Hode hår refererer til håret på hode i motsetning til resten av håret på kroppen. Mennesket hår er mellom 0.05 og 0.07 millimeter tykk, selv om det er mindre individuelle, men også opprinnelsesrelaterte forskjeller. Tykkelsen på hår avtar med økende alder.
Hormonet balansere har også en negativ innflytelse. Det er også noen forskjeller i antall hår på håret hode når man sammenligner forskjellige land. Europeere har omtrent 121,000 hodehår, som er fordelt på 226 hår per kvadratcentimeter.
Asiater har for eksempel rundt 89,000 100 hår, men ofte tykkere hår. I følge dette har etnisitet og også alder innflytelse på antall hår. Hver dag mister en person omtrent XNUMX hår om dagen, noe som anses som normalt.
FARGE
Blond, brun, rød, svart eller til og med grå, mange forskjellige hårfarger er mulige hos mennesker! Hvilken hårfarge som endelig dannes, avhenger blant annet av gener og melanin innhold i hårets celler. melanin er et fargepigment som produseres av visse celler, melanocyttene.
Det er også ansvarlig for fargen på årehinnen og huden generelt. Pigmentet melanin er delt inn i to forskjellige fargestoffer. Det brunsvarte fargestoffet er eumelanin.
Dette kan skilles veldig godt fra den lysere gul-rødlige pheomelanin. Hudfargen av en person bestemmes av gener så vel som forholdet mellom eumelanin og phaeomelanin. For eksempel har personer med lysere hud og rødlig skinnende hår et høyere innhold av pheomelanin. I tillegg til rød hårfarge er phaeomelanin også ansvarlig for lysblonde og blonde hårtyper
Vekst
Veksten av hår bestemmes av gener. De bestemmer levetiden, strukturen og vekstsyklusen til hodet på håret. Veksten er basert på hårpærer, hvis kjerne ligger i håret papilla.
Hårets vekst foregår i 3 faser. Anagenfasen er den tiden håret vokser mye. Hårcellene deler seg veldig raskt og danner dermed mye nytt hårstoff, keratinet.
På hodet er det vanligvis 80 til 90 prosent av alt hår. Årene vokser med 0.4 millimeter per dag, noe som til slutt legger opp til en centimeter per måned. Hårcellene forblir i denne aktive tilstanden i omtrent tre til syv år.
Denne perioden varierer fra person til person, ettersom hårets levetid er genetisk bestemt. Men håret vokser ikke uendelig, og etter den nevnte tidsperioden går det inn i en overgangsfase. I denne fasen, kalt catagen fase, er det omtrent tre prosent av hårene på hodet.
Noen endrede prosesser finner sted i hårroten, noe som betyr at hårroten får mindre næring og blir stadig mer keratinisert. Denne fasen varer omtrent fire uker. Etterpå går hårene over i telogenfasen.
I perioden på omtrent to til fire måneder ligger omtrent 15 prosent av håret. Festingen av håret blir enda løsere. Tross alt kan til og med lett stress som kaming eller vask føre til at håret faller ut.
Hår og hårrot er skilt fra hverandre. På bakgrunn av roten kan man derfor estimere i hvilken fase håret er i. Denne kunnskapen kan være spesielt viktig hvis sykdommer som f.eks. håravfall er tilstede. Her kan en patologisk akselerasjon av hårsyklusen være årsaken til økt håravfall.
