilleggsavgiften.