Hva betaler helseforsikringsselskapet hvis du lider av husstøvallergi?
Hvis du lider av husstøvallergi, bør du sjekke med Helse forsikringsselskap for å se hvilke medisiner eller hjelpemidler er dekket av det. Dette kan variere fra Helse forsikringsselskap til helseforsikringsselskap. Som en regel, Helse forsikringsselskaper dekker alle medisiner foreskrevet av lege for husstøvallergi.
Et eksempel er antiallergika (antihistaminer). Reseptfrie medisiner dekkes ofte ikke av helseforsikring og må betales av pasienten. Når det gjelder husstøvallergi, trenger mange pasienter spesielle beskyttelsesdeksler for madrasser, dyner og puter. Disse kan også forskrives av legen som hjelpemidler og de fleste helseforsikringsselskaper vil da også refundere kostnadene. Du bør imidlertid konsultere helseforsikringsselskapet ditt på forhånd for å finne ut hvilket hjelpemidler blir betalt for og som ikke er.
Husstøvallergi hos barn
Husstøvallergi forekommer hos barn så vel som hos voksne. Symptomene er vanligvis like: kløende øynehoste, tett og ofte rennende nesehyppige nysing og hudsymptomer som rødhet eller hevelse. En allergi mot husstøvmidd utvikler seg ofte i tidlig alder, nemlig i de første 5-6 årene av livet.
Dette betyr at relativt mange barn lider av husstøvallergi, men symptomene utvikler seg noen ganger år senere, dvs. i ungdomsårene eller i voksen alder. En ubehandlet husstøvallergi kan føre til utvikling av astma. Derfor er behandling eller best mulig forebygging gjennom visse forholdsregler hjemme viktig.
Terapeutisk sett en såkalt hyposensibilisering kan vurderes spesielt for barn. (Det viktigste er imidlertid å gjøre barnets miljø så kvalerfritt som mulig. Man snakker om en "husholdningsopprydding".
Spesielt madrassen på sengen er et viktig boltslag for midd. Det er spesialbelagte madrassdeksler som forhindrer at eksem fra mider renner ut i luften. De har et spesielt belegg som kalles innkapsling.
I tillegg bør dynetrekkene vaskes regelmessig, i likhet med koselekene. Hvis de ikke kan vaskes, kan de legges i en plastpose og legges i fryseren i noen timer. Regelmessig rengjøring, spesielt våt tørking, er også viktig.
Ofte er en slik husholdningsopprydding tilstrekkelig for å redusere symptomene på det berørte barnet betydelig. Hvis symptomene vedvarer, kan de behandles med medisiner, for eksempel med antihistaminer slik som cetirizin og loratidin. Disse stoffene hemmer de allergiske symptomene.
Ulempen er at de utløser alvorlig tretthet hos noen mennesker som en bivirkning. Imidlertid er de ofte mindre effektive for husstøvallergi enn for høy feber, for eksempel. Kortison preparater brukes derfor også, for eksempel i form av nesespray.
Hvis en astma allerede eksisterer, så passende spray for luftveier burde bli brukt. Hvis ikke dette hjelper heller, kan hyposensibilisering nevnt ovenfor kan vurderes. I dette tilfellet injiseres allergenet under barnets hud omtrent hver sjette uke for å sakte vane kroppen til det.
Behandlingen varer ca 3 år, sjansene for suksess er relativt gode, men en slik terapi hjelper ikke alle berørte personer. Men det viktigste er å gjøre barnets miljø så kvalerfritt som mulig. Dette er kjent som ”husholdningsopprydding”.
Spesielt madrassen på sengen er et viktig boltslag for midd. Det er spesialbelagte madrassdeksler som forhindrer at eksem fra mider renner ut i luften. De har et spesielt belegg som kalles innkapsling.
I tillegg bør dynetrekkene vaskes regelmessig, i likhet med koselekene. Hvis de ikke kan vaskes, kan de legges i en plastpose og legges i fryseren i noen timer. Regelmessig rengjøring, spesielt våt tørking, er også viktig.
Ofte er en slik husholdningsopprydding tilstrekkelig for å redusere symptomene på det berørte barnet betydelig. Hvis symptomene vedvarer, kan de behandles med medisiner, for eksempel med antihistaminer slik som cetirizin og loratidin. Disse stoffene hemmer de allergiske symptomene.
Ulempen er at de utløser alvorlig tretthet hos noen mennesker som en bivirkning. Imidlertid er de ofte mindre effektive for husstøvallergi enn for høy feber, for eksempel. Kortison preparater brukes derfor også, for eksempel i form av nesespray.
Hvis en astma allerede eksisterer, så passende spray for luftveier burde bli brukt. Hvis ikke dette hjelper heller, kan hyposensibilisering nevnt ovenfor kan vurderes. I dette tilfellet injiseres allergenet under barnets hud omtrent hver sjette uke for å sakte vane kroppen til det. Behandlingen varer ca 6 år, sjansene for suksess er relativt gode, men en slik terapi hjelper ikke alle berørte personer.
Alle artiklene i denne serien:
