Hvor nyttige er online tester
På Internett tilbys et stort antall tester for diagnostisering av histamin intoleranse. Disse inkluderer for eksempel spørreskjemaer som tilbys som selvtester. Disse spørreskjemaene kan hjelpe som en veiledning, men du bør huske på følgende: I tillegg tilbys online sett, som man direkte kan teste hjemme med en liten blod eller urinprøve enten det er intoleranse eller ikke.
Disse settene tilbys av noen ganger tvilsomme leverandører og bør derfor ikke erstatte legebesøk. På den ene siden uttalelsen av blod eller urintester er kontroversiell uansett, og man avstår heller fra å bruke dem. På den annen side er det spørsmålstegn om en liten dråpe blod eller urin er tilstrekkelig til å utføre en omfattende enzymdiagnose. Oppsummert kan det sies at tester på nettet ikke er veldig nyttige og ikke bør erstatte et legebesøk.
- Symptomene på histamin intoleranse er lik symptomene på andre sykdommer.
- Et stivt spørreskjema gjør det nesten umulig å belyse nyansene, som er viktig for å utelukke andre diagnoser.
- Et slikt spørreskjema erstatter ikke et besøk hos legen, som kan gi kvalifiserte uttalelser om årsaken til klagene i en interaktiv samtale og hans erfaring.
Hvilke tester er tilgjengelige fra apoteket?
Tilbudet om histamin intoleransetester på apotek er ganske utypisk. I beste fall kan de selge blod- eller urintester, som også kan fås på Internett. Disse testene anbefales ikke.
Et apotek er heller ikke nødvendig i fasen med å finne en diagnose, ettersom de viktigste trinnene er å føre en dagbok med ernæring og symptomer, samt en kosthold lite histamin. En farmasøyt kan selvfølgelig opptre i en rådgivende egenskap akkurat som legen og støtte endringen av kosthold.Hvis testene er angitt for a histaminintoleranse, dvs. hvis de er berettigede, kan legen fakturere pasienten til enten Helse forsikringsselskap eller en privat lege. I mange tilfeller er ingen invasiv diagnostikk nødvendig for å diagnostisere a histaminintoleranse, slik at bare konsultasjonskostnadene påløper, som også dekkes av Helse forsikringsselskap.
Blod- eller urintester på Internett kan være svært varierende i pris. Det er tester fra omtrent 30 euro, men det er ingen grense for kostnadsgrensen online. De stikkprøve innebærer å injisere en liten mengde histamin mellom hudlagene.
Etter en første kort ventetid blir hudområdet undersøkt og hudreaksjonen vurdert. En hudreaksjon med rødhet og hviler på histamin er helt normal, og derfor brukes histamin også som en positiv kontroll i andre allergistikkprøver. For å få informasjon om histaminintoleranse, venter pasienten ytterligere 50 minutter etter at hudreaksjonen har utviklet seg.
Hvis hvalingen ikke har endret seg innen den tid, kan det antas en langsommere nedbrytning av histamin. Imidlertid, den stikkprøve gir ingen informasjon om hvordan pasienten behandler histamin inntatt oralt, dvs. via munn. Siden de fleste histaminintoleranser er orale intoleranser, er imidlertid stikkprøve har bare begrenset betydning.
Histamin brytes ned med to enzymer. Den ene er diaminooksidase (DAO) og den andre histamin N-metyltransferase (HNMT). Aktiviteten til DAO kan måles i blodet, det samme kan innholdet av histamin.
Hvis aktiviteten til DAO reduseres, kan man konkludere med en histaminintoleranse. Det er også tilfeller der aktiviteten til DAO er normal, men det er et overskudd av histamin i blodet. Dette kan være tilfelle for eksempel med høy feber.
Aktiviteten til HNMT kan ikke måles i blod. For å oppdage en forstyrrelse i dette enzymet, må det utføres molekylær genetisk diagnostikk, som går utover det enkle blodprøve. Blodprøver spiller bare en mindre rolle i histaminintoleranse.
På den annen side er det fortsatt nyttig å bestemme både vitamin B6 og kobber i blodet i tilfelle en vellykket lavhistamin kosthold. Disse to stoffene er viktige for DAOs arbeid. En mangel kan derfor også være en årsak til histaminintoleranse.
Metylhistamin kan måles i urinen. Innholdet av metylhistamin er ikke bare avhengig av mengden histamin som inntas, men påvirkes også av proteinrik mat. Dette betyr at et forhøyet metylhistamininnhold også kan være tilstede i urinen hvis dietten hadde lite histamin, men høyt protein. Av dette kan det konkluderes med at urintesten neppe spiller en rolle i diagnosen histaminintoleranse, og at resultatene må kritisk gjennomgås.
