Introduksjon
De skjoldbruskkjertelen er et ca 20-60 grams lett organ som ligger under strupehode og omgir spiserøret og fartøy leverer hode. Til tross for sin lille størrelse på bare 3x2x11 cm i gjennomsnitt, er den skjoldbruskkjertelen har en viktig rolle i kroppen. De skjoldbruskkjertelen skiller ut hormoner T3 og T4, også kjent som trijodtyronin og tyroksin, gjennom en komplisert reguleringssyklus.
Disse to hormoner er avgjørende for å kontrollere metabolske prosesser i menneskekroppen. Hvis "skjoldbruskkjertelverdiene" bestemmes, betyr dette bestemmelsen av disse to hormoner. Skjoldbruskkjertelen er en hyppig utløser for ulike uspesifikke symptomer. Det store utvalget av symptomer viser hvor dyptgripende effektene av svingninger i skjoldbruskkjertelnivået er.
Symptomer
Symptomene avhenger av typen funksjonsfeil. Hvis skjoldbruskkjertelverdiene er for høye, snakker man om hypertyreoseeller hypertyreose. Hvis skjoldbruskkjertelverdiene er for lave, kalles det hypotyreose.
Siden symptomene er svært uspesifikke, avklares ofte andre, mer typiske sykdommer. Skjoldbruskkjerteldysfunksjon og endringer i skjoldbruskkjertelverdier er imidlertid et svært vanlig klinisk bilde, hvis diagnose nå er blitt svært enkel, slik at sykdommen vanligvis oppdages relativt raskt. Avhengig av hvilken av thyreoideahormoner vurderes, er det forskjellige referanseområder som begrenser normalområdet.
Det skal imidlertid bemerkes at hos visse pasientgrupper, som for eksempel gravide eller barn, kan det være forskjellige normalområder. Dette gjelder spesielt for det regulatoriske hormonet TSH, som skal være mellom 0.5 og 2.0 mU/L (milli enheter = tusendeler av en enhet per liter). Hos gravide, avhengig av måned, kan også verdier mellom 0.1 og 3.0 være normale.
Også hos barn anses høyere verdier noen ganger som normale. TSH er den viktigste og mest betydningsfulle markøren for skjoldbruskkjertelens funksjon. Dessverre jobber enkelte laboratorier fortsatt med utdaterte referanseverdier.
I løpet av den betydelige forbedringen i jod forsyning de siste tiårene er det gjort en justering for TSH. Mens tidligere verdier opp til 5 eller 6 ble akseptert som normale, bør disse verdiene allerede i dag anses som klart overdrevne og dermed som tegn på en funksjonell lidelse. Dessverre er det heller ikke alle leger som er oppdatert på dette.
Det er derfor helt legitimt å diskutere dette temaet med behandlende lege. Hvis TSH overskrider eller faller under normalområdet, vil thyreoideahormoner T3 (trijodtyronin) og T4 (tetrajodtyronin eller tyroksin) bestemmes vanligvis. Disse er vanligvis fastslått som gratis (dvs. ikke bundet til transport proteiner) hormoner.
Den frie T3 (fT3) bør være mellom 2.6 og 5.1 pg/ml (billiondeler av et gram per milliliter) og fT4 mellom 10 og 18 ng/L (milliarddeler av et gram per liter). Det skal imidlertid bemerkes at det i noen tilfeller brukes forskjellige enheter og at tallene for normalområdet derfor kan være forskjellige. Spesielle verdier som skjoldbruskkjertelen antistoffer bør i beste fall ikke være påviselig i det hele tatt.
Men noen friske mennesker har dem også i seg blod uten at dette har negativ effekt eller krever behandling. Hvis det oppdages for høye skjoldbruskkjertelverdier, er det første du må gjøre å holde deg i ro. Årsaken kan være en rekke mulige sykdommer, men i de fleste tilfeller er det gode behandlingstilbud tilgjengelig.
En økning i de vanlige skjoldbruskkjertelverdiene er generelt mer sannsynlig å indikere en godartet sykdom. For det første avhenger det av hvilke skjoldbruskkjertelverdier som er forhøyet. Hvis thyreoideahormoner T3 og T4 (tyroksin) er forhøyet, er skjoldbruskkjertelen overaktiv.
Skjoldbruskkjertelens regulatoriske hormon, TSH, senkes da vanligvis. Ved hypofunksjon er det i de fleste tilfeller det motsatte, det vil si at TSH økes og T3 og T4 reduseres. Grunnen til dette er at det produseres mer TSH slik at skjoldbruskkjertelen jobber mer, men den kan ikke produsere nok hormoner.
Avhengig av type dysfunksjon kan ulike sykdommer være årsaken. En hypofunksjon som oppstår i voksen alder er i de fleste tilfeller forårsaket av skjoldbruskkjertelsykdommen Hashimoto. Det behandles ved å erstatte skjoldbruskkjertelhormonene i form av tabletter som tas daglig.
I tilfelle hypertyreose, to sykdommer er vanlige. Den ene er den såkalte skjoldbruskkjertelautonomi, som kan forekomme spesielt hos eldre pasienter. Dette fører til en ukontrollert hormonproduksjon av en del av skjoldbruskkjertelen. Som terapi kan enten skjoldbruskkjertelen fjernes ved kirurgi eller en målrettet strålebehandling fra innsiden ved s.k. radiojodterapi.
Forhøyede nivåer av skjoldbruskkjertelhormon kan også indikere Graves 'sykdom. Denne sykdommen kan også forekomme hos yngre mennesker. Typiske tegn er utstående øyne.
I tillegg er spesielle skjoldbruskkjertelverdier (antistoffer) er vanligvis forhøyet, som i tillegg bestemmes i mistenkte tilfeller. Hvis Graves 'sykdom er diagnostisert, behandling med tabletter som bremser den økte skjoldbruskfunksjonen (f.eks. karbimazol) utføres vanligvis først. I mange tilfeller er sykdommen kurert etter noen måneder.
Ellers er det allerede nevnt radiojodterapi eller kirurgi forblir som terapialternativer. Symptomer på hypertyreose er generelle: rastløshet, nervøsitet, kraftig svette, økt kroppstemperatur, vekttap eller et kakektisk, dvs. avmagret utseende. I tillegg finnes det hjertearytmi, høy puls, og ev håravfall opp til skallethet.
Ikke alle symptomer trenger å være tilstede samtidig, vanligvis oppstår ikke alle. Burch-Wartofsky Score brukes til å vurdere en mulig tyreotoksisk krise. Den er ment å gi informasjon, uavhengig av de faktiske skjoldbruskkjertelverdiene, om hvorvidt det er en avsporing av skjoldbruskkjertelkontrollen.
På grunn av de komplekse sammenhengene og de mange mulige årsakene, vil legen gi pasienten råd om dette og om nødvendig bestille ytterligere undersøkelser for å fastslå årsaken til de forhøyede skjoldbruskkjertelverdiene. Neste steg er å diskutere en mulig terapi og alternativer. Eksperter på skjoldbruskkjertelsykdommer er på den ene siden nukleærmedisinske spesialister (radiologer) og på den andre siden endokrinologer (leger for hormonsykdommer).
Veien bør imidlertid først gå til fastlegen, som ved behov gir en henvisning. Den første iøynefallende verdien i en utvikling hypotyreose er vanligvis et forhøyet regulatorisk hormon (TSH). Selv om det ikke er noen symptomer ennå, kan en underfunksjon oppdages på et tidlig stadium.
Legen snakker da også om latent hypotyreose. Hvis hypotyreose er svært uttalt, reduseres ofte også skjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4 i blod. Dette er kjent som manifest hypotyreose.
I mange tilfeller er dette ledsaget av symptomer på hypotyreose slik som frysing, tretthet og vektøkning. Den vanligste årsaken er skjoldbruskkjertelsykdommen Hashimoto. I de fleste tilfeller er spesielle skjoldbruskkjertelverdier i blod er også forhøyet.
Disse er antistoffer typisk for Hashimoto, slik som TPO-antistoffer og TG-antistoffer. I sjeldne tilfeller kan hypofunksjon også vise seg i en reduksjon av TSH-verdien. Denne konstellasjonen, også kjent som sentral hypotyreose, oppstår når hypofyse er skadet, for eksempel av en betennelse hos mor etter fødselen av et barn.
De symptomer på hypotyreose forskjellig fra hypertyreose. Grovt sett danner de, symptomatisk sett, det stikk motsatte: det er mangel på driv, vektøkning, depresjon, tretthet, tørr/ru hud og langsom puls (bradykardi). I tillegg, håravfall og kuldeintoleranse kan også forekomme.
Hashimotos skjoldbruskkjertelsykdom fører vanligvis til hypofunksjon med tilsvarende reduserte nivåer av skjoldbruskkjertelhormonene T3 og T4 (tyroksin). Det regulerende hormonet i skjoldbruskkjertelen (TSH) er vanligvis forhøyet, da kroppen prøver å øke hormonproduksjonen på denne måten. Spesielt i begynnelsen av sykdommen kan det imidlertid oppstå en forbigående hyperaktivitet med økt thyreoideahormonnivå og redusert TSH.
Andre spesifikke blodverdier er avgjørende for diagnosen Hashimoto. Disse såkalte skjoldbruskkjertelantistoffene bestemmes av legen hvis han mistenker Hashimotos sykdom. Hos de fleste pasienter er disse forhøyede.
Årsakene til hypertyreose kan være forskjellige. For å forstå dem, må man først se på skjoldbruskkjertelens regulatoriske kretsløp: Hovedoppgaven til skjoldbruskkjertelen er først og fremst å produsere de to hormonene T3 og T4. Disse skilles deretter ut i kroppen (mer presist: til kroppens blodomløp). Produksjonen av T3 og T4 styres igjen av et hormon som kalles TSH.
TSH er det skjoldbruskstimulerende hormonet. Det stimulerer – som navnet antyder – skjoldbruskkjertelen. Et høyt TSH-nivå krever høy produksjon av T3 og T4.
Men hvordan oppstår høye TSH-nivåer? Dette kan oppstå naturlig, for eksempel når kroppen føler at det er for lite T3 og T4. Dette er det mest gunstige tilfellet og kan være ganske normalt i visse livssituasjoner.
Men hvis skjoldbruskkjertelverdiene er for høye, kan dette også ha andre, mer alvorlige årsaker: Man snakker for eksempel om skjoldbruskkjertelautonomi når en del av skjoldbruskkjertelen trekker seg ut av reguleringssyklusen og ikke lenger reagerer på det regulerende TSH. Dette betyr at noen kjertelceller i skjoldbruskkjertelen produserer hormoner helt av seg selv og ikke lenger høre på eksterne signaler. Som et resultat skyter T3- og T4-nivåene naturlig opp, så skjoldbruskkjertelnivåene er alt for høye.
For å motvirke overfunksjonen reduseres produksjonen av TSH til null ved refleksjon for å hindre at skjoldbruskkjertelen produserer. Ved thyreoideaautonomi, slik det skjer ved autonome adenomer, endrer dette selvsagt ikke hyperfunksjonen og høye thyreoideaverdier. Ekstremt lave TSH-verdier i laboratoriet sammen med kliniske symptomer som rastløshet og nervøsitet representerer det klassiske bildet av en overaktiv skjoldbruskkjertel, også kalt hypertyreose.
Imidlertid kan hypertyreose også ha andre årsaker: Spesielt i jod-mangelfulle områder skjedde utviklingen av enorme skjoldbruskkjertler tidligere år, hvorav noen nådde 100 ganger sin normale størrelse. I daglig tale ble dette fenomenet kalt "struma", i dag kjenner man heller begrepet "struma". Men hvordan ble det til?
Skjoldbruskkjertelen trenger jod å produsere de to hormonene T3 og T4. For å være nøyaktig 180-200 mikrogram per dag (dvs. 0.18 – 0.2 milligram) for voksne og ungdom. Selv denne lille mengden kunne ikke oppnås tidligere i mange jodfattige områder.
Som svar må skjoldbruskkjertelen øke volumet for å nå de nødvendige skjoldbruskkjertelnivåene med flere celler. Men hvis en strumapasient plutselig får mye jod, for eksempel i form av medisiner eller jodholdig kontrastmiddel, fyres alle skjoldbruskkjertelceller opp, noe som resulterer i umiddelbar hypertyreose. Av denne grunn må skjoldbruskkjertelverdiene alltid kontrolleres før kontrastmidler administreres, da ellers en potensielt livstruende metabolsk tilstand er opprettet.
I mellomtiden tilsettes jod kunstig til mange basismatvarer i Tyskland for å sikre tilstrekkelig tilførsel selv i jodmangel områder. Det beste eksemplet er jodisert bordsalt. Årsaken til ervervet hypotyreose, eller hypotyreose, er, som allerede nevnt, jodmangel.
Det er den vanligste årsaken til psykisk utviklingsforstyrrelser som kan unngås (retardasjon) hos barn over hele verden. Hvis det ikke er noen erstatning av jod, fortsetter skjoldbruskkjertelen å vokse, i håp om å produsere nok skjoldbruskkjertelhormoner med mer vev. Men selv med vekst alene kan de lave skjoldbruskkjertelverdiene ikke kompenseres på lang sikt, slik at det oppstår en mangel eller hypotyreose.
I tillegg kan skjoldbruskkjertelen være helt fraværende eller bare delvis dannet ved fødselen. Dette kan raskt bli tydelig når barnets skjoldbruskkjertelverdier er for lave. Man snakker om sekundær hypotyreose hvis det ikke er noe galt med selve skjoldbruskkjertelen, men det stimulerende hormonet TSH produseres ikke tilstrekkelig av hypofyse i hjerne. Hypertyreose og hypotyreose kan derfor smelte sammen og være gjensidig avhengige.
