Som en del av gangsyklusen, holdningen bein fase er en viktig komponent i bevegelse. Nedskrivninger kan redusere livskvaliteten betydelig.
Hva er holdningsfasen?
Som en del av gangsyklusen, holdningen bein fase er en viktig komponent i bevegelse. En gangsyklus er sammensatt av en holdning bein fase og et svingbeinsfase av et ben. Det begynner og slutter når hælen berører bakken. Holdningsfasen representerer den delen der foten kommer i kontakt med bakken og musklene driver kroppen. Den er delt inn i 5 underfaser i ganganalyse, med den første og siste er veldig kort og hver representerer overgangen fra eller til svingbenfasen. Disse øyeblikkene kalles også dobbeltbelastningsfaser, for da er begge føttene i kontakt med bakken samtidig. Først når hælen bakken uten vektbæring etterfulgt av vektbæring med fotsålen som kommer i kontakt med bakken. I den midterste holdningsfasen er foten omtrent under kroppens tyngdepunkt, og hele kroppsvekten virker på beinet. Fra denne posisjonen transporteres kroppen videre fremover via en forlengelse i hofteleddet for å endelig starte den påfølgende svingbenfasen ved å løfte hælen. Ved normal ganghastighet gjør kalvemuskulaturen hovedarbeidet med å drive kroppen. Rullende bevegelse foregår på foten, synkron med kroppens foroverskift.
Funksjon og oppgave
Holdningsfasen er en viktig del av fremoverbevegelsen og dermed mobiliteten til en person. Framdriften av hele kroppen skjer i denne perioden, mens i svingbenfasen bare det frie beinet blir transportert fremover. Ulike mekanismer er i stand til å tilpasse bevegelsesprosessen til forskjellige behov og forhold. Ved normal gange er fasene tidsbestemt på en slik måte at belastningen på skjøter holdes så lavt som mulig i veltefasen, og vertikale bevegelser minimeres. Kontrollen via kneledd er primært ansvarlig for dette. I vektoverføringsfasen er den fremdeles tydelig bøyd for å kunne absorbere den innkommende lasten godt. Full forlengelse oppnås ikke før lasten er tatt helt på. En akselerasjon av bevegelsessekvensen fører til at den første fasen i økende grad hoppes over. Foten berører seg i midten og umiddelbart med bakkekontakten skjer vektoverføringen. Dette skyldes også det faktum at i rennende det er en flyfase, og når den ene foten lander, er det andre beinet fortsatt helt i luften. Turgåing er forskjellig fra dette. Raskere bevegelse betyr også at leggmusklene ikke lenger gjør fremdriften alene, men støttes i økende grad av hofteforlengerne. Denne sammenkoblede aktiviteten til de to muskelgruppene er spesielt sterk når rennende opp en bakke, for eksempel. Funksjonelle forskjeller vises i bevegelsessekvensen, avhengig av om den er nedoverbakke eller oppoverbakke. Når du går oppoverbakke, forfot snarere enn at hælen plasseres på først, mens når du går nedoverbakke, blir hælbelastningen vektlagt og denne fasen forlenges. Vektoverføring skjer nå før fotsålen når bakken. For et rundt og rytmisk gangmønster er tidspunktet for bevegelsene til begge bena og den koordinerende korrekte utførelsen spesielt viktig.
Sykdommer og klager
Alle skader og sykdommer i beinområdet som forårsaker ustabilitet eller er ledsaget av smerte som øker når du tråkker, har en negativ effekt på ytelsen til holdningsfasen. I hovedsak endres gangrytmen når et ben påvirkes. De smerte eller hvis intensivasjonen av smerter under vektbæring fører til at kontakttiden holdes så kort som mulig, så forlater beinet bakken igjen raskere enn normalt. Sammenlignet med det upåvirkede beinet, forkortes holdningsfasen og et haltende gangmønster utvikler seg. Slike gangforandringer kan være et resultat av akutte skader, for eksempel belastninger, muskelfiber tårer, menisk lesjoner eller brudd, men også av degenerative endringer i hoften eller kneledd. artrose av hofteleddet viser særlig ofte typiske gangsendringer som påvirker holdningsfasen. Dette inkluderer den såkalte vadegangen (Duchenne limp), der berørte mennesker vipper overkroppen mot det berørte benet i holdningsfasen for å redusere belastningen og unngå smerte. Det andre gangmønsteret endres i hoften artrose er det såkalte Trendelenburg-tegnet. Musklene, svekket av den sparsomme oppførselen, kan ikke lenger holde bekkenet horisontalt i stillingsbenfasen, og det vipper nedover i hvert tilfelle. Dette resulterer i et utseende som ligner en ukoordinert modellgang. Nevrologiske lidelser kan påvirke gangmønsteret som helhet og spesielt holdfasen. Nerveskader som resulterer i lammelse av musklene som er ansvarlige for vektbæring, kan føre til utilstrekkelig styrke å være tilgjengelig. Optimal funksjon av quadriceps femoris muskel er spesielt viktig, siden denne muskelen spiller hovedrollen i å holde kroppen opp mot tyngdekraften. Hvis denne muskelen er helt eller fullstendig lammet, f.eks. Som et resultat av en herniated disk, en perifer nervelesjon eller en sentral nevrologisk sykdom, kan benet ikke stabiliseres i holdningsfasen eller kan bare stabiliseres kort. Lignende mekanismer forekommer også hos eldre mennesker som lider av en generell svakhet i muskulaturen. Hemiplegia som følge av en hjerneslag fører ofte til et spastisk gangmønster der prosessene i holdningsfasen endres betydelig. Foten plasseres umiddelbart, med en komplett kneforlengelse, med forfot. Bevegelsesmønsteret endres deretter koordinat.
